Noen ganger kan jeg være skikkelig “gææærn”… Med stor fare for å bli “overrasket” og “tatt på fersken” våger jeg meg på noen ulovligheter.. Ja…det er ikke så FRYKTELIG kriminelt da…
Det gjelder dette med å snike meg rundt og knipse bilder inne på gallerier.. Jeg har blitt tatt på fersken noen ganger og fått skikkelig kjeft!! Ikke skjønner jeg helt hvorfor egentlig, jeg er jo bare ute etter å lage litt reklame for kunstnere og galleriene. Ikke for å stjele ideer… Men jeg skjønner at jeg kan virke litt skummel på noen…
Galleriet som i dag fikk besøk av Snikende Frodith heter “Galleri Soon”. Mange artige figurer og fin kunst vi så der i dag. Noen fløy høyt…tjukke og gode…
Og noen fløy høyt og drev akrobatiske øvelser…
En kunstner som ofte har noe utstilt der er Rhino Larsen.
(Bildet av han er hentet/lånt her hos Vestby Avis-følg linken)
Jeg har skrevet om han før her på bloggen. Jeg elsker fargene hans og symbolbruken.
Hele 2. etasjen var full av hans bilder i dag 🙂
Jeg kom meg heldigvis ut av Galleri Soon uten håndjern… Og så håper jeg noen har fått lyst å kjøpe bildene hans, eller ta en tur på Galleri Soon. 🙂
Når man plutselig har klart å lage litt kreativ galskap, ved en tilfeldighet, da MÅ det bli et eget innlegg ut av det. For dette ser ganske sinnsykt ut, og veldig veldig kult spør du meg 😀
Tanken var å lage et bidrag til konkurransen til Evaswindow. Hun har jo foto-konkurranse, hvor temaet er glass. Og jeg tenkte at det var viktig å være litt kreativ. Men da jeg så resultatet av dette her, så fant jeg ut at det fortjente et eget innlegg. Jeg hadde jo laget KUNST, og ingen ville ane at det var det om jeg ikke ga det litt ekstra oppmerksomhet 😀 Så.. Evaswindow får noe annet i løpet av dagen. Ikke lov å delta med noe som ikke er anonymt så klart.
Hva har dette med glass å gjøre?
Jo.. Jeg og Anna Lena står på hver vår side av et glassvindu oppi skogen der i Ekeberg-parken. Hun trykker nese og munn mot glasset, og det er det eneste “tilgjorte”.. Null bildemanipulering her. Jeg får hennes hår, hun får mitt, og klærne i en salig blanding på kroppene våre, bare pga refleksjon 🙂
I dag har jeg kosa meg SKIKKELIG sammen med Anna Lena. Du husker henne? Fra i sommer? Bestevennen min fra barndommen.
Høres litt voldsomt ut at jeg har bedrevet klatring liksom.. Men turen opp til Ekebergparken er jammen meg litt av en klatre-tur for to jenter, hvorav den ene har KUN (sovende) medlemskap i treningsstudio, og den andre ikke har DET en gang…
Men vi kom oss da opp, og kunne nyte utsikten mens vi skravlet om alt og ingenting.
Ekebergparken er en park hvor du finner skulpturer satt opp både her og der… Når du minst venter det står det plutselig et eller annet rart foran deg. Så her får man kunst mens man får frisk luft og fine samtaler med bestisen. Ikke noe bedre enn det.
Denne figuren er kjempehøy, mye høyere enn meg til og med 😉
Denne var ny for meg. Jeg må si jeg ble litt fascinert faktisk. En vever og skjør skikkelse..En engel…Og så blandet med det GROTESKE… Må jo bli litt fascinert. Å klare å kombinere noe sånt liksom..
Og denne? Kan du se om ansiktet buler utover eller går innover i steinen?
Jeg kommer med et eget lite kunstverk senere i dag. For når kvinner klatrer til kultur og kunst kommer kreativiteten krypende 😉
I min verden er den fineste musikken uten både melodier og instrumenter. Det er den visuelle musikken. Tegnspråk-poesien og annet i den sjangeren.
I min verden er den fineste dansen uten føtter. Det er dansen som gjøres med hender, kropp og ansikt. Det er tegnspråkets dans.
Men jammen meg liker jeg litt av hvert annet også, som ikke har noenting å gjøre med tegnspråk. Det er en gruppe som lager den fineste dans med hender og bevegelser. Jeg har skikkelig sansen. Skulle gjerne laget noe sånt selv.
Og selv om vi “kjørte” svarthvitt og finsk-italiensk mafiaboss-look på julaften, så er han i aller høyeste grad både fargerik og snill.
Jeg elsker kunst med litt naivt uttrykk. Og det har han nok fått med seg. En reisende i ananas er akkurat sånn herlig naivt, og derfor helt i min smak. Kunstneren heter Inna Hansen.
Du kan lese mer om henne og kunsten hennes HER. Hun har masse flotte bilder, og jeg kunne tenkt meg å kjøpe flere.
Jeg var ute og trasket litt i går, med mobilen. Og jeg støtte på noen nye grafittier..Eller nye og nye…Men hvert fall grafittier ikke JEG har sett før. Den ene var bak et gjerde, og jeg synes egentlig det ga en fin effekt…
Resten fant jeg på Grunerløkka, ved Cafe Mir, en litt bortgjemt Cafe, som bare er åpen på spesielle dager. Et annen del av huset er Grunerløkka Lufthavn. Et konsertlokale hvor det er mange spennende konserter. Litt smådyster graffiti etter min smak men..Morsomt å komme over dem i en bakgård på Løkka uansett 🙂
Silhuetter er på en måte anonyme…Ingen ansikter..
Men setter du det i system, som gruppen på videoen her, så er det mer uttrykksfullt enn all verdens ansikter samlet… 🙂
Kos deg!
Det var nok ikke bare lett å være barn den gang DA heller..
Jeg snakker av og til om at jeg tenker det er vanskelig å vokse opp nå..Spesielt å være ungdom i dag.. Mange krav, fra jevnaldringsgruppa, familie, medier i alle former presser både store og små ungdommer inn i båser av ulike slag, som de kanskje overhode ikke egentlig ønsket å bli presset inn i.. Jakten på egen identitet…eller SEG SELV… jobbes daglig med. Og det allerede tidlig i barneskole-alder..
Nei…ikke bare-bare å vokse opp nå. Jeg misunner ikke de som må i “daglige forhandlinger” om egen identitet…
Men ..jammen meg var det ikke bare enkelt å vokse opp på begynnelsen av 1900-tallet heller. Eller en hvilken som helst epoke. Alle epoker har SITT. Og det kom jeg på da vi svippet innom en utstilling i Drøbak i går.
En kunstner ved navn Gøril Fuhr stilte ut noe i et lokale der, og utstillingen var kalt: “Playhouse”. Bildene hennes minte om svunne tider. Den gang barn ikke skulle le, eller smile, men være små, alvorlige voksne, med mye ansvar. Jeg synes de så triste ut. Den lå et gravalvor over alle bildene, selv om de holdt på ulike lekesaker.
Som du vet ligger ikke mine fingre på “latsiden” akkurat alltid.
Verken på jobb eller på fritida…
Men jeg slår nok ikke aktiviteten til den “GALE HÅNDA” under her …He-he
Hvordan er det meg, driver du med noe fingergymnastikk? 😉
Sånn…da var jeg hjemme igjen… Og ferien er over og jobben begynner i morgen… Er det noe rart jeg skriker?? Neida…Skriker ikke jeg. Gleder meg faktisk. Men du ser vel jeg likner på SKRIK? Munchs “SKRIK”.
Jeg og søsters tok nemlig turen innom Åsgårdstrand og Munchs hus på vei hjem etter “Mini-ferien i dukkehuset”
Her inne satt han og malte. Og i hagen satte han ut maleriene sine, i all slags vær. For å “herde dem”. Slik man gjør med barna sine. Han så på dem som barna sine… Han var jo “en liten skrue” den godeste Edvard Munch. Jeg har vært veldig opptatt av Christiania-bohemen, og har “studert” kunsthistorie for meg selv, fordi jeg synes det er spennende. Så det var gøy å se Munchs hus.
