Sommerfugl-saker er fine saker. Det er den lette flaksingen som kjennes i mageregionen når noe koselig er på vei. Altså “glede-seg-til”-saker. Når jeg har litt ekstra energi så lager jeg meg noen avtaler som bringer fram sommerfuglene. Det trenger ikke være så STORT, bare noe småtteri som er noe annet enn å gå hjem til sofaen liksom..
(Litt på siden av temaet, men JA- det er jeg som er Spock fra Star Trek… Knis…. 😀 )
Uken som kommer blir knall-bra! Det er jeg skråsikker på. Det er sommerfugl-saker på gang:
Skal møte Mammaen til Lille Supermann for å diskutere teater-besøk og sommerferie. Altså diskutere MER sommerfugl-saker.
Skal trene med Ingrid. Nå er det lenge siden, og det er veldig koselig å trene med henne. Blir litt skravling og litt trening, perfekt kombinasjon i tillegg til veldig god samvittighet og mye muskler. Ha-ha
Skal ut å spise bursdagsmiddag med Kjersti på ny indisk plass. Ja, det er HUN som har bursdag 🙂
Ja, blir altså mye svinsing ut den døren kommende uke… Eller mulig det blir lite svinsing INN den døren.. Før mørket har lagt seg i alle fall…
Har du noen sommerfugl-saker på gang i nær framtid?
Hvorfor går jeg akkurat hit? Hva er det som gjør at jeg velger å gå hit mukkens alene, i stedet for å ta kaffekoppen min hjemme sammen med Hr Frodith? Hvorfor går jeg ikke litt lenger ned i gata, hvor det kanskje er flere sitteplasser og mer Frodithsk mat?
Hva er det som gjør at jeg svinser ned trappa med kun et mål ganske ofte: Å ta en Havre -latte på Cultivate, etter å ha vært på butikken..
Grunnen er enkel. Akkurat passe med folk. Nok til at jeg kjenner Oslo -pulsen på sitt beste.
Musikk som får meg til å koble av, og glemme akkurat de folkene. Glemme tid og sted. Jeg lager små historier i mitt eget hode, basert på “bildene” , møtene, jeg ser rundt meg i kafeen og utenfor vinduet.
Og noen i betjeningen som kjenner meg igjen og slår av en prat av og til, uten at det kjennes påtrengende.
Godt meg litt alenetid hvor man kobler av de vanlige tankene, og noen nye dukker opp. Filosofere litt. La kreative tanker få plass… Derfor!
Etter å ha begynt å trene på treningssenter har jeg fått et blikk inn i en annen verden. En for meg tidligere HELT ukjent verden. Jeg trodde i utgangspunktet det bare ville være svære, muskuløse menn i “bole-bukser” og singletter som sto der og pumpet seg opp for å vise seg fram. Og jo da…det er noen av dem også.
Vi har bole-guttene og jentene som går med bredbeint gange, fordi muskler og annet rart hindrer dem i å gå som vanlige folk. De er for så vidt ganske “greie”. Styrer med sitt. Og kan hjelpe meg å ta ned en vekt på tre-fire kilo som ligger litt for høyt oppe og vil falle med et klask i hodet på meg fordi jeg ikke klarer å balansere den. De er mindre opptatt av hvor dårlig trent DU er, fordi de bryr seg mest om sin egen trening.
Så har vi de som skal begynne å trene. Og som har begynt å trene hver gang det blir et nytt år. Eller etter en ferie. De er liksom “konger”, tror de selv… Bruker mye plass. Bruker MYE tid på sine favoritt-apparater, hvor det ser ut som de klarer noe. De raper og promper , og stønner høyt hver gang de har ekstra tunge vekter, for de tror at det er det de “flinke” gjør. De markerer revir, hvis man så mye som nærmer seg “deres” apparater. For de får jo til akkurat det apparatet! Og gir det ikke fra seg for alt i verden…
Så har du alle jentene i 20-årene. Noen med øyevipper like tunge som vektene de har i hendene. Men jaggu meg kan de løfte vekter!! De ser i utgangspunktet ut som de ikke har bedrevet det dugg fornuftig her i verden. Syltynne, midjer som ser opererte ut, langt hår som henger bleket og løst nedover ryggen, treningstøy som viser både ribbein, digre puppeimplantater og opererte rumper. Jeg ville i utgangspunktet innbilt meg at ikke de ville klare å løfte sin egen mascara en gang, men det er det JEG som ikke klarer (les HER). For disse jentene “løfter jern” så jeg er helt misunnelig!!
Og midt mellom alle disse “figurene”, så har du folk som meg. Helt alminnelige folk, som ikke har trent så mye. Noen på min alder, noen eldre og noen yngre. Vi som sliter med å klare EN push-up og som maks tar vekter på et par kilo over hodet. Vi som løper med et løpesteg som “gjaller” på hele senteret…
Det er når det kommer HELT alminnelige folk det blir rart. Eller nesten litt skummelt. Jeg mener: folk uten treningstøy. Sånn av og til, innimellom, så kommer det plutselig et menneske inn dørene, med jeans og boblejakke. Personen blir ganske fort observert av “flokken”, og det er ikke så rart… Hvis de stiller seg opp på en tredemølle og trener i de klærne er det for så vidt greit. Litt rart kanskje, meg la gå. De får nå trene i ukomfortable klær for min del. Men det er når de IKKE trener, men bare “valser rundt der” jeg synes det er litt ekkelt.
I dag kom det en inn. Fullt påkledd. Jeans. Utesko. Boblejakke. Lue. Stikkende skumle øyne. Han gikk liksom hele runden rundt der inne. Beveget seg sakte rundt og så fra den ene til den andre. Han ikke så mye som nærmet seg et treningsapparat. Jeg merket at jeg trakk mobilen med bankkortet mitt nærmere og gjemte det litt under benken jeg trente på… Han ruslet videre, og ble til slutt borte… Ikke vet jeg hva han skulle. Men at folk i “vanlig klær” forviller seg inn blant “flokken” med bole-bukser, løpe-tights og joggesko, ja det er bare skummelt.
Men hadde han prøvd seg på noe hadde han nok fått en tung vekt i hodet av en av “kongene” der inne, så jeg hadde kanskje ikke så mye å bekymre meg for 😀
Av og til kjennes det rett å bruke ordet smak, enda jeg ikke har spist noe som helst… Det gjelder våren. Følelsen. I dag da sola skinte når jeg trasket ned mot treningssenteret. Dunkåpen på fra start. Men den måtte av. En liten pust i bakken bare for å sitte å nyte litt. Se på himmelen. Kjenne luften som snek seg inn gjennom nese og munn. Mild, snill, en smak av vår.
En kaffe etter trening. Et solfylt bord innafor. Solfylte kropper på utsiden.
Nå er det ikke mange ukene før jeg skal danse våren inn, bare så det er sagt. (Må bare få fjernet litt av isen først… 😀 Så jeg ikke slår meg fordervet…)
Du innbiller deg kanskje at jeg er den “friskusen” siden jeg har vist bilder HVER gang jeg er og trener? Det kan se sånn ut hvis man ikke tenker seg om….siden jeg som sagt viser bilder nesten hver gang.. Så hvor ofte er det da liksom? Kanskje en gang i uka… Kanskje ikke det en gang innimellom…
Etter jul har det vært bråstopp! Det har vært FOR mye på jobb! Jeg har vært FOR sliten! Og det er ikke jug en gang. Noen ganger må man faktisk ha litt energi for å bruke energi. Men…jeg gir meg IKKE!!! Jeg har bestemt meg for å fortsette å trene livet ut. Fordi det MÅ jeg skal jeg holde kroppen oppegående. Det er viktig for å være “i sving”. Jeg kan ikke fortsette livet som en lekende Frodith om jeg ikke tar tak i “flodhesten” litt innimellom.
Så i dag er jeg klar for å komme i gang igjen. Ble EN trening forrige uke. Skal i alle fall bli EN denne uken også. Kanskje to… Føtter skal flyttes og vekter skal løftes.
Wish me luck! 😀 For støl skal jeg nemlig bli….IGJEN….
Hvis man ser på livet eller dagene som bilder du må male selv, så er tomme lerret det samme som dager som ligger der urørte. Jeg liker av og til tanken på en helg full av tomme lerret. Ingen planer, ingen påbegynte “skisser” om hva som skal skje, ingen pensler og fargepaletter som er “gjort klar”.
Bare 2 ark i kalenderen som venter på å bli nappet vekk, uten så mye som et lite skribleri om hva som bør gjøres, skal gjøres eller den minste lille avtale.
Denne helgen er sånn. Tom for pensler, fargepaletter. Tom for mennesker og aktiviteter.
“Jeg sitter her og er i det litt filosofiske hjørnet…Det gjelder glede. Det finnes mye som er sagt om glede, og det er ganske liklydende egentlig.
“Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad” (Sitat: Mikael Aksnes)
“Den som bringer solskinn inn i andres liv, kan ikke holde det borte fra seg selv” (Sitat: J.M. Barrie)
“Gleden er som et lys- tenner du det for andre, faller skinnet tilbake på deg selv” (Sitat: Carit Etlar)
Det er rart med slike ord… Det er rart med ordtak og setninger som man i utgangspunktet ser på EN måte, men som man etter litt tanker PLUTSELIG får en ganske annen betydning..
For ser man på sitatene over, så tenker man vel kanskje at folk er imponerende uselviske, altså lite fokusert på seg selv. Man tenker kanskje at det står jammen respekt av folk som er så opptatt av å glede andre, at DET er den største gleden liksom. Null fokus på seg selv osv…
Men leser man de en gang til….og tenker seg bittelitt om….hvor uselvisk er gjerningen da?? Hvis det å gjøre ANDRE glad egentlig gjør DEG mest glad, er det ikke egentlig da en egoistisk handling?? Sånn i sinnet i det minste. Man gjør det egentlig for å glede seg selv liksom??
Jeg liker å tenke gjennom saker og ting, og sette litt annet lys på det. Men jeg tenker at selv om det bakenforliggende motivet egentlig er å selv bli glad, så spiller det jammen ikke så stor rolle hvis resultatet av handlingen er at andre blir glad i samme slengen..”
(Jeg synes denne lille teksten trengte å lufte seg litt igjen. Rett og slett fordi jeg digger sånn filosofering over enkelte ting. Ting er ikke nødvendigvis sånn som de virker i starten 😀 )
Når du våkner midt på natta, sånn ca 04:00 så kalles det “ulvetimen”..Det er sånn som jeg har fått det forklart pga at ALT som oftest er skikkelig “vanskelig” når man våkner sånn midt på natta… Små bagateller og tanker som man kanskje trekker på skuldrene av på dagtid, blir store og “ulveaktige” sånn i ulvetimen.
Når man prøver å legge seg til å sove igjen, er det nesten umulig å få sovnet igjen, fordi “ulvetanker” svinser rundt i hodet…
Sånn var det ofte da jeg våknet i 04:00- tiden tidligere. Jeg våknet kl 04: 00, altså midt på det mest “ulvete” tidspunktet… Og jeg bestemte meg kjapt for å ikke tenke for mye..HELT MISLYKKET.. For når “ulven” var kommet så det ut for at han hadde tenkt å BLI.. Filleting både på jobb og i privaten ble store som FJELL, og truet med å kvæle meg!
I natt våknet jeg i 04:00- tiden igjen.. Men i de siste årene er jo dette mer vanlig enn noe annet. Det er liksom da dagen min setter i gang. Selv om jeg i natt våknet av at en galning holdt på å måke trikkespor og fortau med en diger brøytebil, så var ikke det nok til å “skremme meg”.
Gjorde et par tafatte forsøk å sovne igjen, men sto opp og bestemte meg, som vanlig, for å “danse med ulver” i stedet for å la dem plage meg….Greit med noen strategier når det er mer vanlig å våkne kl 04:00 enn på noen andre tidspunkter….
Nå er jeg skikkelig klar for en ny dag! En kjolefredag kanskje?
Det var jammen på håret altså.. Ja både på tide, og På Håret 😁 Lenge siden jeg var hos frisøren. 6-7 uker. Fargen var ute, og under-cuten alt for lang!! Så nå blir det bra med litt oppfriskning.
Sitter i stolen med farge nå.
Får kaffe og snacks og greier. Her er full pakke! Og frisøren husker liksom hvilke planer jeg hadde i jula. Sånt er koselig 🙂
