Kjærlighet har ingen farger.. Kjærlighet har ingen alder.. Kjærlighet har ingen kjønn.. Kjærlighet har ingen status..
Klokken var 10. Solen sto høyt allerede.. Støvet virvlet bortover den dampende asfalten. Noen var begynt sin travle dag, på vei mot jobb. Enset ikke de to som lå i en haug ved sideinngangen til Oslo Sentralsjatsjon, nærmest på broen over den trafikkerte Schwigaardsgate. To av byens litt “slitne gutter”.
Posene deres lå strødd i ring rundt dem. Man kunne ikke høre en lyd fra der de lå. Side om side. Bråket fra tungt trafikkerte Schweigaardsgate var det eneste man hørte denne varme sommermorgenen. De sov tungt så det ut til. Jeg håpet i det minste det var sov de gjorde…
Det var da jeg så det… De holdt hender der i søvnen. Partnere? Venner? Det spiller ingen rolle… Kjærlighet og trygghet hos hverandre. Vakkert midt i tristheten.
(En liten reprise på en sterk opplevelse jeg fikk for en stund siden. Tankene mine gikk til denne opplevelsen i dag, uvisst av hvilken grunn. Derfor en liten repost 🙂 )
Hadde fin plan i dag. Skulle møte Monica på Tøyen 🙂 Skravle og kose oss.
Våknet med sår hals og vondt hode. Vet ikke om jeg er smittsom med noe, og var liksom ikke i slaget på noen som helst måte. Vi utsatte til en annen dag.
Den lille elven rant stille forbi sengen hans “Han der oppe” hadde åpnet takluken og sluppet ut badevannet I vannets vuggende bevegelser seilte en liten båt av høstløv Han trakk dynen tettere om seg Satte skoene lenger inn i portrommet Ba en stille bønn om at “han der oppe” slapp ned et håndkle også
Noen er kultursnobber… De går på utstillinger og gallerier, snakker høyt og besserwissende om det de ser, slik at andre skal høre dem. Slik jan de sole seg litt i glansen av kunstneren, som om de selv skulle gjort noe stort..
Noen er aldri på utstillinger, synes det er noe stort tull og snobberi og tar seg heller en tur på bingo.
I tidligere tider kun kunst lett være en form for protest mot samtiden, datidens samfunn. Man malte din protest, i “mangel av” et demonstrasjonstog. Det kunne være at kunstneren ville ta et oppgjør med “elitens” snobberi og luksuriøse liv. Men for å leve av kunsten sin, måtte de kanskje gå på akkord med seg selv, bli en del av snobberiet.
For hvem er det som kjøper kunst? Den gang som nå? Jo, det er jo folk med penger det. Kunst er dyrt!
Ære være de som skaper kunst i det offentlige rom! Eller de som skaper kunst billig nok til at de fleste kan kjøpe det. Men da igjen… Hvordan skal kunstneren kunne leve av det??
I dag svinset jeg innom markedet på Kirkeristen, på vei hjem. Et årlig marked. Kunsthåndverk. Masse flotte ting. Som få har råd til. Men jeg liker å gå å se. Det koster ingenting. Og gir meg noen tanker.. som nå..
Jeg må innrømme jeg ble helt ellevill! På vei mot Drøbak, i flotte landlige omgivelser generelt. Søsters og jeg. Skravlet og koste oss, mens den lille røde bilen brummet så fint mot idylliske småbyen.
Prøver å “sparke fra meg” litt på tampen av sommeren. Sommerferie etter jobben har begynt, og brålufting av alle sommerkjolene som har måttet hvile litt for mye i sommerferien.
Sommerferie? Nå igjen? Har ikke jeg begynt i jobb igjen liksom?! Joda, du har sikkert registrert at jeg er litt fraværende her inne igjen. Sånn blir det når jeg er i jobb igjen. Og jeg ER i jobb igjen, i fullt monn!
Du husker kanskje surret mitt for et par uker siden? Noe med at Frodithen kom for TIDLIG tilbake på jobb etter sommerferien. Vel… Tar det igjen i dag… Nå er det sommerferie. En overnatting hos søsters. Ut på tur fra formiddagen av. Dette blir skikkelig digg 🙂