Verdens beste Lady August- har bursdag i dag


Du fikk kanskje med deg at jeg var og besøkte adoptivsøsteren min forrige uke. Og du skjønte at det ikke var den EKTE søsteren min…Men en annen søster…som jeg har adoptert helt på egen hånd. Ingen foreldre innblandet. For søstre de kan man adoptere selv, hvis det passer sånn.  Og da jeg møtte Lady August for første gang, på utsiden av blogg-verden, så var det akkurat det som skjedde. Vi bare PASSET sammen! Og da er ikke veien lang fra å være bloggvenner til å bli søstre altså.. 😉

 

Vi er like på mange områder, ler av mye av de samme tingene, har et positivt syn på livet, har en del like erfaringer med livet, liker å tegne og å holde på med kreative ting. Og Lady August kanskje et hakk mer enn meg, siden hun lever av å være kunstner nå. Vi er like glade i å skravle. Og når skravla går fra første gang man møtes, og man faktisk føler seg litt i slekt, så er det innmari godt.

 

Ladyen er en virvelvind, hun er kreativ og fargerik som regnbuen, hun er  vakker som en  solnedgang, både inni og utenpå. Og midt oppi alt er hun varm, empatisk, snill og jeg tror antagelig den beste mammaen jeg vet om, til sine to englebasser <3

 

I dag har adoptivsøs og verdens beste Lady August bursdag!! Jeg feirer dagen med å danse sjiraff-dansen igjen. Denne sjiraffdrakten fikk jeg til jul i 2014, av henne, og jeg danset sjiraff-busrsdagsdansen første gang i 2015. Ja, for jeg og Ladyen har 10 års-dag for vårt første møte snart også! Slå den da! Hun er kommet for å bli så klart. Langt inni hjertet mitt <3

Så her kommer sjiraff-dansen:

 

 

 

 

 

Her er et lite fotodryss over tidligere koselige og morsomme stunder vi har hatt sammen etter den gangen vi traff hverandre på vårt først bloggmøte i 2012. Gratulerer med dagen <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den høyre delen av dette bildet er fra første gang jeg traff Lady August, utafor blogg-blokka.  På en konsert de hadde i Oslo i 2012.

 

 

 

På mini -ferie igjen

 

På plass hos søsters igjen 😊

Startet dagen med trening på Sats Kolbotn. Jammen er jeg glad jeg kjøpte medlemskap som gjelder overalt. Kan bruke treningssenter overalt i regionen. Så i dag- Kolbotn.

 

 

 

Har vært og spist pizza til lunsj, for å feire en liten begivenhet jeg skal fortelle mer om senere.

Stakk innom Vebjørn Sand -pop-up- utstilling på Kolbotn. Aune Sand var på plass, og forteller villig om brors bilder og kjæresten Marianne Aulie sine bilder.

 

 

 

 

Koser meg 😊

 

 

Skrittene i parken

 

Tidlig morgentime
Raske skritt gjennom den forlatte parken
Raslende gul-gult løv under føttene
Frostrøyken pumpet ut i små støt der hun småsprang bortover

 

 

 

Tunge skritt der bak
Hamret i bakken
Raske…bestemte…Som for å ta henne igjen…
Regnjakke som gnisset
En ru røst som kremtet…

Hun så seg fortvilet rundt
Løftet de tunge gummistøvlene
Klar til å sprinte avgårde
Kastet hodet til høyre side, så seg raskt over skulderen
Kjente på den lille nøkkelen hun hadde i lommen
Den kunne hun slå fra seg med..

 

 

 

Han var framme ved henne
Hun var klar
Løftet hånden med nøkkelen… i det hun kjente han tok tak i albuen hennes.
Var parat til kamp

Hun bråsnudde
Fikk se de mildeste brune øyne tindre i mot seg:
“Unnskyld…. du mistet denne da du gikk av trikken”

Så forsvant han i en tåkedis
En tidlig morgentime
Mens hun sto igjen med en løftet hånd og en overrasket mine..

 

#byliv #overraskelse #storby #redse

 

 

Ikke akkurat noe vinnerbilde men…

Jeg var nettopp med i en liten fotokonkurranse hos Utifriluft. Det var ikke tid til å ta noe nytt bilde, men jeg hadde et på lur som fikk være med.

Tema var: MITT YNDLINGSMOTIV

Og jeg må vel si at er det noe jeg ikke blir lei av å fotografere så er det SKYGGER. Ikke fordi det blir så himla pent, men fordi det er et morsomt motiv å jobbe med. Man kan lage til morsomme skygger selv, ELLER man får bare plutselig øye på nor rart, med skyggene.

 

 

I foto-konkurransen så ble det ikke mye stemmer på bildet mitt. Hadde heller ikke regnet med det. I konkurranse med all verdens vakre solnedganger og speilinger i sjøen, så nådde ikke et par “rare” Donalder i skyggeformat helt opp… He-he

Men jeg synes det var gøy å levere noe annerledes. Jeg har hatt flere skyggebilde-konkurranser selv, kalt Peter Pan- utstilling. Ser du i katgorien Peter Pan-utstilling i Galleri Frodith, så finner du flere slike morsomme skyggebilder 🙂

 

Liker du å ta bilder av skygger?

 

 

Ting blir ikke alltid som man forventer..

Egentlig er det tull å drive å forvente så mye.. både positivt og negativt altså.. Egentlig er det ikke noe poeng å bekymre seg for mye.. og heller ikke noe vits å glede seg FOR mye.. For ting endrer seg mange ganger underveis, og blir helt annerledes enn man trodde.

 

 

Denne dagen skulle jeg gjøre litt forskjellig på jobb, for så å bli med “jentungene” ut på lønningspils.. Dagen ble ganske annerledes enn jeg hadde tenkt. Fikk gjort mye. Men noen ganger gjør jeg litt FOR mye, så det blir i overkant intenst for den stakkars hjernen min. Ender med hodepine. Så.. “jentungene” fikk klare seg uten meg på lønningspils, og jeg dro litt slukøret hjem og la meg på sofaen i stedet for…

Men har noen gode planer for resten av helgen. 

Mini-ferie hos søsters (en natt) og møte Mette (mettejosteinsdatter.blogg.no) og Kari på søndag.

 

 

Det KAN jo ikke bli annet enn gøy, så jeg tar sjansen på å glede meg litt i forkant 😉

 

 

“Knerten” på Nasjonalmuseet?

 

 

Er dette en litt avansert Knerten, hvisket “Mammaen til Lille Supermann” til meg med et lurt smil, da vi møtte på disse på Nasjonalmuseet. Så klart var det ikke det, og så klart leste vi forklaring og fikk med oss litt om verket. Jeg kunne selvfølgelig pugget det, og holdt en “forelesning” for deg om det, men DET er ikke meningen med kunst. I mine øyne i alle fall. Det er opp til en hver å OPPLEVE hva det er eller forestiller..

 

 

Vi ble glade da vi kom til rommet med kjoler. Kongelige kjoler blant annet, eller dronninglige får jeg vel si.. Haralds kjoler var ikke å se 😉

 

 

 

Denne hadde kanskje vært Dronning Mauds….

 

 

Mens denne under viser at jenter har blitt større med årene. Både i lengde og bredde. Livmålet kan være mer enn 40 cm og likevel kan man kalles deres Majestet eller deres kongelige høyhet..

 

Mette- Marit sin…

 

 

 

Denne har IKKE tilhørt noen i de royale kretser så vidt jeg vet. Men er designet med venstre hånd av en høyrehendt designer, for å få frem et uttrykk som er “ikke perfekt”.. 

 

Peer Spook har også sin egen stil.. 

 

Veldig moro å se hvordan mote og klær forandrer seg gjennom tidene, både i de litt finere kretser og for “mannen i gata”…

 

 

 

Pink Ladies

 

Temaet for dagen i dag var tydeligvis rosa.. Skal vel ikke påstå vi er noen ladyer akkurat, men kjenner du Pink Ladies, vel da stemmer tittelen 😁

Og som du skjønner, ikke bare vi som er rosa.. Ikke var det avtalt på forhånd, og ikke visste vi at vi skulle matche det meste av interiøret der vi kom innom…

 

 

 

 

 

 

Kake til frokost..

 

Bolle til lunsj, på Bolle Bar..

 

 

Og chiagrøt til nr 2 lunsj på Cultivate.

Altså ikke mindre enn 3 kafeer på 5 timer.

 

Sånn skal en fridag brukes spør du meg!

 

 

 

Morgenmonster og skrytepave

 

 

Jeg er et morgenmonster. 
Kan ikke kalle det morgenfugl en gang. Når man våkner kl 4, er man ikke morgenfugl. Nei, da er man den som er oppe og vekker fuglene med et BRAK. Jeg er snill og stille, så “braker” mest inni meg,  men er nok ikke akkurat kvitrende kl 4. Det slipper ut noen sukk innimellom, fordi jeg ikke får sove lenger. Monster-sukk…

MEN…når det er sagt, så kommer skrytepaven i meg fram nå!

 

 

Jeg har nemlig vært og trent. Og når man har vært og trent kl 07:15, da er det lov å skryte litt…Ja, det er jo ikke det at jeg IKKE har skrytt før 😀 Jeg skryter som et esel i soloppgang. Når man ikke har trent hele sitt liv omtrent, og begynner litt “seriøst” som 56 år, så blir man ganske så opptatt av hvor flink man er.. 

 

 

 

Vel, nå er det unnagjort!! Både treningene og skrytingen…

Og foran meg ligger en flunkende ny dag, med avspasering, kafe, museumsbesøk og treff med verdens fineste Mammaen Til Lille Supermann <3

 

 

En aldri så liten dans…

 

Fikk denne lille snutten under her tilsendt av min tidligere kollega. 4 år siden nå, men fortjener en liten reprise..
Sånn skal man danse høsten inn! Det er snart på tide igjen..
Jeg forbereder meg 😀 

 

 

 

 

 

 

Medaljens andre side..

 

Som du vet er jeg veldig glad i Oslo. Jeg elsker nok byen så mye som det går an å elske en by.

Jeg elsker dampende, støvete asfalt om sommeren, så vel som småbekker og speilblanke flater i samme asfalten på en regntung dag.

 

 

Jeg elsker det grønne gresset i parkene, hvor småbarnsfamilier har piknik med smårollingene, side om side med vin-nippende ungdommer en solfylt sommerdag. Jeg elsker samme parkene i oktober, når det gule og røde løvet virvler lykkelig rundt som i en leikaring.

 

 

Jeg elsker livet i gatene en lørdag formiddag. Smilende mennesker yrer rundt, hilser til høyre og venstre, stopper og skravler med noen som er på vei på kafe, mens de passer seg for syklisten som suser syngende forbi..

Jeg elsker kafe-livet. Sitte å titte på fremmede som har tatt plass ved et bord i solen. Lage meg mine små historier over hva jeg tror er deres historie. Fantasere, fabulere, kjenne på pulsen av denne flotte lille landsbyen.

 

 

Men det er også en annen side. Medaljens andre side. Ja… for jeg mener det er en medalje. For meg en gullmedalje til og med. Men den har en annen side. Ikke en bakside akkurat… Bare en annen side. Det er en del ting man bør lære seg når man bor her. Så slipper man at det blir en bakside.

Natterstid er det nemlig en annen by. Når mørket senker seg, alkoholen går inn og vettet ut, da bør man enten holde seg inne, eller vite hvor man bør ferdes.
Oslo er også slåsskamper i portrommet, som vekker meg en lørdagsnatt. Det er høye stemmer, blålys og sirener i bargatene, mens trikken durer forbi som best den kan. Det er ikke ofte…Det er ikke overalt.. Men det er der… i byen min..

 

Man lærer seg.. Så ser man mest til den gullbelagte siden 😉