Jeg har vært sammen med Mammaen til Lille Supermann i dag. Superkoselig som alltid. Hun er en venn jeg har hatt lenge, i alle fall i 20 år. Og hvem vet, kanskje vi har vært venner i et annet liv også. Det kjennes sånn ut. Som om vi alltid har kjent hverandre.
Det er alltid godt å være sammen med Mammaen til Lille Supermann. Avslappende, enkelt og bare godt. I tillegg får jeg alltid en godfølelse etter en dag med henne. En boost. Som sitter i kroppen en stund etterpå. Vi er like på mange måter, ikke på alt, men på en del. Vi har mange av de samme verdiene i ryggraden, og har nok vokst opp ganske likt.
Vi koste oss i flere timer på Ekeberg i dag. Matpakke, de veldig gode samtalene, sol i ansiktet, vann, brus, gjærbakst, og en overraskelse-pakke fikk jeg til og med også. Jeg føler meg varm på innsiden etter denne dagen. <3
Egentlig føler jeg meg ganske varm i ansiktet også 😀 Sola stekte, selv om det blåste surt. Og jeg har blitt solbrent faktisk. Nå er det påske!!
Er bare en snartur innom. I farta mot høye topper. IKKE toppen av Opera -taket! Heller ikke Mont Blanc, eller Galdhøpiggen…. Neida…da vet du vel hvor det er?
Akkurat! Ekeberg-toppen, Oslos “fjell”…..
Skal møte Mammaen til Lille Supermann. Ikke sett hverandre siden juleferien, så jeg gleder meg veldig <3
Jeg er veldig glad i sommerfugler. Det er noe flyktig, fargerikt og lett over dem, som jeg kjenner meg igjen i. Det er noe med forvandlingen den gjennomgår som fenger. Sånn som hos den lille, rare anden som ble en vakker svane.
Snart er verden full av sommerfugler. Og mens du venter kan du ta en titt på denne lille filmen. Ian Sanborn, døv, amerikansk kunstner illustrerer forvandlingen fra larve til sommerfugl. Dette er tegnspråk-poesi på sitt beste:
jeg var et smykke rundt halsen din vakkert, lett, elegant armer som omfavnet deg ømt mens øynene glitret som diamanter og et hjerte av gull banket tett mot brystet ditt
Tenk om det da….
Smykket fikk jeg av Karidansen i går, da vi hadde en fantastisk frisk og flott dag på Operataket <3
Du fikk kanskje med deg HER at jeg fikk en gave av Karidansen i dag? Bursdagsgave! Enda jeg ikke har bursdag en gang 🙂 En gave på forskudd. Bare fordi hun så noe som hun synes var så passelig til meg, og fordi hun er rett og slett snill <3
Jeg ble SÅÅÅ glad!! Dette smykket bare elsker jeg allerede. Skal bruke det HVER dag. Det sier alt! Og den lille figuren er jo meg som danser rundt i en fargerik kjole.
Og det lille budskapet: “Happiness is an inside job”? Det er jo sånn det er…Det kommer innenfra..og av og til må det jobbes litt med ja. Det er ingen ANDRE som kan stå for vår egen lykke. Men akkurat i dag var det Kari som sto for noe av lykken 🙂
I dag har jeg kost meg sammen med Karidansen! En forfriskende dag, med opphold, små varmegrader og litt blåst. En perfekt dag for en liten photoshoot. Vind i skjørtet.. Vind i håret…
Litt trim har det også blitt, vi vandret noen skritt rundt i byen. Tok matpakken på Operataket.
Jeg har fått verdens fineste gave av Karidansen, en bursdagsgave. Enda jeg ikke har bursdag før i mai. Men gaven skal du få se senere. Den var helt fantastisk flott <3
Jeg er en heldiggris altså, som har hatt en så flott dag 🙂
Nå har jeg lagt på meg et par-tre kilo igjen…og det er HELT klart Coronaens skyld. Det er akkurat som snop og mat sniker seg inn dørene her når smittetallene er ekstra høye her i byen og byen er nedstengt.
Jeg får ikke trent noe særlig i disse tider. Ikke det at jeg har for vane å trene så voldsomt mye ellers heller, men jeg går da i det minste litt tur innimellom. At jeg ikke får trent eller gått tur nå om dagen er helt klart den venstre håndens skyld!!! Det er på grunn av at jeg fikk skadet den så voldsomt i helgen. Den er jo SÅÅÅ vond!! Tuller ikke en gang.. Kan vel ikke gå tur med en så vond hånd! Eller kan man….?
I tillegg er det jo så mange folk ute i gatene og trasker. Det er jo helt umulig å få både luft, trim og vektnedgang med SÅ mye folk overalt. De PRESSER seg fram her og der, har kan jo ikke oppføre seg! De går flere sammen, og de går i MINE gater. De PUSTER og tar på ting, og hvem vet kanskje de ikke bruker håndsprit en gang! Ikke rart at tingenes tilstand er som de er! At vekten går opp og kondisen ned, og at jeg blir blek, lut og sær er i alle fall ikke MIN SKYLD!!! 😉
Du fikk vel med deg at jeg skrev om “livet på utsiden” i forrige uke en gang? Som om jeg skulle ha vært fengslet over lang tid, og nettopp sluppet ut… Vel…det føles jo litt sånn innimellom.. Frihetsfølelsen, når man plutselig kan være utafor de 4 veggene, og kjenne på livet, skogen, fuglene, regnet, trærne, sjøen… Alt!!
