Når de vakre fargene er i ferd med å gi opp… Når de har kjempet med nebb og klør et par måneder, for å holde oss i godt humør så lenge de kan…. da er det noe annet som er i ferd med å overta…
Når de vakre fargene forsvant… med alt lyset… Og lot de nakne trærne stå igjen der, tilsynelatende avkledt…
Når bilene er i ferd med, for tredje dag på rad, å sprute meg fullstendig ned med regnvann…når jeg kommer tuslende på vei hjem fra jobb… uten at jeg tør så mye som å lee på et øyelokk- i redsel for å få øyet fullt av vann…. Når det brune løvet ved foten av treet ikke lenger er vakkert rødt, men slitent gråbrunt… fordi sola forsvant… DA….Ja DA ja…
….da koser jeg meg hjemme… Inne…. under pleddet… Jeg “lurer” under pleddet, som vi sa det der jeg vokste opp.. Jeg “lurer” under pleddet… spiser litt mørk sjokolade… hekler, strikker, skriver blogginnlegg..spiller wordfeud… og har all verdens beste samvittighet… for ikke å gjøre det slag… Det er dvale-måneden som er i gang… og den er av og til veldig så kjærkommen… Vi bygger oss små reder, og venter på vinteren… For på vinteren da begynner alt det vakre igjen.. gjør det ikke?… Men det kommer kanskje an på øynene som ser… 😉
Alt handler om øynene som ser… Ikke sant? Det handler hvem som er inne bak disse øynene, og vurderer det de ser… Ikke sant..? For hvem er det egentlig som avgjør HVA som er pent, og hva som ikke er? For man kan godt si : ” It`s all about looks”…. At vi vurderer mange ting utifra utseende… Vurderer planter, dyr, frukt, mennesker etter hvordan noe ser ut… uten større vurdering av indre egenskaper… Men det er likevel noe mer… For vi er jo så ulike… Vi vurderer jo så forskjellig… Det handler hele tiden om øynene som ser……Gjør det ikke….? For hvem er det som bestemmer at
Teller den liksom ikke lenger nå? Når den har felt bladene sine…? Og de ligger der på bakken… Hvem er det som har bestemt at disse nakne spede kvistene som står igjen IKKE er vakkert…?
Har du tenkt over at mange synes DENNE blomsten er pener, og mer verdt…
enn denne
… som bare har gjort jobben sin, er litt sliten, og har tenkt å ta kvelden snart… Hvem bestemmer at gammelt og slitent er styggere enn… nytt, ungt eller ubrukt…?
Men det er øynene som ser, ikke sant…?
Noen napper den friske blomsten vekk, den gule fine toppen og kaster den dit peppern gror… for det finnes blomster som er MYE finere enn denne gule også..
Noen plukker den gule fine opp, setter den i en vase, og lar HELE stuen lyse opp…. For dem er denne gule det vakreste som finnes, fordi fargen gjør dem glad…
Noen, en liten guttepjokk kanskje… synes at den nederste, visne, er det fineste i hele verden… For HAN ser med andre øyne… Han ser vesenet BAK lyset og fargene… Han ser det morsomme med å blåse, og få frøene til å blåse avgårde i vinden… Det handler om øynene som ser, ikke sant?
Hvem er det som bestemmer hva som er vakkert, og hva som ikke er det? Alt handler om øynene som ser , ikke sant?..
For hvem er det som bestemmer at dette
…. er mer vakkert enn
… dette?
Det handler hele tiden om øynene som ser…Det hanldler hele tiden om hvem som sitter bak øynene som ser…
Noen vil hevde, at det nederste, grafittien, er det vakreste… fordi det handler om indre kvaliteter… det handler om gjenkjenning og tilhørighet til en gruppe… Det handler om lysten til å gjøre litt opprør, mot noe bestående, om å finne sin plass i en gruppe…
Noen vil hevde at det øverste bildet. er et tegn på AKKURAT det samme… Dette å like DEN kunsten, er kanskje like mye snakk om identiet…. for disse menneskene… de som liker DEN typen kunst..
Og til slutt, med et lite smil om munnen, hvem er det som bestemmer at dette er et bedre bilde av meg
enn
dette? …. (wæhh)
Det kommer alt an på øynene som ser…. gjør det ikke? 😉
Nå har det vært noen grusomt slemme skremsler fra noen medier. som en blogger tok fatt i her i dag.. Det var noe snakk om at det skulle bli TOMT for sjokolade i hyllene i løpet av noen år…. Skremselspropaganda, som Lifehasmojo.blogg.no såklart tok opp på bloggen sin i dag, som den ansvasrsbevisste sjoko-damen hun er 😉
Det skulle visst bli slutt på kakaobønnene, og med dette altså all sjokoladen vår. (les resten hos Lifehasmojo 😉 )
Det har vært full krise inne på bloggen hennes, mange har vært alvorlig redde ;-), og jeg følte meg fryktelig truffet av skyldfølelse en liten stakket stund… Jeg er jo masseforbuker av den MØRKE sjokoladen….. og er vel skyld i at alt dette kan gå ENDA fortere… At det blir sjokotomt i løpet av 2016 i stedet for 2020….
Men så slo det meg at de skremmer ikke meg nei… Det blir nok ikke tomt SÅ fort… Det KAN det jo ikke… eller….?
Men for å være på den helt sikre siden… så løp jeg innom og hamstret littegrann i dag… og dyttet inn i kjøleskapet….
Og for å være HELT sikker… så har jeg fylt opp bassenget nede i dalen her jeg bor igjen også… fylt det med sjokolade…
Vi hadde et sjoko-bad der i vinter, Stussli.blogg.no, og jeg…. sent en kveld her på bloggen… da vi fant ut at et sjokobad måtte man ha, for det er nemlig veldig sunt… 😀
Hun hentet dykkermaske, og jeg bråtegnet om det gamle bassenget som før hadde hatt vann… Så satte vi oss til…
Vel… alle fikk ikke vært med den gangen, og siden det er fare for sjoko-mangel om noen år, så får vi kose oss så lenge vi har..
Så nå er det fylt opp igjen, og alle som ikke fikk badet forrige gang er velkommen oppi… 😉 bare ta med badetøy 😀
Og til Stussli.blogg.no: Velkommen hjem- nå skal det bades igjen 😀
Kan dette stemme overens da? Hvis man søker på ordet “gallionsfigur”, så er det ofte definert som: “en fremskutt person” som egentlig ikke har noe makt.. Kongen må vel sies å være det i vår tid muligens..
Christiania-bohemen derimot var jo en gjeng “freakere” på slutten av 1800-tallet som malte, drakk absinth og dro til Skagen for å male lyset. Det besto av gjengen rundt malerene Christian Krogh og Oda Krogh, og de kan vel sies å være den totale motseningen til fremskutte personer uten særlig reell makt? De var jo i opposisjon til alt borgerlig..
Så hva har disse to tingene til felles? Jo, begge har Hvitsten som fellesnevner. Jeg har skrevet om Hvitsten i et innlegg tidligere også (les HER), og Christiania-bohemen hadde mange av sine sammenkomster og absinth-fester ved denne perlen som ligger ved Oslo-fjorden. Og når det gjelder gallions-figurer, VEL, da er det de mer FYSISKE gallions-figurene som befinner seg i Hvitsten… Hva DET er ? Jo, det er jo disse figurene som befant seg på seilskip ofte, før i tida… De var jo “fremskutte” de også, i fronten på skipet… Slike gallionsfigurer kunne fremstille mennesker, dyr eller åndelige vesener. De kunne være knyttet til skipets navn. De var på en måte tolket som skipets sjel, og var ment å skulle bringe med seg lykke og hell.
Og i Hvitsetn ligger det flust av dem, rundt i parker, i skogen, på gress og ved kirker, donert av Fred Olsen. Dette er også her Fred Olsen (skipsreder) har et av sine hus, hvor han kan trekke seg tilbake, og Hvitsten har derfor fått mange av hans gallionsfigurer som pryd.
Det er skikkelig gøy å gå å se på dem,og de er så fine mange av dem, så igår koste jeg og søsteren min oss med en svipptur innom og tittet på dem
En veldig vakker kirke også forresten
Herlig plassert i naturen
Denne er så vakker og måtte få litt ekstra oppmerksomhet 🙂
Vakker, elegant og noe religiøst over den…
Fin, ikke sant? 🙂
De passer så godt i naturen der..
Jeg anbefaler alle som bor i området rundt Oslo å ta seg en liten tur langs Oslo-fjorden og besøke perlene som ligger på rad og rekke der: Drøbak, Son og Hvitsten. Og i Hvitsten finner du altså disse 🙂
Har du vært i Hvitsten noen gang? Har du sett slike gallionsfigurer?
Gleder du deg til jul? Litt tidlig? Vel,du kan godt begnne å glede deg bittelitt til julekalenderen min i det minste 😉 Jeg lager kalendergaver, og dette er siste tilskuddet til familien 😀 Bare som en liten teaser på hva som venter bak lukene 😉
Kan brukes som vekske, sminkepung, toalettmappe etc… 😉
Du vet nok at sommerfulgene liker seg best om sommeren, men det spiller egentlig ikke så stor rolle.. Jeg klarer meg godt både vår, høst og vinter også jeg… For det er noe av poenget mitt med å sammenlikne meg med en sommerfugl.. Jeg har en lett psyke, noe jeg er veldig glad for. Dette gjør at jeg lett reiser meg igjen, hvis NOE eller NOEN “spenner bein på meg” . Det gjør også at jeg er flink til å holde meg fatt,selv om det blir litt humper og litt blåst på den blomsten jeg sitter på..
Jeg fåt alltid tak,jeg holder hardt fast,og jeg setter meg allitd smilende på plass igjen 🙂
For livet blir jo litt hva man gjør det til, er min filosofi… eller sånn kan hvertfall JEG ha det..
Jeg har lett for å glede meg over små ting, få gode sommerfugler i magen, som kiler og gjør at ikke bare HER og NÅ er ganske så flott, men også det jeg tenker at kanskje skal komme.. Jeg gleder meg over HER og NÅ, og gleder meg TIL gode ting som ligger foran meg…Som jeg setter fokuset på selv…
Men i et liv som sommerfugl, kjenner du også de litt “ekle sommerfuglene” dundre forbi innimellom, selvfølgelig… de som likner mer på nattsvermere… litt mørke og stygge.. Det er ikke noe veldig alvorlig… det er bare de som kommer flyvende når jeg gruer meg til ting… De som setter seg som små hårballer i magen, som ikke likner små søte kilinger,men som er mer av sorten: “de med horn”.som har bestemt seg for å gjøre livet litt surt for en… for en liten stund… hvis det er noe man er litt spent på….. De bumper i vei litt ekkelt nedi der…
Ok- denne gangen skal de få lov å være der… sammen med de andre sommerfuglene… for jeg lar dem ikke jage ut DEM… men akkurat nå har de rett til å kreve litt plass der nedi.. .. jeg får bare stå i det en bitteliten stund 🙂
Blir du fysisk preget, sommerfugler eller annet, når du gleder eller gruer deg til noe?
Nå ser du for deg en av samlerne på Tv 3, ikke sant? De ekstrme samlerne…? Vel, det er ikke det jeg vil fram til altså… SÅ mani er det tross alt ikke 😀 Jeg lurer mer på om du har noe du samler på? Jeg har fått spørsmål både om å vise de små snøkrystallkulene jeg samler på OG noen har også lurt på hvilke Lady-August-kruseduller jeg har, så jeg tenkte jeg skulle ta en liten reprise på disse 😀 Noen har sikkert sett de før, og de kan bare se en annen vei… 😉
Her er de Lady August-krusedullene som pryder veggen min hjemme
Og en velkjent Vaniljeogpeper løper fornøyd på sofakanten.. 😉
Og her er noen flere kruseduller, som jeg ikke har fått rammet inn ennå..
Så jeg er vel en krusedull-samler 😉
Og her er de små snø-krystallene jeg samler på.. Kjøper en når jeg er på nye steder, eller om jeg ser noen fine 🙂 Og har fått to av dem. Den siste fikk jeg av Muumimamma.blogg.no i sommer, da hun kom fra Gran Canaria. Hun hadde kjøpt til meg og sendte i posten 🙂 ÅÅååå, jeg ble glad 🙂 Det er den med firfislen 🙂
Du som har kjent meg lenge her inne, vet jo at jeg har en slags føljetong gående… om en gal dukkemaker.. For deg som ikke har kjent meg så lenge, for deg som eventuelt er en ny bloggvenn eller en tilfeldig forbipasserende, skal jeg ta en rask oppsummering…
Det handler om en mann, en dukkemaker… og han MÅ være mann har jeg funnet ut… som driver og lager Mannequinn/dukker/utstillingsdukker, til et av byens utstillingsvinduer… Og jeg har fått erfare at enten HAN eller ide-makerene bak dette konseptet må være SPRØYTE-gal!! Jeg mistenker han hvertfall for å ha et ganske spesielt syn på jenter 😉
For når planen er å selge klær til jenter, og man fremstiller jenter som dumme sauer eller hjerneløse lampe-skjermer….for å selge klær… da må man ha et litt spesielt syn på jenter…
Jenter… fine til pynt i rommet… men har de ellers noe å komme med liksom… er det tankegangen her…? 😉
Sauer er jo all-righte dyr… men alle vet jo at de er litt dumme… litt mindre intelligente…?
Stor var min forundring da han hadde laget dukkene som høns… fugler… Altså fremdeles en hønsehjerne… eller noe nebb-aktig HELT uten hjerne…??? Bare et stort nebb liksom… som sikkert skvaldrer i vei.. Hvem skal nikke gjenkjennende til den utstillingen liksom å si : ” Ja, der har du MEG liksom.., en SÅNN genser må jeg ha…” 😀
Ellers har det vært diverse temaer som denne gale dukkemakeren har dratt fram i lyset: Vi har hatt Mikke-Mus-tema og en periode med dukker med veldig-rødt hår og pannelugg! Mistenker han for å ha tatt hevn på MEG liksom, for mine utallige kritiske stikk til hans utstillinger…
Disse dukkene liknet da mistenkelig på meg synes du ikke?
Jeg kan ikke gjenta alle de rare temaene han har hatt, de befinner seg i andre innlegg,og spesielt interesserte bes si i fra, så skal jeg guide til disse innleggene..
Vi trodde imidlertid vi var kvitt han her nå for en måned eller to siden… fordi han var plutselig observert i Kongsvinger…
Det var Bente og Emma, fra Stussli.blogg.no som så utstillingen hans og sendte meg sporenstreks det siste bildet av noe som måtte være hans verk…
Han hadde begynt å gå løs på BARNA også… Litt hissig ble jeg over de nye påfunnene hans, men Bente hadde lovet å “ta seg av han” , å få han bak lås og slå der oppe i Konsvinger-traktene… Så jeg har stolt på henne i denne saken..
Men det skulle ikke mer til enn at Stussli skulle en liten svipptur ut av område..så var han jammen RØMT hit igjen… til hovedstaden…Og han bedriver sitt galskapens verk i samme gamle sjappa igjen..
Da jeg suste forbi der i går, tenkte jeg først… “Hm……ja der er han på plass igjen ja… og , det der var jo ikke så ille…. Noen fugle-hus liksom…. Det er vel litt billig om jeg prøver å trekke noen paraleller til jenter som “Ko-ko huet”, eller dumme høns her kanskje…” Det er jo kun noen fugle-hus…..
Dette er da uskyldige greier… eller hva…?
Men så gikk jeg litt nærmere, og så fikk jeg se det som avgjorde en gang for alle: Fyren er steike gal!! For hva er det som FEILER han da? Hvorfor alt dette fokuset på FUGLER??
Hun har faktisk KLØR liksom…, hønseføtter….
Og ut fra øynene stikker det fjær!!!
Ja, ikke vet jeg, hva som feiler det den mannen,og jeg har lovet jeg skal prøve å få han i tale… Men forrige gang jeg lusket rundt butikken der, for å få til et intervju med han….. så så de litt rart på meg…Så jeg får vente litt i utkanten av området… eller kanskje jeg bare skal kaste en “hønse-netting” over han i det har er på vei forbi en dag? Og foreta et intervju under nettingen der… ? Så får han smake sin egen medisin… 😉
Tror du denne typen utstillinger får folk til å ville handle litt ekstra 😉 ? Eller spiller utstillingene liten rolle for vår shopping-trang?
Hivs du synes dette minner mistenkelig om en flodhest på en tredemølle….. som er ganske lilla i ansiktet….så har du HELT rett… Og hvorfor i all verden det? Jo… for nå er det dags for denne flodhesten å prøve seg på treningssenteret igjen… Og HJELP som jeg gruer meg!! Sammenlikningen med flodhesten kommer ikke av at jeg oppfatter meg selv som så VELDIG tjukk og svær. Kroppen min er helt allminnelig bygget og denne flodhestsammenlikningen har ikke noe verken med fasong eller vekt å gjøre egentlig… Det er mer hvordan tyngden på løpeskrittetne føles… Jeg har hatt noen innlegg før om hvordan diverse treningsrunder har gått, hvordan jeg STÅR og puster som en hval i NEDOVER-bakkene, mens jeg møter andre joggere som alle jogger oppover, som lette små sommerfugler.. Og det var mens jeg fremdeles VAR i god form…
Nå er det nesten et år siden jeg løp noe særlig, og på treningsstudio har jeg ikke vært på LEEENGE… nesten et år det også… hvertfall… Og hvordan tror du runden min på tredemølla skal gå DA… Jeg kjenner jeg er tung som BARE DET i beina… allerede NÅ… før jeg har tatt på meg treningstøyet, og bare sitter her og gruer meg… Magen er full av sommerfugler, men beina er full av flodhester…
Har du det også sånn når du skal trene? Eller løper du lett som en gaselle?
Hi-hi, du husker kanskje denne lille rakkeren som tittet opp tidligere i uka.. Han jeg trakk fram for å illustrere hvor plagsom høsten kan være, hvis monstrene prøver å plage deg og vil “trekke deg ned”. Jeg ba deg spenne og sparke litt så monstrene forsvant, og å se høsten gjennom de fine fargerike bildene i stedet for… Mange mente at dette litte monsteret mitt bare var søtt og ganske ufarlig, og en de gjerne ville hatt besøk av..
Og det var jo også litt av poenget mitt… høstmonsteret ER ikke farlige, de bare “kiler” litt, der de selv tror de biter! Men jeg ble litt påvirket av mitt lille søte og uskyldige monster, og av malerskrinet på utsiden av vinduet mitt, så jeg satte i gang med et herlig hekleprosjekt.. I monsterts farger.. 😉
Om dette blir et søtt monster eller en fin veske… se det er ikke godt å si ennå.. fargene er hvertfall herlige…
