Ja, jeg HAR ingen overraskelse altså, til DEG …. som du skal få. Nei….i dag fikk jeg selv en overraskelse.. en lten søt en av søsteren min. Vi har vært ute på foto-raid igjen,men før det fikk jeg en lite søt gave av søsteren min 🙂
Jeg fikk denne lille boksen… og lurte fælt… fram med brilleslangen.. for å se skikkelig 😉
Skikelig spent, hva kan en sånn liten boks inneholde… for det skulle nemlig være noe OPPI osgå
Oppi boksen lå disse og det var jo jammen ikke lett å se hva var… selv om brilleslangen var på plass 😉
Måtte helle de ut, og de var bare kjempesøte, og fulle av mening
De er kalt Bekymringsdukker og kommer fra Guatemala
” I følge fortellingen eller legenden forteller barn i Guatemala sine bekymringer til de små dukkene, før de går i seng. ( og ikke mer enn EN bekymring pr dukke) Så legger de dukkene under hodeputen. Når de våkner om morgenen, har dukkene fjernet alle deres bekymringer” (fritt oversatt far en lapp i boksen)
Er det ikke herlig? Og nå har jeg en liten boks med sånne, så om jeg skulle få noe som bekymrer meg litt, så må jeg jo prøve? 🙂 En herlig gave å få 🙂
Denne lille damen skal ennå ikke under puten min, men det kan nok hende hun må under der en annen dag 😉
Tror du det ville hjulpet med en liten bekymringsdukke under puten din ?
Mange ganger kan jeg sitte å tenke på hvordan det hadde vært å leve i en annen tid… Jeg lurer faktisk ikke så mye på FREMTIDEN..og hvordan den vil se ut.. Den kommer nå likevel, og vil nok vise oss en verden full av skumle automater…. 😉 Som du har merket er jo ikke akkurat det noe JEG trakter etter.. (les HER)
Nei, jeg har av og til tenkt på hvordan det hadde vært å vokse opp på f eks begynnelsen av 1900 tallet, som min bestemor var…Bilder viser at jeg likner henne på noen måter, andre bilder viser at jeg likner min farmor- født bare et tiår-senere… Altså vikelig i “svart-hvit-verdenens morgen”… Kanskje er jeg egentlig FØDT i feil tidsepoke? For hvordan skal jeg ellers forklare dette store ønske om å gå i lange, fotside kjoler med “kø” bak, snurpeliv/korsett og store bred-bremmede hatter vandrende på en strand, med en parasoll i hånden? Og hvordan skal jeg forklare den store redselen for disse elektroniske og tekniske duppe-dittene? Det må jo bare bety at jeg er feilplassert…. eller?
Foreløpig har jeg ikke funnet noen måte å forflytte meg fysisk i tid… så dermed kan jeg kun gjøre det mentalt inntil videre 😉
Mens du er tilbake i “gamle dager” noen minutter er jeg snart på vei ut i den moderne verden med kamera rundt halsen, et av kameraene som tilhører duppeditt-kategorien, og dermed er litt vankelige og skumle å hankskes med, og slett ikke for en frøken som er blitt feilplassert i tid 😉
Har du noen gang ønsket at du kunne prøvd en annen tidsepoke? Om så bare for en kort stundt?
Hvor ville du i så fall har reist, forover eller bakover i tid?
I oppkjøring av et nytt år, bør man vel tenke seg om littegrann… det er hvertfall det mange gjør, og jeg også har bestemt meg for å tenke litt, planlegge bitte-litt… Og planen er å ta fram TØFFE- Frodith… Jasså, du synes du har hørt den før?
Det har seg jo sånn at jeg egentlig ikke er redd for noenting… … Bortsett fra litt småtterier da… som hester, edderkopper, svaner, øyenstikkere som “flyr på meg”, og noen andre bagateller… Så sånn sett trenger jeg jo ikke bli stort tøffere på DET området.. 😉
Jeg er jo også fryktelig tøff når det gjelder å ta folk fatt… Hvis noen gjør urettferdige ting, hvis noen behandler meg dårlig, hvis jeg mister trikken… eller…. Jeg er jo den første til å skrike ut… med høy og kraftig stemme at: “Hei! Ikk bit meg i leggen din kjøter….” eller liknende ting… SÅ der har jeg jo IKKE problemer… 😉
Når det gjelder å bryne meg på nye ting så er jeg nærmest Supermann… Jeg går løs på skumle oppgaver som å finne ut av “tekniske duppeditter” med oppbrettede ermer og lyn i øynene… Så sånne ting er jeg jo IKKE redd for…
Så hva er det så jeg prater om da? Ha-ha… du har nok skjønt ironien i det foregående…. Så nå skal Tøffe Frodith på banen!!
Jeg skal ta noen små hverdagsutfordringer, og tøffe meg opp bittelitt.
1)- Når det gjelder disse småtingene som jeg er BITTELITT redd for, så er HEST en av de største småtingene.. Og skulle gå nær dem, å skulle klappe dem, men meste av alt er det å skulle RI en kjempeutfordring.. Så i fjor til nytt-år, så lovet jeg litt høylydt at jeg skulle RI PÅ HEST i løpet av 2013… Hmrf….Og hvordan gikk det med den saken…? Heh… ikke ridd et skritt jeg… Så det er et nytt mål for 2014. Og jeg vet om NOEN som er like redd som meg, så de skal jeg utfordre etterhvert, til å gjøre det sammen med meg 🙂
2) -Når en hund små-biter meg i leggen, så har jeg lov til å hyle litt og kjefte høylydt på eieren, også med en stemme som høres utenfor mitt eget hode… Når noen dytter meg, fordi de skal først på T-banen, så har jeg lov til å dytte igjen, eller i det minste slenge litt med leppa.. Jeg skal ikke bite i meg alt, for nå er Tøffe- Frodith på vei!
3) – Så kommer det til “duppedittene”… Og her er det MANGE å ta av… Jeg synes jo alle nye duppeditter er skumle, alt fra ny mobil, ny datamaskin eller nytt kamera…Alt som krever at jeg må lære meg noe teknisk, nytt som jeg ikke kan i hele tatt.. Det går ned haugevis av vegger, rett foran øynene på meg, og jeg skjønner ikke opp ned på noenting… før etter en stund… Det er helt utrolig at jeg har en blogg f eks. Og vegringen for å lære disse tingene er stor…
Jeg var som UNG -Frodith så ille at jeg til og med fryktet maskinskriving valgfag..
Men nå skal Tøffe-Frodith fram, og jeg startet i går:
Noen har kanskje fått med seg mitt sinne overfor dette automat-regimet som har overtatt overalt? Ja, for DA klarer jeg faktisk å bli bittelitt sint.. inni meg hvertfall… Jeg irriterer meg på at man MÅ bruke automater enkelte steder for i hele tatt å komme seg fram. F eks med tog. Du må kjøpe billetter enten på automat på stasjonen ,eller på en DINGS du har på mobilen..
Når det samme nå begynte å presse seg fram i enkelte av matbutikkene våre: SELVBETJENINGS-kasser… da var frustrasjonen stor.. Og jeg har hardnakket stått i den LAAAAANGE køen foran “menneske-kassene”, fordi jeg mener det er både teit og feil at vi skal måtte bruke de selvbetjeningskassene hvor det likevel står ansatte ved siden av for de MÅ hjelpe… Og mange har synes som meg, for det har vært fullt foran menneske-kassene.og nærmest tomt foran selvbetjeningskassene.. Og hvorfor har jeg vært så sint…hm… det kan jo muligens ha NOE med min duppeditt-frykt … Jeg KAN jo ikke disse kassene..
Inntil i går…. Jeg motet meg skikkelig opp… og GØYV løs på en sånn kasse.. FIkk selvfølgelig forsikret meg om at en kassa-hjelper likevel kunne hjelpe meg med nesten alt…
Men nå har jeg altså PRØVD. Jeg har gått løs på faenskapen, med krutt i blikket. Jeg er nemlig Tøffe- Frodith, klar til å ta fatt på nye utfordringer ;-D
Har du noen store eller små utfordringer du skal prøve deg på i nærmeste framtid?
Er du redd for tekniske ting?
Eller er du som meg, og nesten ikke redd for noenting? 😉
Har du ønsket du var en tegneseriehelt da du var liten? Noen gang ønsket å være Langbein, Petter Smart eller Supermann? Vel, nå har du kanskje muligheten til det… 😉
Det er artig å leke seg med redigeringsprogrammer på kameraet, og kjører man tegneserieredigreing, så kanskje jeg til slutt kunne få lov å bli Månestråle… som jeg ønsket da jeg var liten… 😉
Noen mennesker har lett for å se på ting veldig svart eller hvitt. Enten er ting SÅNN, eller så er de absolutt motsatt… Og sånn ER det bare liksom… Noen mennesker har vanskeligheter med å se nyansene i verden… enten det gjelder nyansene i andre mennesker… eller det gjelder nyansene i livet generelt.. For ting er da vel ikke SVART eller HVITT? Ting har vel som oftest ulike nyanser, og mennesker også, og ikke så skarpe kanter som noen skal ha det til..? Og som oftest er ting mye mer preget av FARGER også, hvis vi bare ser litt nøyere etter..
Verden trenger ikke være så grå,svart eller hvitt som man i utgangspunktet tror, selv om enkelte dager kanskje opttrer litt slemt eller kjedelig fra starten av…. Da gjelder det å ta på de rette brillene, de med fargede glass… å lage dagen sin så fargefull og full av nyanser som man bare klarer selv.. Og for å få til det må vi kanskje slippe inn litt lys… for lyset har utrolig mye å si, for å gi både verden og folkene farger..
En del av oss er jo vokst opp i en tid, hvor verden nærmest VAR i svart-hvitt…. hvertfall på bilder… Og når jeg tenker etter, så hadde vel verden faktisk farger da også.. Eller? Men tenk om verden virkelig VAR i svart-hvitt, tenk hvor rart det hadde vært.. Tenk hvor mye sola og lyset har å si, for at vi faktisk kan se verden i farger..
Et nytt år,betyr blanke ark.. Et nytt år betyr at vi kan fargelegge det hvordan vi vil.. VI kan gjøre det litt fargrikt og lære oss noe nytt, eller vi kan fortsette som før..Noen ting kan vi ikke påvirke, noen ting i livet bare skjer… MEN, en del ting kan vi faktisk påvirke selv i livene våre… holdningene våre til folk rundt oss, hverdagen og hvordan den løper avgårde med oss, hvordan farge en dag får… sånne ting…
Vel, har du lyst å få en litt mer fargrik dag, så lær deg tegnspråk da vel…Det er EN måte å gjøre verden mer fargerik på hvertfall… spør du MEG da 😉 En ny og spennende verden for mange… og for oss som er I DEN hver dag…så blir den faktisk ALDRI kjedelig!
1)Under her har du først et lite fint eventyr du sikkert kjenner igjen.. Det kan du bruke som inspirasjon skal du møte egne barn, eller andre barn i jobb i morgen f eks.. Eller du kan bare bruke det som en koselig liten godnatthistorie for deg selv..Fordi det er vakkert å se på i seg selv..
2)I den nederest filmen, for du tegnspråkalfabetet gjort LIVE- og ikke bare mine små bilder som du har sett før… Det er måten han gjørd et først, som er sånn tegnet ser ut. Han vrir og vender litt på hånden, men det er kun for å vise hvordan tegnet ser ut fra alle kanter.. DU holder handflaen UT som utganspunkt.
BEKLAGER: Det er visst bare en bokstav som kommer med her… med denne innbygginskoden… Skal finne en bedre video av tegnspråkalfabetet senere… han gjør tegnene litt rart også…
I fjor startet det ny året sånn… en liten nyfødt, som alle de andre årene før… trådde i gang det nye året i restene etter sigarett-sneiper, rødvinsklunker og hodeverk.. ;-D Hos noen hvertfall… hi-hi… Ofte ser et nytt år det første lyset på denne måten.. Litt lyssky, litt sugen på noe feit og salt mat, litt tørr i halsen….. og samtidig en haug med gode tanker om hvordan det nye året skal bestå av salatblader, grønn te og lange trimturer..
Vel, “babyen” fra i fjor ble en dag… og kanskje to… noen uker.. Og ble en fresk og fin hanefar…. eller hønemor… alt ettersom man ser det… Og tok hverdagen med storm, den levde livet.. som seg hør og bør… som de sier i eventyret.. Og det er jammen en riktig måte å gjøre det på også, spør du meg.. Den vokste og grodde og hadde det ganske så fint 🙂
Men for alle som lever, godt eller dårig… må livet ha en ende.. Og underveis på veien har de fleste satt litt spor etter seg… både mentale spor og rent fysisk… Noen har et lite avkom.. som skal føre verden og slekten videre…
Vel, i emmingen av 2013 følger vi ikke en halvgammel kråke, en seig hane eller ribbet høne videre… Neida, kråka eller høna har etterlatt seg et nytt egg som ble klekket i natt.. og ut av det nye lille egget, kakler det nye året i vei… 2014 er på vei for å ta verden med storm 🙂
Søndag var jeg med søsteren min på en av våre herlige foto-safarier. Av og til er fotegraferingen noe som bare følger med, fordi vi er på en tur eller noe.. Men denne dagen reiste vi kun for å ta bilder. Lyset var herlig, temperaturen ikke så verst til desmeber å være. Og dette så mer ut som en foto-safari i september enn en i desember… Vi koste oss veldig , ogj jeg gleder meg til flere foto-safarier i 2014. Å se verden gjennom et kamera, er en ny og spennende ting for meg, og gjør livet litt rikere faktisk. Det er som et eventyr.
Så her følger en liten privat foto-utstilling,årets siste eventyr… den er ikke i “Galleri Frodith”, for der er alle utstillingene med konkurranse og stemming og sånt…. Og her skal det ikke stemmes. Galleri-direktør Frodith er i privat..så her er bare en liten privat utstilling, på veggen min i blogg-leiligheten i blogg-blokka mi 🙂 Velkommen inn 🙂
Jeløya i Moss
Ved Alby- kunstgalleriet på Jeløya
En lang flott allee på vei opp til galleriet..
Og her runder jeg av… og rusler ned denne veien….
…og inn i den begynnende solnedgangen… snart…
Og DA…. DA… er det rett før vi kan si godt nytt år!! Ha en herlig dag 😉
Jeg har som kjent hatt en Peter Pan-utstilling her inne på blogg, i Galleri Frodith, og der fikk jeg inn mange fine bilder fra alle mulige bloggere. Og det ble selvfølgelig kåret en vinner og sånn..Men jeg liker jo å ta mine egne skyggebilder, av bygninger og av mennesker som avgir skygge.. eller ting som speiler seg i vannet. Mye spennende innen Peter Pans verden… For en avkastning av noe gir spennende effekter,om det er skygger, eller rett og slett et speilbilde 🙂
Du som har kjent meg en stund her inne vet at jeg, når jeg gikk på folkehøyskole, startet en egen Svane-hals-klubb… hvor jeg selvfølgelig var sjefen, selve dronningen… 😉 Og hva skulle så formålet med en sånn klubb være, tenker du kanskje..? Ikke det kvidder!!! Ikke annet formål enn Å HA LANG HALS! Og der ledet jeg klart… og siden det var jeg som startet klubben,fikk jeg selvfølgelig være sjefen også. Reglene var at man måtte SE litt svanete ut innimellom, gjøre litt svanebevegelser på en elegant måte fra tid til annen, og selvfølgelig ha en VISS lengde. Målt fra halsgropen og opp til rett under haka. Ca 12 cm var minstemålet…
Som du sikkert skjønner ligger dette til familien litt, det å ha lang hals… og min søster var jo et naturlig medlem av klubben. Og stort sett de eneste gangene vi slet litt med disse halsene, var jo hver gang vi skulle til frisøren.. Der ALLE sliter litt med disse frisør-vaskene, der sliter folk i “Svanhals-klubben” LITT ekstra..
Vel, jeg hadde ikke tenkt så mye på dette med “Svanhals-klubben” på årevis, da jeg i høst gjorde en operasjon, fjernet skjoldbrukskjertelen, og med et snitt i halsen føltes halsen flere cm kortere…. og jeg følte meg mer lik en AND i ukesvis… Og rett etter operasjonen føltes jeg mest slik
Som om noen hadde tatt tak, vridd, og fjernet noen cm…
… og DETTE var jo ikke særlig SVANEHALS-sjef å snakke om…
Så jeg har gått med en liten følelse n i høst, av å ikke kunne kreve sjefs-titelen mer… Vel….Nå har jo halsen bare blitt bedre og bedre utover høsten, og jeg har såklart strukket den litt innimellom for å passe på å ikke FORBLI en and…. og ….
….I går skjønte jeg at jeg var dronningen igjen… For på vår foto-safari var det ikke særlig VI som jaktet på foto-objektene en liten periode der… men nesten foto-objektene som jaktet på oss.. En herlig gjeng med svaner diltet etter oss, så fort vi nærmest oss… så oss rett inn i øynene og begynte å klatre opp på land..
Nå har det seg sånn at selv om jeg er sjefen for Svanehals-klubben, så er jeg faktisk ganske REDD andre svaner… bortsett fra søsteren min da… Så jeg stakk avgårde i full fart.. Men vi fikk noen flotte bilder likevel 😉 Litt fra avstand
Vel, dette er de to sjefs-svanene da… helt ufarlige selvfølgelig… 😉
Nydelige omgivelser hvor svanene hadde sitt tilholdssted..
De var liksom helt klare for OSS
“Hey Sister! “….
…og her var det vel vi begynte å løpe… 😉
Prøve å gjemme seg bak et tre….
Det var HER jeg skjønte at jeg var en av dem igjen, de så liksom RETT på meg.. Strakte halsen… JEG gjorde liksom et sving med MIN også.. og da lot de oss være i fred.. Jeg hadde igjen fått tilbake “tronen”… jeg var sjefen for svanehalsklubben 😉
