Du vet du er…

…en smule overarbeidet….

 

 

…når du drømmer at elevene dine selv må ut å gjøre disse møtene med rektorer som jeg vanligvis må gjøre (med “foldeskjørt og perlekjeder”).

 

Snakk om å surre sammen alle mulige elementer av jobben sin, til det blir en “salig røre” nå man legger seg på lading. Rart hvordan hjernen er 😀 Lo godt da jeg våknet og fant ut det ikke sto så ille til på jobben vår at elevene selv må gjøre disse møtene…

 

 

 

#jobb #drøm

Du vet du er…

 

…nådd en viss alder….

 

 

…når det ikke lenger bare er nok å kutte sjokoladen for å gå ned et par-tre kilo…
Det virker nærmest UMULIG å få av de Corona-kiloene som jeg spiste på meg pga “stakkars meg” osv…

Jeg er ikke så fryktelig overvektig at det gjør noe, men det er noe med å ha den vekta og kroppen man trives med.Jeg TRENGER jo ikke Å BLI overvektig heller. Og jeg pleier å stoppe meg selv før det er “for sent”… 😀 

Noen som har “hammer og meisel” for å få av sånt? Og spise mindre bare hjelper overhode ikke..
*rister oppgitt på hodet…

 

 

#vekt 

Tirsdag med trøkk!

 

Tirsdager var før i tida en dag jeg ville bytte ut. Det var ukas verste dag. En dag i ingenmanns-land som verken var fugl eller fisk.

Mandag var liksom grei, man hadde jo akkurat hatt helg. Og hadde ikke rukket å gå lei på jobb.
Onsdag var lillelørdag og snart helg.
Og torsdag så klart enda bedre og nærmere helga osv.. Jo nærmere man kom helga jo bedre ble det så klart.
Men tirsdagen, var bare et HULL i ingenmannsland… 

Men nå? 

 

Nå er tirsdager rene helga selv. Dager med trøkk!
Joda…jeg har jobbet rumpa av meg på jobben jeg. Men plutselig var jo Merethe der, verdens beste kollega, som jo ikke er kollegaen min lenger men likevel er verdens beste Merethe så klart <3

 

Hun hadde ikke kledd seg ut i dag, men dette er mest for å vise hvordan vårt forhold er veldig spesielt 😉

 

I dag var hun innom jobben min på besøk. Og hun hadde med gaver. Forsinkede bursdag-gaver! Stor stas for en gavehund som meg.

 

 

Gavene var SÅ fine! Inneholdt masse fint til roadtripen min. Syltetøy i små glass, skje, myggstift, kopp, med.-kit. Det skal komme godt med på turen. 

 

Etter jobb gikk jeg og Hr Frodith ut og spiste. Deilig! 

Det var tirsdag med trøkk i det. En liten helgedag midt i uka. Ville ikke byttet ut tirsdagen for alt i verden <3

 

 

#tirsdag #bursdag #middag #kollega

Noen ganger….

 

Noen ganger…

Noen ganger er det deilig å bare være helt alene, blant mange..

Sitte for seg selv, med folk rundt på alle kanter.
Tenke egne tanker, mens man hører surret av andres tanker
flyte ut gjennom leppene deres.
Kjenne på at alenehet, ikke er ensomhet. 
En kaffe, en tanke, et bilde

 

Noen ganger er det godt bare å være alene, blant mange..

 

 

#dikt #refleksjoner #alenehet

Trump og strutsemetoden..

 

Den største gutten i  sandkassen fortsetter å holde de andre i sitt jerngrep..

Når han blir redd for litt motstand…
Når noen andre har sagt at han ikke har oppført seg helt greit..
Når noen har hintet om at han kanskje ikke er den mest populære gutten i sandkassen lenger…

…da nekter han for at det er hans skyld… 
….da stikker han hodet i sanden som en struts, og håper at ingen ser han…. 

 

 

…og mange HEIER han videre.
Eller sier ingenting..I frykt for å tirre den store bøllen…

 

 

 

“Vi må bare slutte å teste så mange for Corona-viruset…. “

 

Ja…da blir det nok ikke så mange som dør..Det er testingen som er problemet…Problemet forsvinner nok, bare man slutter å teste så mange..

 

 

#trump #struts

Hun og han..

 

Hun og han
Hjerter risset i tre

 

Lommekniven i slira hans.
Skautet knyttet rundt hodet hennes, i den kalde høstluften.
Han foran på den tungrådde sykkelen.
Hun sittende sideveis på bagasjebrettet med skjørtet flagrende.
Armene godt festet rundt livet hans.

 

Hun og han
Hjerter risset i tre

 

 

 

Hun og han
Hjerter risset i tre

 

Army-knifen slengt i saggebuksen etter bruk
Capsen bak- fram på hodet hennes, for å holde det grønne håret i sjakk
Han slentrende med skateboardet under armen
Hun rullende ved hans side på segwayen
Klamrer seg til hans hjelpende hånd

 

Hun og han
Hjerter risset i tre

 

 

 

(Fikk lyst på en liten reprise på dette diktet, etter i går å ha sett et par som delte en elektrisk sparkesykkel. Hun stående i rommet mellom han og styret. Litt beskyttende omfavnet, mens de durte avgårde. Som jenta på bagasjebrettet den gang da…)

 

Endelig kom regnet!!

 

Når du bor midt i byen, uten balkong eller Air Condition er dette med over 30 varmegrader ikke SÅ stas liksom. Asfalten på utsida blir på en måte med inn vinduene når gatene varmes opp til kokepunktet mellom bygårdene midt på dagen.. Og lufta vibrerer både på utsiden og innsiden av vinduene. Ikke et vindpust er å spore. Luften står rett og slett HELT stille..

Det hadde gått rykter noen dager om at I GÅR….da…skulle det komme regn.. Og jeg tenkte i mitt stille sinn, der jeg galopperte oppover bakkene lang Akerselva under en knallblå himmel mens svetten haglet:

“Faens rykter….når vi ikke kan tro på rykter en gang, hva skal vi tro på da? “….

 

Når tilstandene er SÅNN, og for flere enn bare meg, så er det kanskje ikke så rart da at “ungdommen” trekker ut i bakgården vår på kveldstid, sitter klistret oppå hverandre med mindre enn 10 cm mellom seg, for å drikke vin og øl i store mengder og feirer PRIDE og andre ting i verden som lar seg feire, mens bærbart anlegg spyr ut musikk DE liker, og som vi andre derfor bare MÅ like…

Det er kanskje ikke så rart at de gir F…i både Corona-smitte, støyregler i bygårder og vanlig sunn fornuft..

 

 

Jeg satt inne i stua, med hårrullene mine, gråstripete hår og en lite spenstig kaffekopp,  gammel som alle haugene, og gruet rumpa av meg til en natt uten søvn på grunn av vill festing under vinduet mitt. 

 

 

 

Men DA….. i 22-tida…DA kom regnet! Det plasket ned digre dråper…Som et lite fossefall som fant veien utfor stupet, og landet med et klask der nede i dalen, fant himmelens fossfall veien direkte i hodet på gjengen på utsida… De hylte og skrek, rasket med seg egne og andres eiendeler og løp som besatt under tak for å fortsette festingen der….mens jeg satt som en litt GRYM kjerring oppe i leiligheten min og smilte stygt: 

 

 

 

“Endelig kom regnet!”

 

 

 

#varme #regn #festing #

LITT uvanlig interesse muligens..

 

Til å være en “jente” på over 50 så har jeg muligens en litt uvanlig interesse, eller hobby… 
Jeg er over middels interessert i hva skyggen min foretar seg, og innimellom også andres..

 

 

Jeg svinser rundt i byen, med nesen som en sporhund: snusende etter nye skygge-foto-motiv. Det morsomste er når man BRUKER sin egen, i kombinasjon med ting jeg finner underveis.  Jeg klatrer, balanserer, “låner sykler”, strekker meg, krymper meg, tar en piruett…

 

 

Sikkert gøy for andre å se på innimellom. DE vet jo ikke hva jeg holder på med. Men likevel LITT mindre pinlig enn når jeg er ute og leker med tøy-rottene mine, Salt og Pepper, på høylys dag.. 😉

 

 

Som tidligere nevnt: Det var en tøff dag ved elva i dag, sånn varme-messig. Av og til måtte man bare slenge rumpa nedpå litt…

 

 

#skygger #hobby

 

Tøff i trynet

 

Startet ut tidlig i dag. Riktig så “tøff i trynet”.
Tidlig oppe så klart, og ute og vekket fuglene.. Og etter DET var gjort var det tid for litt trening, selv om jeg jo ikke driver med sånt.. Les HER.

 

 

I 100 varmegrader er nemlig gåing langs Akerselva regnet som trening. Det går bare oppover fra byen….Nesten bare oppover i alle falll…

 

 

Stilen var upåklagelig i starten..
Stoppet underveis og trente med vekter. Og i mangel av vekter brukte jeg mobilen. Gjør samme nytten for en med totalt fravær av muskler..

 

 

“Hei, hva var det?! Å ja…en blomst ja…”

Greit med litt distraksjoner underveis..

 

 

 

For selv om jeg ikke gikk kjempefort var det tøft med så mange varmegrader. Halsen var full av varmeutslett, og jeg klødde og klødde… Beina var vonde, og nesa full av pollen og asfaltstøv..

 

 

 

Etter en liten pause på en benk, fortsatte jeg tappert videre oppover “mørdar-bakken” som de så tøft kaller bakkene når det er ski-vm og sånt, så hvorfor ikke jeg også…

 

 

 

Smilte tappert, og kunne skryte på meg å ha gjennomført 7 km i brennhett “motbakke-løp” om ikke akkurat 3 mila i ski- VM.

 

 

#trening #varme