Vel, jeg tenker på meg selv som litt hippie. Jeg er ikke vokst opp midt i den “verste” hippie-perioden, da var jeg så vidt født…og hadde ikke noe særlig forhold til det som skjedde.. Men jeg har nok vært litt hippie i skallen, som voksen.. Litt motstander av et for materialistisk samfunn. Litt motstander av et litt for utseendefokusert samfunn. Håret får lov å gro, både her og der, da jeg tenker det er naturlig, og jeg liker å være naturlig. (nå skal det sies at jeg ikke akkurat er noen orangutang fra naturens side :-D)
Det er jo ikke sånn at jeg ikke er litt forfengelig, for DET er jeg jo. Liker å pynte meg, liker farger som piffer opp humøret, liker å føle meg velstelt, selv om jeg ikke har “raka meg” over hele kroppen.
Akkurat nå som det er SÅ varmt kjenner jeg at det er ET sted jeg kunne tenkt meg å snaue meg HELT. Og det er på hodet. Kun la det stå igjen en liten pigg-sveis i rødfarge. Det høres veldig deilig ut. Men det betyr kanskje at hippien i meg er på vei til å forfalle? Eller er det muligens bare en korthåret hippie som overtar hvis om atte…?
Lurer på å ta en tur til frisøren i morgen, hvis det finnes noe som heter drop-in fremdeles..
“Det forundrer meg at det ikke går an å velge seg noen få ting å være god på, og så drite litt i resten.” Sitat: Vigdis Hjort
Så sant som det er sagt! Jeg tenker at dette er en ting Vigdis Hjort har tenkt litt på selv jeg. Å strekke seg så langt at man nesten spyr innimellom.
Av og til skulle jeg ønske noen kunne sparke meg hardt i skinnleggen, med følge av noen kloke ord, for å minne meg på at jeg ikke trenger å være LIKE FLINK i alt. Hvis du leste innlegget mitt tidligere i dag, HER, så så du jeg beskrev dette med masse usagte forventninger fra omgivelsene. Dette kan gjelde i private saker. Man TROR man må stille opp på de og de tingene, fordi familie eller samfunnet uten ORD på en måte forventer det.
Slik flinkhet har jeg blitt flinkere til å ta et oppgjør med. Jeg sier fra om det er ting jeg ikke vil stille opp på.
I forhold til jobb har jeg en vei å gå kjenner jeg. Jeg vil liksom være like flink i ALT, hvis jeg i det hele tatt skal stille opp på ulike ting. Skulle ønske jeg som Vigdis Hjort beskriver i sitatet sitt kunne nøye meg med å være skikkelig god på noe, og så tenke at “ja-ja…så er jeg ikke SÅ god i dette da” om andre ting.
Men som med mange andre ting her i livet så er jeg liksom ALT eller INGENTING. Enten går jeg inn i ting, og yter og yter til jeg får skallebank hver dag. ELLER …jeg lar være å melde meg, fordi jeg ikke ser at jeg vil klare det særlig bra umiddelbart.
Jeg jobber med å endre meg litt Prøver nå å melde meg til ulike ting, både her og der. Sparker meg SELV i skinnleggen og sier høyt “inni hodet”:
-Du er flink nok! Du trenger ikke være flinkere ENNÅ!
Synes du jeg ser litt pjusk ut? Mmmm… er det også. Har vært hjemme i dag. Syk. Skallebanken fra helvete! Våknet kl 5 med tidenes hodepine. Og det er jammen ikke rart, når jeg ikke klarer å passe på meg selv. Satt vel 7 timer på hjemmekontoret, i en statisk stilling. Reiste meg 3 ganger for å tisse, og en gang (15 minutter) for kaste i meg en havrelunsj fra Fjordland.
Det er ikke bra å holde på sånn! Merker jeg tar MYE mindre pauser på hjemmekontoret enn når jeg er på den fysiske jobben min.. Vonde og stive muskler fikk bare NOK i går tydeligvis, og sa fra i løpet av natten: “Nå skjerper du deg!!”
Så da jeg våknet sånn som dette, var det bare å ta vare på seg selv. Har tuslet rundt i nattkjolen i dag, når jeg ikke har ligget under dyna.
Hva er det som gjør at vi, når vi har levd såpass lenge som vi har, fremdeles tror at vi må være “flink pike”?
Hva er det som gjør at godt voksne jenter tror at de må stille opp til en helvetes mange USAGTE forventninger??
For det er mye som ligger der ute nemlig…ute i verden…masse usagte ord…masse regler og normer….Som slett ikke er skrevet ned…men som allikevel gjør at mange flotte jenter tror at de MÅ følge dem… Det finnes ingen POLITI som lurer bak hjørnene, så fort du bryter disse usagte reglene…Men det er mulig at det “usynlige politiet” er like så mye “fangende” som et synlig ville vært…
Når verden, eller muligens ditt eget hode, lager en masse rare forventninger til deg….så gjelder det å kjempe litt i mot. Fjerne den lenken med kule på, som er låst fast i foten din…slik at det blir lettere å gå videre…
For det er jo vi selv som bestemmer hvordan vi skal leve.. og ikke disse “usynlige folkene” med alle reglene sine… Så da er det på tide å “gi dem en på tygga”, alle som en, med et rungende NEI til det du ikke vil være med på…
Så kan de bare sitte der, med skjegget fullt av postkasser og alle forventningene sine…MEG får de hvertfall ikke!
Jeg er flink nok i massevis så det holder!!
Følger du andres usagte forventninger innimellom?
(En liten reprise på et tema jeg synes er veldig viktig å ta opp. Jeg er ikke blitt så mye flinkere enn da jeg skrev dette i 2016. Men jobber med saken 😉 )
– du har drukket sikkert 3 liter vann eller annen væske, allerede før frokost…og allikevel må du ikke tisse liksom…… Alt bare kommer ut gjennom huden og fordamper istedet. for..
– det spruter fra hake og panne når du har bestemt deg for å prøve å gjøre LITT husarbeid… Man må faktisk LUKKE øynene, mens man vasker opp, for ikke å få øynene fulle av svette…
– INGEN av de små, florlette kjolene, som jeg har kjøpt i hopetall) kan brukes lenger…pga de er for varme
Når du vurderer å saksøke Yr, som LOVET at det skulle bli “kaldere” i dag, men som SLETT ikke har holdt det de lovet….
Har du noen svette-i-hjel-øyeblikk du har lyst å dele med meg? 😉
Hva er et typisk varme-tegn for deg i disse dager?
Enhver hverdag kan ha “smak” av helg hvis man bare vil. Når jeg snakker om HELG mener jeg et lite fargerikt strøk, en duft av blomster, en smak av noe annet enn vann og brød, en følelse av noe MER.
Alle dager kan inneholde noe MER, det er opp til oss å fylle det inn..
Etter en jobbdag full med møter, fikk vi kake på jobb. En som hadde bursdag. Her var det jo noen andre som ga jobb-dagen et lite løft. Ikke jeg selv. For JEG spiser jo ikke kake en gang for tida…
Etter jobb møtte jeg Karidansen, i hagen på Memphis. Brus og kaffe smakte bra sammen med henne. Selv en gal humle fikk ikke ødelagt dagen… 😀 Les om den HER
Etter treffet med Karidansen bar det rett på restaurant med Hr Frodith!
Og vel er de søte og godslige og likner små, koselige, runde bestemødre der de sitter fint på en blomst, uten å plage noen som helst.
Jeg er vel en som har vært over middels opptatt av humler en periode. Var med i en “humle-stafett” på blogg en gang. Skrev om humler og sendte “stafett-pinnen” videre. Som et lite humle-kjedebrev nesten..
I årene jeg gikk og trasket bak gressklipperen ute på landet, hos mamsen, var jeg livredd for å “klippe i stykker” en humle-far hvis han ikke forsvant før jeg kom…Av og til måtte jeg nesten gå i bue rundt med gressklipperen…
Jeg synes egentlig det burde ha gått “gjetord” om meg nå, og om hvor grei jeg er…Men jeg tror det må ha stoppet litt et sted, dette ryktet om snille Frodith… For jammen meg var det en i dag som ikke var noen søt “fluenes bestemor”, men nærmere “fandens oldemor”.
Skikkelig gretten og irritert brant den meg på ryggen!!! Bare fordi jeg skulle slappe av litt på en stol i sola. JEG visste vel ikke at den hadde tenkt det samme som meg…. Så hva har “fluenes bestemor” mot MEG liksom?? Annet enn at jeg kanskje “lente” meg litt på den….
Trengte vel ikke være SÅ sur likevel vel…?
Vel-vel..jeg overlever nok…Har bare en liten “pukkel” på ryggen 😉
Man kan jo ikke sitte i ny badedrakt i time etter time på en badestrand uten å bade…Eller man kan jo…og ofte er det det jeg gjør…Har blitt skikkelig pingle de siste årene.
Men…det var godt og varmt, både på land og i vannet, så jeg ble med.OG det var skikkelig varm og godt i vannet. Sikkert 17-18 grader. Og badedrakten funka som en kule den!
Ellers spist god mat, skravlet med søsken, svigerinne, nevø og samboeren, og venner av søsters. Kjempekos ettermiddag på stranden! Fikk til og med bursdagsgave jeg også. En bok om kjente bilturer. Perfekt for søsters og meg som skal på roadtrip 🙂
En deilig søndag, med litt påfyll av alt som er bra <3
