Til jul går folk “mann av huse” for å kjøpe julegleder. Til påske finnes ikke påskegleder å kjøpe, så da ordner vi dem selv. Ikke alt kan kjøpes for penger. Noe bare ordner man med tiltakslyst og vilje. SÅ her er 3 av mine påskegleder eller “påskeliljer” om du vil:
Skal møte Mammaen til Lille Supermann i morgen. Stolpejakt og kafe
For jeg er nemlig ikke gammel!! Bare ung-folen egentlig 😁 Men jeg har mimret litt i dag. Vært på hjemlige trakter. Stedet der jeg vokste opp.
Husker toget til Oslo fra Vestby tok nesten 1 time da vi begynte å få lov til å dra til Oslo. Veien har blitt kortere…eller i det minste FORTERE… Tok 25 minutter i dag.
Var og stelte på graven til mamma og pappa. På veien til kirken er noen flotte malerier.
En passelig gåtur fra toget til kirken. LITT trim.
Her ble jeg konfirmert 🙂 Ja, jeg ble konfirmert i kirken.
Etter å ha gjort det fint på graven gikk jeg innom Storsenteret. Sånt hadde vi jo ikke der når jeg vokste opp. Da MÅTTE vi den timen til byen Oslo for å få kjøpt oss noe og gått på kafe 😁
Nå går turen snart mot Oslo igjen, men jammen var det fint å mimre litt 🙂
Det burde vært sånn, ikke sant?
Hvorfor skal man kaste bort dyrbar tid på sånt “tøys”, igjen og igjen? Jeg synes det er veldig kjedelig å bruke tid på sånt, og er nok ikke “flinkeste jenta i klassen” på dette området…. Men i dag har jeg i det minste vært “i klasserommet”….
Startet med ET rom… Så har jeg tid til litt annet også. Skal et ærend til Vestby i dag. Mer om det senere.
Soverom vasket.
Nytt rom en annen dag. Jeg har massevis av planer med gode venner i påsken, så selv om jeg MÅ vaske litt nå, rom for rom, så er det hyggelige ting innimellom 🙂
Dyreliv er noe rare greier… Og trekkfugler må vel være noe av det underligste vi har?
Jeg så en gjeng som kom flaksende her på søndag. De kom i samlet gjeng, som de gjør i avreise og ankomst fra sydlige strøk. Jeg stusset litt på at de kom allerede nå. Hva i all verden er det de kommer hjem for NÅ liksom? Så vidt kommet en liten plussgrad her og der. ..
Men det jeg lurer mest på egentlig er:
Hvordan er det de organiserer seg?
Hvordan blir de enige om hvem som skal dra sammen?
Er det samme gruppe-flyving på vei hjem som på vei nedover?
Kjenner man igjen de man vanligvis drar med, og merker at noe er “feil” hvis man kom inn i en grupper man ikke er “ment” å dra sammen med?
Er det en innstilling inni dem som sier fra at “nå er det dags” for returen?
Eller er det bare en eller annen som kjenner på hjemlengselen og som minne de andre “gutta” på hvor de hører hjemme: “Hei- karer! Skal vi stikke nå da. Vi TAR AV i 07:00-tida!”
Er det noen som blir holdt utenfor, og ikke får dra med en gruppe? Og er det HELT nødvendig å dra med en stor gjeng?
Er det mulig å få med seg et par kompiser bare, og komme seg helskinnet fram?
Mye rare tanker man kan få av å se en flokk fugler på himmelen en søndag i mars… Ja, man kan nå lure på så mangt.. Opplys meg gjerne! 😀
NÅ nærmer det seg skikkelig påskeferie! Jeg hadde liksom LITT påskeferie i helgen som var… Men tilbake på jobb i dag… Hadde noe småtteri igjen å gjøre, og det har jeg i morgen også. Men SÅÅÅÅ tar jeg ferie!!
By-påske er jo som kjent noe av det beste som finnes her i den “Lille landsbyen”. ALLE drar til fjells! Det måååå man jo! Vel, igjen i byen er jeg og Hr Frodith, og ikke særlig flere. Så deilig! Jeg kan ha piknik i gatene nærmest. Ingen biler, ingen folk, og kun en og annen trikk som subber søvnig gjennom byen…
Jeg har akkurat nok fri til å treffe folk jeg sjelden får truffet i hverdagen. Og jeg har akkurat nok tid til å surre litt i tillegg, ta bilder, blogge, kanskje vaske et gulv eller to, trene og ellers bare lade…
Ja, dette blir påsken sin det! Det er jeg sikker på 🙂
Snuten er luftet, og hodet har sanket gode tanker. Turen gikk langs Akerselva. Opp til start med trikken, og så gå nedover. Det var yr i lufta, men snø og is fra i vinter er bortevekk. Så at solen manglet merket jeg lite til. Øyeblikkene var gylne og gode likevel. Jeg liker å traske litt rundt for meg selv, tenke tankene mine, finne ro, lytte på andre folk rundt meg uten å være deltaker. Det er i sånne øyeblikk jeg får kreative ideer og rare filosofiske tanker. Jeg trenger sånne øyeblikk 🙂
Jeg har lett for å være glad. Psyken er lett, og ting som kanskje ville vippet andre av pinnen blir et lite skuldertrekk hos meg. Mange ting gidder jeg ikke å gi for mye fokus. Noen ting ER som de ER, kan ikke endres, og hvorfor da gi det for mye fokus? Jeg VELGER i mange sammenhenger å være glad… eller fornøyd i alle fall. Og i mitt hode er det en ting man kan velge.
Men noen ganger så er det ikke bare et VALG, men det dukker opp en noe mer “uforberedt glede”. Den kommer utenfra. Ikke styrt av meg selv. Men jeg må selv “legge merke til gleden”, DET valget er fremdeles mitt.
Påsken er startet, og jeg kjenner på at jeg har energi. Energien kom som ved et trylleslag forrige helg, etter at jeg var ferdig med to hektiske uker med elever. Jeg hadde nok energi til å gå en mil søndagen, og til å trene både mandag og onsdag. Jeg har nærmest danset meg gjennom dagene på jobb siste uken, med de flotteste kollegene.
Møtet med Mammaen til Lille Supermann på fredag gjorde meg glad i hjertet. Fordi jeg vet hun blir glad av å være sammen med meg, like mye som jeg blir glad av å være med henne. Vi gir hverandre energi.
Frisørtimen i går ga meg også en skikkelig vitamininnsprøytning. Det er ikke bare på grunn av klippen. Det er også på grunn av møtet med den fine frisøren min. Vi har skikkelig fin kontakt. Hun gir meg inntrykk av at jeg er noe mer enn bare penger. Det er vel sånn for frisører også at noen kunder får man mer kontakt med enn med andre. Hun husker masse av det vi har pratet om. Spør om ting jeg nevnte på frisørtimen i oktober. Og på en sånn måte som BARE virker hyggelig, ikke nysgjerrig, ikke invaderende, bare veldig veldig hyggelig. Massasjestolen, samtalen og klippen var en skikkelig piff. Jeg slappet skikkelig godt av, sovnet nesten ved vasken og gikk fra å føle meg som en pjusk, flekkete, sliten høne til å føle meg som en frisk, spretten kylling… He-he…
Avsluttet dagen i går med besøk hos nevø, med bare fine folk.
Som liten Frodith var gult favorittfargen. Frodith-mamma sydde gul bobledress og gule slengbukser på 70-tallet. Jeg vokste opp i et gult hus, hvor alt kjentes trygt og fint. Som liten Frodith var jeg bittelitt engstelig…for det meste… så da var det godt å ha et sted å komme hjem til som kjentes veldig trygt. Det gule huset.
Som voksende Frodith har nok gulfargen ikke vært den fargen jeg har brukt mest. En periode var jeg “veldig tøff”, og da gikk det mest i svart. Jeg var tøff i outfiten, men jeg var snill som et lam uansett. Har aldri vært den mest utagerende noen gang.
Nå er jeg jo voksen, og må vel sies å ha vært det noen år….He-he. Jeg liker farger av alle slag. Farger gjør med glad. Men gul sitter nok litt ekstra i kroppen på meg fremdeles. Jeg bruker ikke MYE gult, men jeg har noen plagg som jeg er glad i. Noen klær som lyser opp og farger dagene mine når jeg tar de på.
(nyklippet)
Nå er det påske. Og gult er kult, også i påsken! 🙂
