Og den NOEN er tydeligvis ikke meg…Nei…med meg er det visst bare tull og fjas.. Selv om jeg har holdt ut. Selv om jeg har trent 2 ganger i uka, i flere uker nå. (jada er klar over at det er ALT for lite..). Selv om jeg har kommet meg opp i 7 kg på hver arm, i løpet av 2 år. (startet med 4 kg).
Ja da…jeg kan HØRE du smiler i skjegget faktisk.. Akkurat som om dette er noe å skryte av liksom. Og NEI…det er helt klart ikke det når jeg sammenlikner meg med andre der nede på senteret…
Men jeg har nå vært litt stolt da, likevel. Av at jeg har utviklet meg. Og i skilpaddefart nådd noen nye mål.
Vel…det var fram til i dag…sånn ca…
Jeg var ferdig med trening, og satt og okket meg litt for meg selv.. Sliten, svett, andpusten…Plutselig svinser det inn en ungjente. Svett og god, men ikke så mye som et sukk over hennes lepper. Hun hadde stått på lenge. Jeg hadde lagt merke til henne. Hun rev av seg treningstøyet, og jeg så for meg hun skulle i full fart hjem for å dusje.. Men den gang ei. Det svette treningstøyet i et pose. To strøk med noen fuktighetskluter og et håndkle, og så inn i nytt rent treningstøy!!! Noen mener alvor liksom. 2 timer med løping og styrketrening var tydeligvis ikke nok. Nå var hun helt klar for en gruppetime med høy puls, i nytt rent treningstøy. Jeg ble bare stående å måpe….Ikke spesielt skjult en gang.. Er det mulig liksom?!!
Nei…Jeg kan nesten ikke regne med det jeg driver med som trening… Mest fjas og show-off? Eller?
Synes likevel jeg fortjente en kaffe. Så det fikk jeg!
Det er alltid noe fint å ta tak i spør du meg. Og ligger det litt dårlig an med fine ting sånn helt naturlig (det burde ikke gjøre det, se bare på all naturen rundt deg osv… men), så gjelder det å sette i gang noe koselig selv, som setter litt piff på hverdagen. Det nytter rett og slett ikke å bare sitte med hendene i fanget og vente på at gledene skal komme å banke på døra…
Noen ting kan man bare glede seg OVER… Sånt som bare ER, og som det gjelder å huske på. Det jeg gleder meg OVER for tida er:
Jeg våkner hver morgen og lever. Det er fine saker. Jeg er ung nok til å trene meg opp til å faktisk leve en god stund lenger også
Det er faktisk flere dager med sol for tida, det gjør at jeg har mange muligheter for kos utendørs. Og de dagene det regner får jeg jammen meg sving på kreativiteten også denne sommeren
Jeg har EN uke igjen med ferie. Det er jammen meg også noe å glede seg over
Det er også en del ting å GLEDE SEG TIL, både i uken som kommer og i tiden framover.
Kjersti kommer til uken. Med mannen sin. Men det blir nok med tid til å fjase litt rundt bare vi to også tror jeg. Shopping står nok på programmet ja Mon tro om det blir en photoshoot…?
Jeg skal til min første bestevenn på Maura. Vi får alltid til et lite sommertreff Det blir nok Helgøya i år også.
Stolpejakter med Mammaen Til Lille Supermann utover høsten
Nå ble det nesten tomt i “butikken min”. Hvilken butikk? Alle kjolene mine vel, som jeg var og hengte ut for salg hos Trashure. Vel, jeg har solgt jeg, i 14 dager. Og jeg har gått i pluss og vel så det. Tjent omtrent 1200 kr. Så å selge klær gjennom Trashure ble treasure for min del
Butikken ligger i Thorvald Meyersgt 44, og den er akkurat passe stor. Den er oversiktlig og fin, sånn at folk faktisk SER klærne du har hengt opp der.
Og når man møter på dette smilende ansiktet, så får man jo lyst til å både selge klær der og kjøpe klær der. En veldig koselig dame som er eier av butikken.
Det har vært veldig moro å levere til denne butikken, vite at noen synes klærne var fine nok til å kjøpe og jeg har gjort min lille skjerv for miljøet
Jeg kommer definitivt til å gjøre dette igjen. Når jeg plutselig har for mye klær i skapene igjen… Og det pleier jo ikke ta så lang tid… Akkurat nå kan jeg ikke selge mer, noe må jeg ha på meg også
Dette begrepet eller uttrykket er i mine øyne litt “følsomt” i seg selv. Det får meg til å føle meg rimelig annerledes og “feil” innimellom. Slår man opp betydningen av ordet så står det noe sånt som at man er en person hvor følelsene svinger fort. Fra 0 til 100 på sekunder, for å si det på en annen måte.
Men når det er brukt i dagligtale så brukes det ofte på en sånn måte (i mine øyne) som at det er noe man BØR være. Dette er selvfølgelig bare min oppfatning, sett utenfra, fordi jeg IKKE er et følelsesmenneske i ordets rette betydning.
Jeg har skrevet om dette før også, men jeg føler meg av og til litt “rar” eller “feil” når folk snakker om å være følelsesmenneske. Av og til møter man folk som blir litt blanke i øynene, og får et litt “hemmelig” drag rundt munnen, som om de er med i en egen klubb eller noe sånt, som sier:
“Ja… hun er et FØLELSESMENNESKE hun vet du”.
Så nikker de med et veldig anerkjennende blikk, og tydelig viser at det er DE også..
Så sitter jeg der da… Og skjønner at dette er noe jeg burde misunne dem. Å gråte så tårene renner sjarmerende nedover kinnene når taler holdes i brylluper, for så å le så taket løfter seg i sekundene etterpå.
For følelsesmenneskene er de med følelsene… Og vi andre… Har vi egentlig følelser?
Ordet er litt “følsomt” spør du meg…Meg, som bare smiler når taler holdes i brylluper… Og som også smiler i sekundene etterpå
Det er ikke alltid lett å ta et valg. Veldig ofte ønsker vi oss litt for mye, og vil ha både i pose og sekk…Andre ganger vil vi slett ikke velge, og svarer “ingen av delene”, fordi valgene er lite appellerende eller rett og slett alt for skumle..
Men av og til er valgene bare hyggelige, som når noen har en utfordring på blogg og bare vil vi skal legge ut noen bilder ut fra hva vi liker best. Og jeg klarer alltid å velge en… når jeg vet jeg “må”
Og Margrethes helgeutfordring denne uken er faktisk 3 x valgets kval:
Strand eller fjell?
Jeg liker ikke å bade lenger. Kun innadørs i svømmebasseng. Jeg liker IKKE å ligge på stranda å sole meg. Kjeder rumpa av meg… Så her er valget lett som en plett: FJELL. Jeg elsker fjell! Deres massive litt “truende” natur. Det at de er så store! Jeg skulle gjerne klart å klatre. Å ha LITT bedre knær. Så skulle jeg vært mye mer på fjelltopper enn jeg er. Men jeg HAR vært da! Fjell er bra. Og jeg har vært på noen
Som f eks Bitihorn, i fjor (1607 m o h)
Ved starten
Og på toppen
Morgen eller kveld?
Helt klart morgen. Jeg står jo opp med glede kl 5 omtrent Og her er hvorfor:
Morgengry
Stille stille lister natten seg ut døra I sokkelsten, med små trippende føtter smyger den seg ut Ikke en lyd høres Man ser kun en strime lys fra dørsprekken Og aner at noe er i gjære
Stille stille lister dagen seg inn Nærmest umerkelig har hun puffet døren litt mer på gløtt Står der Fremdeles i nattkjolen, i den halvåpne døra Smiler – med bustete hår Ønsker oss velkommen
Bil eller båt?
Har veldig lite forhold til begge deler. Ikke kjører jeg bil. Og ikke har jeg båt. Men hvis jeg MÅ velge noe, og det skjønner jeg jo at jeg må. Sånn er reglene i sånne valgets kval -greier Vel… da blir det BÅT tror jeg.. Absolutt ikke det mest nyttige framkomstmiddelet for meg, men så kommer det jo an på hva jeg skal VELGE ut fra… Nytte eller kos. Så hvis KOS…så må det bli båt:
I dag har vi brukt tiden mest på å reise. Ikke SÅ lang vei fra Tønsberg til Oslo sier du? Nei da, men sånne reisedager blir likevel bare tull. Gikk og småventet på at toget skulle gå kl 13. Det striregnet i Tønsberg, så vi hang mest på kafeer, gallerier og et shoppingsenter.
Tok en kaffe her.. Ja… det var LITT større enn dette var da Men dette hang på veggen der.
Det ble en latte… OG etter hvert en kakebit…
Og rett ved siden av Nøtterø Bakeri på Tønsberg torg ligger et fint lite galleri som vi stakk innom. Samme galleriet jeg kjøpte en kunstbok av Tom Erik Andersen, nå i vinter.
Rett ved inngangen var det noe morsom kunst. Jeg kjente egentlig kunstneren fra før, men jeg synes han har hatt en annen stil før.. Jeg liker både dette og de bildene jeg har sett tidligere jeg. Og han som står bak denne kunsten heter
Falt også helt for dette bildet. Eventyrlig og magisk. Hun har utrolig mange flotte bilder, og jeg skulle gjerne eid et bilde. En dag kjøper jeg kanskje et. Kunstneren heter :
Av og til kan man føle seg litt avleggs. Noen kommer og stiller seg opp, og du blir satt litt i skyggen.. Man føler seg gammel og klar for kast. Man beveger seg ikke lenger så fort. Verken motoren eller annet…
Men inni seg vet man at man har levd et godt liv. Og at man har all verdens erfaring som kommer godt med. Det er ikke utseende og den blendende fasaden det kommer an på… Og det skal man huske på
Her kommer litt mer bilde-spamming fra meg. Jeg skal bruke minst mulig tid på blogg, men vil gjerne legge ut litt som folk kan titte på. Som regel så kreves ikke så mange ord
He-he
