Hjernen er et eventyrlig og magisk sted. Der kan det i ET øyeblikk dukke opp noe, for så….VISP.. å forsvinne igjen.. Det kan dukke opp kaniner fra en hatt, skjulte blomsterbuketter viser seg med et lite abra-kadabra og en svingt tryllestav OG VIPS er de borte igjen. Hvite vakre duer slippes ut av hånden som åpner seg, med et lite pust fra magikeren…
Damer saget i to eller andre triste og uforståelige saker kan også dukke opp. Eller underlige og surrealistiske saker som minner mer om Alice i Eventyrland, enn en hyggelig liten magisk seanse..
MEN… Det er uansett DU som må svinge tryllestaven for å få det til å skje.. Enten det være seg å fjerne en GAL HATTEMAKER eller det gjelder å fremkalle en fargerik blomsterbukett. Det er du som må være magikeren..
Men i full fart oppover Akerselva for å finne blomsterbuketten min, ble det rimelig varmt.. Jeg svettet i strie strømmer… Mulig det var derfor elva var så voldsomt høy nå.. 😛 De hadde stengt av gangveien…
Det ble en real treningsøkt, før jeg nådde Nydalen. Men fant uansett ut at det var bedre med en svett “treningstur” ute, enn å gå INN på Sats i dag…
En grønn spinat-smoothie på Nydalen, og litt hekling, før jeg satte snuten hjemover igjen. Deilig! Her er toppen nesten ferdig. Ja, jeg vet den ser ut som dukkeplagg nesten, størrelsemessig, og det er jammen så vidt jeg får den på også 😀 Sånn blir det når man ikke følger oppskrift… 😛
Men etter 100 varmegrader i dag, så har jeg svettet i bøtter, og er nok noen kilo lettere og smalere i morgen 😀
Men så står det lenger ned i innlegget hennes at hun vil vi skal plukke blomster!! 😀 Åååå, var det DET hun mente! Hm… For jeg hadde noe annet i tankene…
Det ble som Margrethe ville, selv om jeg jukset litt i starten…
Det er ikke SÅ lett å finne masse markblomster midt i byen skal jeg si deg.. Så jeg prøvde meg med en plantet bukett i et bed… Jukse litt kanskje tenkte jeg.. Ingen som avslører meg på dette liksom!! 😀
Men jeg skjønte jo at jeg MÅTTE finne noen jeg kunne “nappe opp”. Kan ikke ta de plantede… og det SKULLE en ekte bukett til. SÅ jeg gikk inn for saken. Ble ikke STOR bukett.. Men jeg gjennomførte 😀
Før i tida var disse ordene liksom en gjenganger.. Folk som hørte litt dårlig fikk gjerne den slengt etter seg. Spesielt de eldre. Rart hvordan tidene forandrer seg på mange måter. Hvem er det som sier sånt til folk nå? Ingen! Man har lært mer, og man har kanskje lært å “oppføre seg” bedre?
Nå snakker man rett til den som hører dårlig. Man vet det trengs visuell støtte med munnavlesning, og siden eldre folk kanskje ikke tar seg bryet med å lære seg tegnspråk, så er dette med å se på folk som prater uansett en bra støtte.
En sannhet med modifikasjoner for å si det mildt. Hvem fant på de ordene egentlig?
Jeg har siste årene vært plaget med mye øresus. DET hører jeg godt. Og er slett ikke noe jeg VIL høre! Det føles som det overdøver den vanlige hørselen til tider. I tillegg har den generelle hørselen blitt dårligere. Jeg synes folk mumler mye mer, og sitter de på andre siden av en vegg så klarer jeg ikke å høre hva de sier. Jeg hører de prater. Men jeg hører ikke hva. Jeg må se folkene, i alle fall så lenge de mumler… (er det ikke det de gjør? 😀 ) Jeg VIL jo gjerne høre folk på lang avstand. Så igjen…sludder og vås!
Du hører det du VIL høre!
Så har vi mygg og fluer. Jeg hører jo dem. Den lave frekvensen, som BARE er irriterende! DET hører jeg godt! Tror du liksom jeg VIL det?
Du hører det du VIL høre!
Jeg vet!! Det er en snakkemøte. At man liksom velger ut det man vil høre, for å få det som man vil i enkelte situasjoner. Det en tøysemåte og har ikke nødvendigvis så mye med hørselen å gjøre..
Jeg ble bare sittende å tenke litt da jeg plutselig hørte en flue som svimet forbi, med sin irriterende lyd. Hvis jeg bare hadde forstått hva den sa!! 😀
Du husker vel jeg hadde opptelling på alle kjolene mine her et år? En liten konkurranse hvor folk fikk gjette hvor mange kjoler jeg hadde i skapet, med premie og greier. Sjekk HER
Og svaret fikk leserne mine dagen etterpå. Og det var ikke FÅ…. Sjekk HER 😀
NÅ har jeg jo kastet noen underveis… Og har ikke hatt mer enn kanskje 16-17 kjoler det siste året.. Men nå har jeg altså solgt unna litt, så jeg er jo snart kjoleløs!!
Denne forsvant i går. Varm dag, og “luftig kjole”… Skjønner den…
Og denne forsvant på onsdag da jeg var oppe med “påfyll”.
Hvorfor så “gira” på gjenbruksbutikker? Salg og kjøp?
Jeg har blitt litt “hekta” på å få unna litt fra skapene. Og det er en skikkelig “godfølelse” når jeg ser det selges litt. Ikke fordi jeg trenger pengene. Jeg gjør ikke det egentlig….trenger pengene mener jeg. Men fordi det er kjoler jeg har likt godt selv så er det skikkelig gøy å se noen andre skal få glede av dem 🙂 Når jeg vet at dette er bare bra for miljøet, så er det jo en opptur også. Og jeg LOVER, herfra blir det omtrent BARE kjøpt brukt for tida.
Ved å kjøpe brukt finner jeg SKATTER. Klær få andre har. Det gjør at jeg liker dem like godt hver gang jeg tar de på meg. Jeg ser inn i skapene og tenker at disse vil jeg like i lang tid framover. Og DET er jo poenget, for å være miljøvennlig. Bruke det til det faller av kroppen!!
Kom igjen! Begynn med gjenbrukssalg og gjenbrukskjøp du også! Det er skikkelig morsomt! 🙂
Jeg jobber på som en liten helt når jeg først starter med noe.. Nå er det heklingen det gjelder. Jeg får så dilla. Og skal liksom bli ferdig på et øyeblikk. Jeg fikk jo en ide om å lage en topp, siden den lua jeg startet med ble så fin og fargeglad. Så jeg satte i gang. Var det mandag kanskje…?
Og så klart når jeg ser serier på tv. Multitasking…
Så nå er denne i ferd med å få en topp til å matche seg.
Som du ser over er jeg ikke ferdig ennå, men den mangler bare litt mer lengde, og en arm til. Det ER en arm bak der, men den ser du ikke 😀 Noe må jeg gjemme til den er HELT ferdig. Regner med i morgen 😉
I farta i dag, tidlig. Eller kl 9 må vel sies å være litt tidlig? Når man har fri og greier? Men nå har jo ikke jeg problemer med å stå opp i 5-6 -tida, så kl 9 er for så vidt langt på dag….
Blå himmel innimellom, og massevis av varmegrader. Kastet “jakken” rimelig fort da jeg kom til Drøbak.
Bussen tar seg tid, og jeg benyttet tiden til å hekle litt mer. Å lage sine egne klær er ganske så moro 🙂 Lua jeg laget først, som satte meg på ideen om en topp, finner du HER
Jeg møtte Lady August i halv 11-tida. Kjempekoselig som alltid. Kaffe, mye skravling og latter og litt titting i butikker. 🙂
Apropos latter: Hun bor i en eventyr-hage. Eller hun har jo skapt mesteparten selv, med frukt, bær, grønnsaker, urter osv. Men den tiltrekker seg besøk, og det er så utrolig morsomt å høre om. Harer som ikke vil gå sin vei, og bare stirrer dumt på henne når hun prøver å jage dem. Rådyr som hun nærmest må DYTTE ut av hagen der de står og mesker seg med grønnsakene hennes.. SÅ tamme er de. Jeg ser det for meg, og ler så jeg griner nesten 😀
Mange fine kjoler på markedet i Drøbak. Men dyre… Og det ser ut som jeg er mest opptatt av å få solgt kjoler for tida 😀
Her er en av kafeene vi var på
Vi holdt oss innadørs, FOR varmt i sola på utsida.. 😛
I 15-tida, etter et par kafe-besøk, dro jeg hjemover igjen. Nettopp fått satt meg ned med bloggen. Har vært innom og kjøpt garn også.. Hekler videre på toppen som skulle matche lua...
For meg har bloggingen betydd veldig mye de siste 12 årene. Tenk jeg har blogget siden 2012! Hvorfor har den betydd så mye?
Jeg vil si at den har gjort meg mer kreativ enn jeg var. Jeg var ikke noe “treging” eller typisk A4 tidligere heller, men kreativiteten har utviklet seg MASSE med å ha blogg. Jeg skriver mye bedre, både kreative tekster og vanlige blogginnlegg. Og jeg tenker mer kreativt på mange måter. Også i jobben min. I tillegg har jeg utviklet meg innen tegning, fordi jeg har laget og tegnet massevis av illustrasjoner til innleggene. Foto, håndarbeid, sprø ideer.. Ja, det er bare noe av det 😀
Bloggen min har gjort meg mer åpen for andres tanker og meninger, og mindre rigid i forhold til egne synspunkter. De er ikke så fastlåst lenger. Jeg klarer lettere å forstå hvorfor andre mener som de gjør i alle fall.
I tillegg har jeg blitt kjent med mye folk her inne som jeg aldri ville blitt kjent med utafor. Nettopp fordi vi er så forskjellige. Noe som av og til kan gjøre at kommunikasjonen der ute går litt i stå. Man får ikke til samtalene, Og blir derfor ikke kjent med disse folka overhode. Her inne har jeg lært å se FORBI ulikhetene. Se menneskene bak. På en annen måte mener jeg. Jeg er kjekk og grei og høflig der ute, overfor alle folk jeg. Men her inne har jeg blitt mer KJENT med de som ikke likner meg.
Men best av alt er vel det at jeg har fått VENNER her inne. Ikke at vi sees OFTE. Men jeg har funnet mennesker via bloggen, mennesker som ved første møte har gitt meg følelsen av at vi HAR NOE sammen. Vi har noe felles. Noe som gir gjenklang hos hverandre.
Kjersti (som ikke blogger lenger) har jeg vært på ferie med, jeg har truffet mannen hennes, moren hennes og brødrene hennes og vært på hytta hennes. I år traff hun søsteren min, og vi gikk fjelltur sammen i Bergen. Og hun og mannen har spist middag med meg og Hr Frodith ved flere anledninger her i Oslo. Vi matcher på så mye, selv om hun er Miss Nam-Nam og jeg er Miss Ferdigmat… Sånne ting spiller ingen rolle, for vi koser oss sånn sammen 🙂
Karidansen (som har en rimelig lang bloggpause også) har jeg jo hatt som venninne her i byen i mange år nå, og vi har delt utrolig mye. Mye fjas, og mye alvor. Vi er like på mye og ulike på mye. Men vi har gitt hverandre noe som har bygget et godt vennskap.
I dag drar jeg til Drøbak for å møte Lady August, Hege. Hun har jeg kjent siden 2012. Hun la inn en “søknad” etter vårt første møte i 2013 om å bli søsteren min, siden hun ikke hadde noen søstre bare en bror. Så jeg adopterte henne. Jeg har vært hjemme hos henne noen ganger. Hun har truffet den EKTE søsteren min et par ganger, og faktisk broren min også ved et tilfelle, og jeg har vært på flere av konsertene hennes, med nevøene mine på en til og med. Med oss to sa det bare KLIKK når vi traff hverandre første gang.
I tillegg har jeg truffet flere andre bloggere, over flere år, igjen og igjen. Som MetteAnnebe og Margrethe. Alle jeg har truffet har gitt meg noe, på et eller annet vis.
Av og til har jeg det fryktelig stressende i jobben. Og jeg velger å ikke blogge da. Men jeg gir meg aldri “frivillig” med å blogge, selv om det går litt i rykk og napp året igjennom. Til det betyr det alt for mye for meg. 🙂
For det er jo sånn at kroppen eldes bittelitt dag for dag. Man blir ikke yngre. Så lenge ingen enda har funnet opp en reverserende prosess, så må vi bare tåle at kroppen viser noen tegn til å bli eldre. Joda…man kan “flikke litt” så man SER yngre ut, men man BLIR ikke yngre. Så er det sagt!
Men jeg er ferdig med klagingen fra i morges, for tenk så heldige mange av oss er. Ta meg f eks: Denne kroppen har faktisk “drevet på” i 58 år. Til og med uten særlige “reparasjoner”. Hvor mange maskiner kan si det samme liksom. Må si at kroppen min er en fin “maskin”. I full “gjenbruk” hver eneste dag!! Så det skal man huske på. Jeg skal ikke klage over alle de rare tingene som har dukket opp. Jeg skal derimot gi meg selv og kroppen min en klapp på skulderen for at de tross alt er så bra som den er, etter å ha blitt “gjenbrukt” i så mange år. Det kan DU også gjøre, om du er 30, 40 eller 50+. Tenk hvor lenge du har vært i gang 🙂
Jeg bestemte meg for at nå fikk det være nok med unnasluntring når det gjelder KJOLEFREDAG. Jeg har ikke feiret kjolefredag i så mange år for ingenting liksom! Hvorfor begynne å sløve med dette NÅ?? Selv om det er sommerferie så er det da fredag, og ikke bare EN fredag, vi har hauger av dem i ferien også! Så her er dagens kjole, på en helt fin kjolefredag, og nå tar jeg kjolen og kroppen og går på kafe 🙂
