Jo…for miljøet og kommende generasjoner er det helt klart et skritt i riktig retning. Jeg har jo begynt å tenke miljø. Og jo flere som gjenbruker jo bedre er det jo. Men bærekraftig for MEG var de i alle fall ikke 😀 Så nei.. jeg er ikke noe miljøsvin…men heller ikke noe KREMMER (oversettes ofte med dyktig forretningsmann/kvinne)
Posen jeg kom med og hang opp i butikken for 14 dager siden var nesten like full da jeg gikk hjem i dag…
Ikke så mange som var ute etter klærne mine, nå i første omgang.. Men jeg solgte 5 plagg… av 18
Eller 6 forresten.. For denne kjolen, som jeg har på på første bildet her, den ville nemlig Verdande kjøpe. Og dere vet hvem Verdande er? Bloggløs bloggvenn 🙂
Så da gikk jeg rett på posthuset med det fulle nettet mitt, og fikk sendt av gårde den kjolen til henne 🙂
Så nå blir det spennende å se, når hun får den 🙂 Gøy at noen jeg “kjenner” kunne kjøpe den da 🙂 Jeg kjenner henne litt føler jeg.
Og uansett. Jeg har ikke tenkt å gi meg. Jeg skal prøve et nytt sted. Nærmere der jeg bor. Litt billigere leie, og de skal ha mindre profitt. SÅ da prøver jeg en gang til 🙂
Man skal være litt observant når man er ute og handler. Og det er kanskje helt umulig å gå å sammenlikne priser fra butikk til butikk. Da fikk man ikke gjort annet. Noen MÅ det, jeg vet det, og da er det sikkert greit å bruke nett i forkant for å sjekke ut prisene.
Jeg er nok litt lite økonomisk av meg. Durer av gårde, uten handleliste, og bare kaster nedi kurven det vi trenger. Er det noe sånn billigsalg for 2-pk med saker og ting, så kan jeg være “dum nok” til å gå på den. Jeg tenker: “Åååå- så lurt. Her sparer jeg sikkert litt”
Men av og til, sånn som nå om sommeren når jeg har tid til å sjekke litt, så finner jeg ut at butikkene virkelig går inn for å “lure folk” litt. Det er vel kjeden i seg selv, og ikke den enkelte butikk, men det blir jo DE jeg blir irritert på.
Jeg var innom Kiwi for å kjøpe sånne servietter til å ta av sminke med. Tok med meg EN. Så i sideblikket at den kostet 22 kr. Helt grei pris.
Ved kassa lå det en 2-pk, med en diger plakat over:
“Vi presser prisene! 49 kr”
“Å jasså du!! Sist jeg sjekket så er ikke det å presse prisene! Dere lurer ikke meg!”
Når 1 pakke rett borti svingen koster 22 kr, så vet jeg (selv om jeg er LITT dårlig i matte) at 22 x 2 er 44… Altså vil det bli 5 kr billigere om jeg kjøper dem løst 😛
Jeg synes det er sleipt, og sa det til han i kassa… Han spurte hvorfor jeg ikke gikk og hentet en til… Men det var ikke poenget. Poenget er hvordan man blir forsøkt lurt!
Av og til når jeg sitter på kafe får jeg med meg bruddstykker av historier som skjer folk rundt meg. Ikke fordi jeg sitter og lytter, men fordi de snakker høyt, og det skjer ting i kroppsspråket deres som ikke er til å ta feil av.
Jeg har begynt å høre litt dårligere enn jeg gjorde før, men kroppsspråk er jeg rimelig god på å lese. Så klart på grunn av jobben min, som lærer for tegnspråkbrukere, men også på grunn av at jeg som person er sensitiv for folks ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Jeg mener selv jeg er ganske god på å “lese” folk.
Av og til når jeg sitter sånn på kafe så hører jeg kanskje ingenting, de er for langt unna. Da blir det mer at jeg lager mine egne historier, hva som KUNNE ha vært tilfelle. Fordi jeg synes det er morsomt fantasere litt. En slik historie som du kan lese om her:
Men av og til blir man tilskuer og tilhører til triste situasjoner:
To damer kommer inn på stamkafeen min. Den ene kanskje på min alder, den andre rundt 25-26 år.. De liknet hverandre. Ganske sikkert moro og datter. De bestiller seg mat og vin, får maten ved disken og setter seg. (bordet til høyre over). Stemningen er god. Moren er slagferdig og blid, og datteren på stolen tvers overfor humrer og ler. Jeg hører ikke hva de sier, men stemningen er i alle fall veldig god.
Så plutselig, inn fra venstre, kommer en ny dame. Litt eldre enn den yngste jenta. Mulig nærmere 30 år. Hun liknet den yngste jenta av utseende. På et øyeblikk er stemningen endret. Jeg hører ikke med en gang hva de sier, men det er sinte stemmer slik jeg oppfatter det. Moren er hard i øynene, og jeg oppfatter det som om hun kjefter på den eldste datteren. Den yngste er stille, stirrer i mobilen. Trist i øynene. Lar moren prate.
Den eldste jenta snyter seg. Jeg forstår etter hvert at hun gråter. Kroppen rister og tårene renner. Den sinte stemmen til moren er blitt høyere og jeg hører bruddstykker av hva de sier. Innimellom spiser moren og den yngste jenta litt vegetarmat. Den eldste drikker bare vann. Sier gjentatte ganger at hun ikke skal ha noe. Orker vel ikke spise når hun gråter sånn. Etter hvert skjønner jeg at den litt store magen skyldes at hun er gravid. Jeg hører ordene fra moren, i flere omganger, mens hun himlet med øynene og sendte blikk i retning eldstedatteren som var fulle av sinne:
“Det er vel ikke bare HAN det skal handle om! Du må ta vare på DEG og barnet.”.
Yngstedatteren fikk smettet inn en setning mens moren var på do:
“Det var jo lurt at du gikk når du var REDD han, det skjønner jeg godt.”.
De sitter der en god stund, i alle fall en time. Jeg rekker å få med meg en del før jeg gikk, men oppsummeringen var i alle fall slik, fra moren… med sammenknepen munn, men likevel tydelige ord:
“Vi drar alle 3. Vi sier du trenger å være med familien. At du trenger litt tid for deg selv. Så ser vi. Du får tid til å tenke litt”
Jeg skjønte at det handlet om en ugrei kjæreste. At de sinte stemmene var en form for støtte til den eldste datteren. At det handlet om å beskytte datteren og det kommende barnet, mot den ugreie kjæresten.
Jeg vet ikke hva som skjedde med familien. Det var ikke meningen at jeg skulle være tilskuer til denne situasjonen. Men livet skjer, for noen og en hver. Og av og til må vi øse ut av oss, akkurat når det skjer. Og av og til sitter noen på sidelinjen og får med seg alt. Vi blir tilskuere til andres liv.
“Alt avhenger av tanken. Tanken er alle tings begynnelse. Med tanken kan man herske.”
Sitat: Leo Tolstoj
Tenk å kunne være sin egen hersker! Vel…det kan du. Man sier tanker er makt. Eller var det penger? Nei…ord var det kanskje. Men altså før ord kommer jo tanken, hvis vi ikke blir sittende fast i høna og egget…
NOEN kan nok klare å herske med en tanke, herske over andre altså. Men det må nok noe mer til enn bare tanker. Men når det gjelder å herske over seg selv, så er det i alle fall ens egne tanker som “ruler”. Sliter man med noe, så må man faktisk begynne med tankene for å få litt orden på det. Du har full mulighet for å “herske” i eget liv. Det er nå min mening i alle fall. Og som noen har sagt det:
“Tanker kan bare overvinnes av tanker.” (Sitat: Epiktet (gresk filosof) )
Av og til trenger man kanskje å få litt hjelp med tankene, litt “hjelp” for å få “regjeringen” på “plass”. Og det er greit det også. Men til slutt: I ditt liv og i dine tanker er det du som er enehersker 🙂
Det kan kanskje av og til virke som jeg og bloggen min bare er fjas og tull. Men sånn er det ikke altså. Jeg er kanskje ikke den som skriver innlegg under kategorien “filosofi” eller “meningsytrer”. Men ser du etter så er det ganske mange av innleggene jeg har skrevet opp gjennom årene, som har en undertone. Jeg skriver meninger og ytringer på min måte. Jeg filosoferer “in the Frodith way”.. Noen har sett det, at jeg har flere lag. Og andre tror at jeg bare er fjas og tull. Dem om det.
Jeg tenkte bare å re-poste noen filosofiske betraktninger, da jeg sitter her med noen av disse tankene også i dag:
“For hvert eneste øyeblikk er fremtiden i ferd med å bli fortid. Nuet eksisterer derfor heller ikke. Det er bare en overgangsform” ( Sitat: Thor Heyerdahl )
Kunne nesten ikke sagt det stort bedre selv, men jeg skal prøve….He-he…
Det er mye snakk om å leve i nået, “mindfulness” og tilstedeværelse med hele seg: fra tånegler og helt ut i hårrøttene. Jeg har jo vært en av de som har ropt høyest jeg:
“Ikke noe vits å angre. Skjedd er skjedd” “Ikke noe vits i å grave i triste minner”. “Lev nå!”“Ikke bare se framover- da går du glipp av det som skjer nå!”
Og sånn har jeg messet i vei.
Vel…jeg MENER jo det også da. Det er ikke noe poeng å miste de fine øyeblikkene man kan oppleve NÅ, fordi man sitter med det ene beinet i fortiden (“Alt var så mye bedre da…”) og det andre beinet i fremtiden (“Å så mye bedre alt blir bare jeg kommer DIT og DIT…bare jeg får oppleve DET og DET”). Sånn kan man jo ikke leve livet sitt….Da blir man jo delt i to, og ingen del er her og NÅ…
Men så er det dette da: Finnes det egentlig et NÅ?
Så fort vi tar et skritt inn i neste øyeblikk, neste lille fremtid, så er det jo RETT over i fortiden. Det er liksom ikke en tilstedeværelse i seg selv, men kun en liten bru mellom fortid og framtid….Og en utrolig kort en også.. Ingen kan vel være helt sikre på om øyeblikket i seg selv virkelig finnes? Man får jo egentlig ikke “tak i” nået før det er over og har blitt fortid..
Jepp…Det var fomiddagens lille filosofi-stund, her hos Frodith 😉
Fremdeles nei…? Vel, jeg kjenner han! Det er jo Dedicat!! En av de bloggerne jeg har kjent lengst her inne. Han blogger vel ikke akkurat så mye om dagen, men NÅR han gjør er det alltid så koselig. For mannen i seg selv er bare superkoselig!! Jeg har møtt han, på et bloggtreff for mange år siden. Og jeg er sikker på han kommer tilbake på blogg igjen 😉
Han er morsom! Han tar alltid en utfordring! Det er vel disse bildene et bevis på. Han har i alle fall vært med på alle mine utfordringer 😀 Han er blid! En gladlaks fra Nordland! Men han er ikke bare vill og gal, og full av blide spillopper. Han er også klok, tankefull, snill og seriøs. Mannen er pensjonist, men har da bestemt seg for å studere etter arbeidslivets slutt. Skader ikke å lære nye ting.
Når Jan blogget, skrev han mye dikt på bloggen sin. De var alltid så koselig å lese. Han skrev så mange, og hadde lyst til å få de gitt ut. Betalte selv for å få utgitt bok nummer 1.
Nå har han gjort det igjen, skrevet bok. Men denne gangen var det et forlag som så hvilken liten perle de hadde foran seg, og han ble gitt ut på Lyrikkforlaget. Det er så moro at han har fått det til 🙂 I disse dager er det flere av oss “gamle” bloggerne som har fått diktboken hans i posten. Vi bestilte for en god stund siden, og nå kom den endelig. Det er humor og alvor side om side. Og det er også slik Dedicat er. Og det er også det boken heter:
Humor og alvor, hånd i hånd
Her er et av diktene du finner inni der, og jeg tror jammen meg bildet er fra en av utfordringene han var med på hos meg. En hemmeligutfordring 🙂 Moro!
Ta deg en tur inn til Dedicat da vel, og titt på bloggen hans 🙂
“If you canˋt beat them – joint them” er det noe som heter.. Noe om at hvis man ikke kan vinne over dem- så slå deg sammen med dem.. I dag er DEM vanndråpene altså…. Styrtregnet.. Fossen… Dusjen… Bøtter og spann…. Ja, kjært barn mange navn…
Men som du har skjønt så har jeg ikke stor tro på dette med å sitte inne å gnu seg ned i sin egen tristhet.. Og sånn som det er ute nå, med styrtregn hele dagen, vel… sånn ER det. Ikke stort å få gjort noe med. Kan altså ikke VINNE over dem… Så jeg tok på meg treningstøy, og regntøy, og vasset av gårde til Sats..
Jeg er ikke stort sterkere nå enn jeg var da jeg begynte for et par år siden. Men LITT i alle fall.. Det betyr ikke at det er særlig vekt på det jeg løfter, men det er nok for meg. Og jeg LER innimellom, og sier høyt for meg selv: Jeg er SÅÅÅÅ svak! Og dagen etter klarer jeg knapt å bruke hendene. Der jeg kommer fra sier vi: “Har du sauemjælk i finga eller?” Da er man liksom skikkelig svak…. : D Og i dag var jeg full av sauemjælk på slutten. Fikk nesten vekten på 6 kilo i hodet… 😛
Trikket og tråkket meg gjennom regnet til jeg kom til garnbutikker og kafeer. Noe må man finne på 🙂 Det har egentlig blitt en ganske så fin dag.. Så mulig jeg “slo dem” likevel… Regndråpene…
Jeg har innimellom laget noen ordtak selv, som jeg senere kaller sitater. Sitat: Frodith. Ofte henger de på tegningene mine, hvor tegningene illustrerer hva jeg mener….eller hvor jeg forklarer hva tegningene mener… Altså ordtakene..
Det er små rare setninger om livet, som dukker opp litt plutselig når jeg går for meg selv og filosoferer. Mange ganger har det vært sitater av andres tanker som har fått meg til å tenke, og som har gjort at jeg har laget mine egne.
“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.” (Sitat: Mark Twain)
Da jeg leste denne setningen gjorde det at jeg var gjennom en lang tankerekke og endte opp med mitt eget ordtak som i overskriften. Noen ganger legger jeg ut hele tankeprosessen. Noen ganger trenger rare setninger litt mer forklaring. Altså:
“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.” (Sitat: Mark Twain)
Jeg kunne ikke være mer enig. Det funker i alle fall for meg. De gangene jeg føler livet har bitt meg i rumpa…De gangene jeg står med hodet i sanden nærmest og lurer på hvorfor det er mørkt..De gangene jeg har gått i “sutrefella” og bare går i ring rundt mine egne tanker, og lurer på hvorfor ting er så vanskelig..
Da tar jeg et hardt tak i mine egne skuldre og rister litt. Så vender jeg blikket UTOVER i stedet for innover (der det grumses fælt akkurat da), og tenker ut noe hyggelig å gjøre… For noen… For hvem som helst egentlig…. Alle trenger en oppmuntring innimellom. Tankene får et nytt fokus. Glemmer grumset på innsida. Får meg til å trekke hodet opp av sanden, og beina ut av “sutrefella”.. Plutselig smiler jeg, mens jeg legger planer…Plutselig får jeg morsomme ideer, som skal gjennomføres…
Jepp…Det er ikke tull eller en klisjè noen skinnhellige folk har kommet på. Det er nemlig en sannhet:
“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.”
OG:
“Med hodet i sanden og beinet i “sutrefella” kan det lett bli mørkt!” (sitat: Frodith)
Så: Få hodet opp av sanden, og beinet ut av “sutrefella” og lag deg en god ettermiddag 🙂
(Deler av dette innlegget ble skrevet for noen år siden, men jeg fant det fram i dag siden jeg var på vei inn i sutrefella.. Les HER. Kom meg på trening. Gikk på kafe.Og sitter her og tenker ut lure planer 🙂 )
For noe fjas!! For noe tull! Regn er regn og like kjipt hele tida. Du blir VÅT. Og jammen meg gjør det sitt med humøret også. Om det er sommerregn eller annet regn. Hjernen blir litt våt den også på en måte… Daff, trist, grå.. Jeg mangler piffen som jeg vanligvis har, etter dager med regn. Joda, det var en bitteliten dag, inneklemt, med sol i går. Deilig det. Men i dag er liksom høsten på plass igjen, og sola fra i går er historie og nærmest glemt.
Det er mørkt ute. Og det varsles MASSE regn! Sommerregn “my ass”!!
(Tegningen ble laget på oppdrag fra en av leserne mine for noen år siden)
Jeg satt på trikken, skulle møte Ingrid på Nasjonalmuseet.. Satt og fomlet med mobilen, som man ofte gjør på trikken, og ante fred og ingen fare…da jeg plutselig fikk øye på i sidesynet en diger skygge som kom vandrende… En edderkopp…
Jeg nistirret på den, for å vite hvor den var til en hver tid. Og der kom den traskende… Ikke mot MEG, men mot en mann som sto der og hang. Han visste jo ingenting, så han sto fullstendig i ro, og knatret på sin mobil. Ikke særlig sidesyn å spore hos den mannen! Og da blir jeg sånn:
-Skal jeg si fra til han??! ...
“Hei du….det går en diger edderkopp målrettet mot beinet ditt! Du bør kanskje tenke på å stikke av nå”
Når den var helt framme ved foten hans stirret jeg med åpen munn nærmest (lurer på om noen så meg…). Og da jeg trodde at nå skulle den ta sats for å pile ukontrollerbart oppover leggen hans, så klarte den på merkelig vis å komme under skoen hans.. Det skulle nesten ikke vært mulig, for den var diger….men plutselig var den der. Og akkurat da bestemte mannen seg for å sette foten og skoen i bakken, kun for et lite øyeblikk. Akkurat DEN foten og DEN skoen. Men bare for et sekund… Så var den oppe igjen.. Og ut fra under skoen kom en halvdød edderkopp krypende… Jeg trodde ikke det var mulig… Den var sånn halvskviset..
For et drama!!
Jeg fortsatte stirringen. Til MEG skulle den IKKE komme… Og DEN fortsatte sin vandring, litt haltende, mot nestemann.. Som var like intetanende.. PLUTSELIG var den vekk!! Hvor var den?? Og jeg måtte snart gå av.. 😮 I det mann nr 2 forlot trikken så jeg en flekk der skoen hans hadde vært… En flekk med bein.. NÅ var den død!!
Men heldigvis skulle jeg av! For man vet jo aldri…. 😉
