På Nasjonalmuseet med egen, “medbrakt” kunstformidler

 

Du husker Ingrid? Min kollega, treningspartner og venn? Om hun har fått seg ekstrajobb som kunstformidler? Nei da 😀 Egen medbrakt kunstformidler er bare en snakkemåte. 
Hun er bare fantastisk morsom å gå på museum eller galleri med. 
Før har vi jo vært og undersøkt kubismen sammen på Nasjonalmuseet, Thorvald Hellesen.  Jeg har egentlig aldri likt kubismen, men med Ingrid ble det veldig moro.

Vi snakker om hva vi ser i bildene, og på en annen måte enn med andre jeg kjenner. Ingrid går altså ikke å “foreleser” om det kunstneren har “ment”. Nei da. Det vet hun jo ikke. Hun er bare veldig morsom å snakke kunst med. Hva HUN ser, og hva JEG ser. Og det er ofte helt forskjellig. Jeg får nye måter å se bildene på. Og det er snabla gøy!

I dag så vi først Mark Rothko -(1903-1970) Amerikansk maler, født i Latvia.
Bildene hans var veldig varierte: Fra ganske figurative saker, mennesker, portretter og landskap i en periode, til veldig abstrakte bilder etter hvert. 

 

 

 

Og hva er det vi ser? 😀

 

 

 

 

 

Vi tok en luftetur på takterrassen….

 

… før vi fortsatte med: 

Anna-Eva Bergman  (1909-1987) – Norsk kunstner, bosatt for det meste i Frankrike.

Også hun hadde et veldig spenn i bildene sine. Mye tolkbart her også 😀

 

 

 

 

Her ble vi stående lenge. Mye å se i disse bildene 🙂

 

 

 

 

 

Begge disse kunstnerne ble vist i Lyshallen, som er rommene i 3. etasje. Der kommer det stadig nye utstillinger. Skifter utstillinger og kunstnere etter 3-4 måneder der. Og det gjør det ganske spennende å ha medlemskort. 

 

Men nesten det aller morsomste jeg så i dag, er et bilde skaffet til Samlingen. I 1. etasje viste de nå en del nye verker som ble skaffet i løpet av 2023, og som har blitt en del av den voksende Samlingen på Nasjonalmuseet (fast utstilling)

Her ble vi sittende lenge. Lo, tolket, snakket og så 🙂

Munan Øvrelid (f 1977)- fra Bergen.  En ungsau i denne sammenhengen. Høyst levende fremdeles. Maler noe som ser ut som det er fra en helt annen tid. Men når man tolker og ser nærmere etter er nok historiene fra i dag. En salig blanding av fortid og nåtid. Veldig spennende. Han vil jeg se mer av! Bildet under laget i 2023. 

 

 

En berikende dag med Ingrid. 

Etterpå ble det kafe: “Spor av Nord”, og kake på meg 🙂

 

Siden jeg aldri blir noen Frida Kahlo…

Mulig jeg har hatt noen øyenbryn som liknet Frida Kahlos til tider, før jeg begynte frisørnappingen for et par år siden, men der stopper omtrent alle likheter også..

 


Den meksikanske kunstneren Frida Kahlo ble nemlig IKKE ytt noen rettferdighet den gangen jeg og Mammaen til Lille Supermann var på malekurs. Det skal sies at det varte bare 2 timer det kurset, så vi hadde tidspress, men likevel da..  
Jeg kan være min egen lokale kunstner her inne på blogg, kose meg med å illustrere tegninger til innleggene mine. DET er kos. Men å leve av å være kunstner skal jeg ikke prøve på 😀

 

Og siden det er sånn, at jeg har mine begrensninger innen selv å produsere kunst, så liker jeg å gå på utstillinger for å SE på kunst.  Og i dag skal jeg på Nasjonalmuseet. Jeg har jo medlemskap, og fint å få brukt det. Flere nye utstillinger der nå, siden jeg var der sist. Jeg vet en kunstner som er av de “nye” er Mark Rothko. Kjenner ikke kunstneren fra før, så det blir spennende hvis vi titter innom det rommet 🙂

 

 

Spørs om jeg matcher bildene like mye fargemessig i dag,  som den gangen jeg var på Astrup Fearnly-museet på Alex Israel -utstilling… 😀 (bildet over)

 

 

#kunst #fridakahlo #alexisrael #Nasjonalmuseet #markrothko

Jeg gir meg ikke!

 

Du har kanskje fått med deg at jeg har blitt så miljøvennlig? Kjøper klær bare brukt. Og har i tillegg begynt å selge mine mindre brukte klær på second-hand-butikker, som har dette opplegget med å leie stativ osv. 

 


Vel, har ikke akkurat tatt av i butikken der nede på Grønland. Jeg har solgt 4 plagg, på litt over en uke. Og helt andre plagg enn jeg trodde ville selge. Vel-vel.. Jeg gir meg ikke!
Man må jo prøve ut litt, finne hva som selger, og HVOR det er best å selge. Så nå har jeg funnet en annen butikk, som ligger rett borti gata fra meg… Så jeg må jo prøve her også. Er Løkka et bedre sted for mine klær enn Grønland? Og er jeg for grådig med prisene? Jeg forsker videre. Man kan jo ikke GI SEG med å tenke miljø.
Målet mitt er  altså ikke å bli rik av dette, men jeg synes det i alle fall er greit å få dekket leien for båsen. Og hadde jo vært mer gøy om man tjente LITT i alle fall. 🙂

 

 

 

Fobier og irrasjonelle handlingsmønstre?

 

Fobier- er det rasjonelt? Eller irrasjonelt?
Det sies at det er ganske så irrasjonelt, det å ha fobier for ulike saker.

Min fobi, som er edderkopper, kan jeg skjønne høres litt irrasjonelt ut. Å være redd for noe så lite som en edderkopp liksom… Ja, for jeg snakker ikke om tarantellaer da.. Men HELT alminnelige husedderkopper. Jeg forstår at det høres rart ut når en på 177 cm skal være så redd for noe så bittelite. Jeg er jo flerfoldige ganger dens kroppsstørrelse og vekt, så hvorfor så redd liksom? Jeg er jo en elefant!
Jasså… ikke hørt om elefanter som er redd mus??

Vel, greia er vel at det ikke handler om størrelse… Det handler om uforutsigbarhet! Man vet jo aldri hvor man har de. Plutselig så dukker de opp…edderkoppene. Og de beveger seg FORT, så jeg har null og niks kontroll over dem. De kan like godt PLUTSELIG være PÅ MEG!!

 

 

Jeg beklager, men jeg klarer IKKE å bære disse pent på en tallerken ut døra for at de skal få leve et fint liv utadørs. Hvis jeg ikke har Hr Frodith i nærheten til å ta edderkoppen, så slår jeg den i hjel. Med en STOR avis eller noe. Det er lenge siden nå, for jeg får som regel noen til å ta dem, men jeg husker det som om det skulle vært i dag, sist gang jeg tok en:

Jeg kastet meg over edderkoppen, med en avis i hånden. Slo og slo til jeg var SIKKER på at den ikke kunne være særlig levende mer. Avisen og den døde edderkoppen ble kastet ned i en pose, mens jeg grøsset og okket meg. Jeg knyttet igjen posen med dobbelknute, og satte den ved utgangsdøra.. Og det er NÅ det noen synes er irrasjonelt kommer virkelig inn i bildet: Jeg kunne ikke la posen med edderkoppen i stå der til neste gang jeg gikk ut. Den måtte ut umiddelbart!! Ned i den store søppelboksen på utsiden av bygården..
For man vet aldri… Hva om den skulle klare å knyte opp dobbelknuten på posen… og krype ut.. Hevngjerrig og sint. Ja, jeg vet jeg drepte den.. Men man vet aldri. For meg er det så rasjonelt som “bare rakkern”! 

 

Er det noe du er redd, som ikke er helt “innafor” å være redd?

 

 

(Kom plutselig på denne situasjonen, etter å ha besøkt Gryende tidligere i dag. Insekter og fobier der også 😀 )

 

Hei og hopp!

 

Jeg har vært på en liten morgentur. Byen er helt DÆFF… For det var jo ikke akkurat morgen. Men det føles som morgen. Stille. 

 

Fikk fotografert noen for MEG nye grafittier… eller gatekunst om du vil…

 

I skyggen av et tre sto dette paret. Ble en litt artig effekt …

 

Og enda mer artig ble denne effekten. Under en rutete, sprinklete bru.. Litt ekstra kunst på kjøpet 😀

 

 

 

 

Tenk de som har stått her i nattens mulm og mørke og sprayet… Jeg har ikke sett den før. Må ikke glemme å se opp…

 

 

 

Et gedigent fugle-treff på et parkbord. Ekkelt mange samlet på et sted.. Flere bortover i gresset…

 

Tok meg en morgenkaffe på en nærkafe. Deilig ute. Tenkte det var viktig å være litt ute, før regnet kom igjen… 😀

 

 

Men nå skal det vaskes 😀

 

Trenger vel ikke kirurgi jeg vel!

 

 

Jeg trenger vel ikke kirurgi jeg vel! Trenger vel ikke å skjæres i, for å bli fin og vakker… jeg har jo SNAP!.. Nei, fra spøk til litt mer alvor…

 

 

Jeg satt på kafe i dag, kjedet meg litt og var innom noen snapper. Massevis av filtre. Det kan være humoristisk nok det. Man kan jo bli hvem som helst og hva som helst. Hest, hund, katt eller bare veldig veldig vakker…

 

 

Men det er faktisk noe trist ved det også.
En ting er at man liksom må gjøre seg til noen annet enn det man er, pusse litt på fasade, for å sende bilder…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En annen ting er at noen føler de må gjøre det permanent også.
Legge seg under kniven, for å prøve å bli noe nærmest perfekt.
Og inni seg føler de seg ikke det minste mer perfekt etterpå. For det var noe der INNE som var problemet, ikke der utenpå…

Folk må nå gjøre som de vil for meg, men litt trist er det at den man ER, sånn i utgangspunktet, ikke skal være NOK liksom..

Men jeg trenger i alle fall ikke noe kirurgi!
Det får holde med den jeg er 🙂

 

 

 

 

Ringvirkninger

 

Jeg er med i utfordringen til Utifriluft. Hun har utfordring hver helg. Et stikkord som skal tolkes. Og helgens stikkord er PÅ VANN.
I går varmet jeg opp med et lite arkivbilde av Salt på vann... Mens i dag prøver jeg meg med ny-knipset bilde av Ringer på vann. En finere uttrykksmåte for:  DET REGNER 😀

 

 

Men…
Har du tenkt over hvordan en dråpe kan få ringvirkninger?

Ikke bare i fysisk forstand, som her.
Nei…jeg tenker på hvordan DU på godt og vondt, kan være en dråpe som gir utslag.

Ja, jeg sier på godt og vondt.

For du kan bidra positivt… Du kan være den lille dråpen, som sprer seg utover. Sprer glede. Kanskje sprer endring. På en positiv måte. Får noen til å snu, i saker som betyr noe. Fordi du gjorde noe fint. Og de igjen smitter over med sitt på nestemann.

Men du kan også være den dråpen som lager ringer fulle av grums. Nesten som  bølgete hav. Ikke fordi det var din intensjon. Men ganske enkelt fordi du inneholdt litt galle den dagen. Og det sprer seg…

 

Som sola på sokkelesten

 

Stille stille sniker søndagen seg
Som sola på sokkelesten

 

Solfrid sitter søvnig i sofaen
Slurper svart skvip
Skriver søndagssurr

 

Spiser
Slentrer sakte sørover
Ser SATS
Sta
SKAL sporte!
Styrke

 

Skjelettet savner styrket!

 

Stiv, støl
Setemuskler savnes
Skuldermuskler savnes
Sener slarker

 

Solfrid!
Skjerpings!

 

Snart…

Salt PÅ vannet…Salt i vannet…..

Salt på vannet… Eller Salt i vannet… Hm…Nei, ikke noe Salt i vannet heldigvis. Holdt seg PÅ vannet, ved hjelp av et badedyr.

 

 

Dette er dessverre et gammelt bilde, fordi Salt og Pepper er blitt glemt igjen på jobb!! Ja, jeg vet!! Jeg skammer meg!! (*ser i bakken, rød i ansiktet)

Jeg er med i utfordringen til Utifriluft. Hun har utfordring hver helg. Et stikkord som skal tolkes. Og helgens stikkord er PÅ VANN.
Det er en dag igjen også til å prøve å fange et nytt øyeblikk med tolkningen. Men tenkte det var greit med en liten tolkning med arkivbilde først, for å varme opp litt… Og for å “smøre” de to som ligger der oppe på jobben…så de ikke blir FOR sure på meg når jeg kommer tilbake 😮

Se den fine speilingen også da, av Salt på vannet!

 

Ha en fin kveld 🙂

 

By og land- hand i hand… Eller noe sånt..

Mjau! Pus i farta!! 😀

 

 

 

Vært en snartur på landet. Merker jeg er lite vant med landet nå for tiden. Prøvde å plukke noen blomster for å ta med på graven, men blomstene var enten “ferdig” for sommeren, eller fulle av små insekter. Ikke EN, men maaaaange liksom.. Så de forsvant fort tilbake til der de kom fra.. De fikk holde med de plantede blomstene. Jeg ville ikke bli full av små rare insekter… 😀

 

 

 

Det er ikke BARE blomster på landet. De har street-art der også, selv om streetene ikke er så urbane…

 

 

Ikke så kaldt, men mye vind på turen.

 

 

 

Tilbake i byen fant jeg DEN fine og nye street-arten, rett rundt hjørnet.. Gøy når det kommer nytt! For jeg har nemlig sett nesten alt som finnes av gamle bilder her i byen…

 

 

 

Nå er jeg klar for middag her. Har beveget meg en del i dag, og spist nesten ingenting. Kyllingsalat. Det er vel bra mat for en “pus” 😀