Jeg kjenner tårene dine renne
salte og såre
nedover mine kinn
Jeg kjenner knuten i magen din
krøllete og vond
lage sår på innsiden av min
Jeg føler redselen din
Tenker de såre tankene dine
gråter tårene dine
når du selv ikke lenger kan
Kanskje du ikke ser meg
Men jeg ER her
Alltid
(Repost)
Har klart å få luftet snuten litt i dag også.
En snartur på butikken, og en tur på kafe.
Fin stemning ute i verden. I min verden i alle fall.
Jeg var rask hjem igjen. Der var det nemlig noe som ventet…
Blomsterbuketten min trenger ikke så mye omsorg og stell for å bli holdt i live.. MEN.. den trenger jo å KOMME TIL LIVE. Jeg må få bygget den ferdig! Og når sant skal sies har jeg fått litt dilla. Så det blir mye blomster-snakk her på bloggen nå om dagen, og det får du bare tåle. Jeg snakker jo ALDRI om blomster resten av året.. 😉
Sånn så buketten ut etter pose 1 (i går)
Jeg er ikke ferdig med buketten ennå, men jeg har nå gjort ferdig 2 av 4 poser.
Dette var dagens “hodebry”:
Som du ser er det ganske smått det jeg holder på med. Smått, før det blir stort og fint mener jeg.
Og etter et par timer var dagens bukett ferdig 🙂
Og sånn ser den ut sammen med de fra i går 🙂
I morgen blir det Lupiner.
Buketten ser helt klart “plæstikk” ut. Men det ER jo det da, så det gjør for så vidt ingenting. Det er skikkelig meditativt og moro å holde på med. Jeg kommer garantert til å ønske meg mer lego 🙂
Nå er jeg tilbake i pysjen og klar for mat!
Lider du av prestasjonsangst?
Sånn innimellom i det minste?
Si JA da….
Eller LITT… eller noe som får meg til å føle meg LITT mindre fjollete 😀
Jeg er jo klar over at jeg lider av litt prestasjonsangst innimellom. Som oftest gjelder dette ting på jobben, og det er for så vidt greit når det gjelder litt større ting…Å ha litt prestasjonsangst mener jeg. Når det gjelder ting av litt betydning, så er det kanskje sunt å ha litt prestasjonsangst. Eller i alle fall tenke en del over hva prestasjonene vil bety.
Hvis resultatet av dine prestasjoner betyr noe for en mottaker, så er det jo kjekt at prestasjonen ikke går helt i “dass” liksom!
Men når “prestasjonsangsten” nesten smitter til en eske med Lego, da er det på tide å riste litt i seg selv!
Ikke at jeg hadde ANGST, det er å ta litt hardt i, selv for meg. Jeg var ikke REDD… Det dukket derimot opp en hel haug med rare unnskyldninger i forhold til denne Lego-buketten, som jeg jo SELV hadde ønsket meg:
I går var de imidlertid slutt på TØYSET! Hvis jeg aldri har bygget med lego før, er det lov å ikke klare det. Såh!! Selv om dette er noe ALLE kan…
Jeg startet med pose 1 (det er 4 poser, for å få en bukett)
Å ja…det ER bruksanvisning!
Så hva er problemet liksom?
Problemet ER bruksanvisningen!! Det er jo den jeg er “redd for”. Problemet er at jeg er IKKE god på å lese bruksanvisninger. Jeg hekler hele kjoler på frihånd, i stedet for å prøve å lese en bruksanvisning. Jeg synes det virker slitsomt å sitte med nesa i en bruksanvisning, og det som virker logisk for andre når det gjelder framgangsmåter og forklaringer er overhode ikke logiske for meg….
Med litt lesing av bruksanvisning (selv om jeg fremdeles synes det var noen “idiotiske” forklaringer underveis), og litt intuitiv Frodithsk klokskap gikk det riktig så bra. Det hadde ikke vært noen grunn for å grue seg. Det var GØY!!! Som jeg jo hadde håpet på 🙂
Tenkte det var lurt å være litt NØYE når jeg første var i gang.
Den posen dit. Den andre dit. Den tredje dit. osv…
Det lå nemlig 2 umerkede poser fulle av brikker inni den pose som er nummer 1, uten at jeg skjønte grunnen til det. Og fremdeles ikke skjønner grunnen.
I dag er jeg superklar for mer lego-bygging, til tross for at jeg kanskje tar meg en tur ut etterpå, det er litt mørkt inne OG jeg har vondt i nakken 😀
Du skal få se resultatet når jeg er ferdig med buketten så klart!
Lider du av prestasjonsangst innimellom?
I hvilke sammenhenger?
Noen ganger kjenners det som man går i ett med tapeten..
Noen ganger føler man seg nærmest usynlig.
Noen ganger kjennes det som ingen hører hva man sier,
selv om det virker som man roper.
Noen ganger kjennes det som det er litt mørkt rundt en,
selv om sola skinner inn gjennom gardinene
og slåss med lampelyset om plassen i rommet.
Noen ganger ser noen deg, når du er i ferd med å forsvinne.
Noen ganger er det noen der som hører hva du sier, selv om du så vidt åpner munnen.
Noen ganger kommer noen med lommelykten akkurat når det trengs,
gjør deg synlig igjen, og lyser opp veien foran deg.
Noen ganger kan DU være den med lommelykta 🙂
(En liten reprise, for å minne oss på at vi kan lyse litt ekstra i dag med lommelykta, på noen som trenger det 🙂 )
Jeg kjenner meg litt rampete når håret er “ustrøket”. Vanligvis liker jeg å slette det med rettetang, liker ikke det bruset som blir når det er nyvasket.
Men noen ganger blir det en litt morsom “look”. Og jeg ser litt “rampete” ut. Rufsetufsa!
I dag er jeg i tillegg rosa. Fikk denne julegaven av Anna-lena. Herlig rosa kosedress. Skal love deg at jeg blir kosete i den! En liten kosegris, marsipangris, sofagris. I alle fall var jeg svinaktig heldig, for den passet perfekt. Et dårlig inne-bilde får duge for å vise akkurat hvor perfekt den var 🙂
Jeg har ikke fått så mange julegaver i år, av ulike årsaker. Jeg får vanligvis ikke så mange heller, men LITT flere enn jeg fikk på julaften.
En ligger på et posthus og godgjør seg. Noen befinner seg litt her og der, fordi jeg ikke har feiret julaften med de vi skulle til, pga de har vært syke. Og DER er det noen gaver. Men de jeg har fått så langt var så fine atte.
Jeg fikk hjemmebakte knekkebrød av Oslopadda. Som jeg ønsket meg.
Jeg fikk sjokolade og helt herlige kosesokker av Lady August
Jeg fikk denne fine boken av Mammaen til Lille Supermann. Den er supersmart! Man får masse rabatter på kafeer og aktiviteter, bare man har med seg boken og viser den fram. Det står inni hvilken kafeer og aktiviteter som gjelder.
Jeg fikk denne Legoen som jeg hadde ønsket meg av Hr Frodith. Jeg hadde sagt jeg ønsket meg den, men trodde ikke jeg fikk den. Men så gjorde jeg det!!!
Se den fine buketten da! Og den skal jeg lage helt selv (mulig jeg må ha mye hjelp av Hr Frodith), jeg som aldri har hatt noe Lego i mitt liv!! (ikke som jeg husker i alle fall)
Spennende!
Jeg begynner en dag jeg har god tid. Se hvor mange brikker det er da!!
Nå er jeg klar for middag! Indisk 😉
Les gjerne morgeninnlegget mitt også HER
Noen mennesker er som Ludvik.
Sjenerte, beskjedne, usikre, bekymrer seg og sliter med det ene og det andre. Og sier det rett ut.
Søker trøst, hjelp og varme hos andre, for å få hjelp med all usikkerheten.
Noen mennesker er som Solan.
Tilsynelatende selvsikre.
(men kanskje ganske usikre på innsiden tross alt…? )
Litt cocky, litt overlegne, blærete, fremhever seg selv ved å snakke andre ned. Går til angrep og bruser med fjøra
(for å beskytte sårbarheten?)
Noen mennesker er nok en salig blanding.
En dag Solan
En dag Ludvik
Opp som en bjørn
Ned som en skinnfell
Sårbare og usikre er vi alle sammen til tider.
Sårbarheten og usikkerheten sitter på innsiden.
Balansegangen mellom å spille ut vår indre Ludvik og vår indre Solan er kanskje hårfin.
Men viktig.
Vi betyr alle noe i andres liv.
Det er viktig å være bevisst sin betydning.
Enten man spiller ut Ludvik eller Solan
Ha en fin dag!
Lurer på om jeg skal gå julebukk…?
Hanke inn noe mer snop fra naboene i Oslo..
Kle meg som nisse…eller marsipangris… Eller Grinchen…
Eller kanskje ikke… Er ganske mett av snop allerede må jeg innrømme…
Bildet over her er i alle fall fra en tidligere romjul..
Kanskje den siste julebukken jeg gikk.. Godt utkledd 😀 Fikk ikke ha sminke en gang.. Du kan jo gjette på hvem som er meg?
Skal du gå julebukk i romjula? Hi-hi..
Pøh!!
Her har det ikke vært så mye som en bitteliten svor en gang ned gapet…He-he.. Helt sant!
Familien har blitt syk. Så vi var bare her i går, Hr Frodith og jeg. Spiste kylling og annet godt. I dag blir det fisk. Så her har det ikke vært nødvendig med så mye “risting” ennå…
Jeg tok meg like vel en tur ut i dag, for å lufte snuten.
Men….skulle kanskje hatt noe av hundens “riste-egenskaper” i alle fall…for maken til snøfall er det lenge siden jeg har vært med på 😀
Gikk ikke mer enn 3 km tror jeg. Men føltes som 6. Det var som å gå i potetmel. I HAUGER!!.
Etter snøfallet tittet sola fram. Litt sånn forsiktig. Det laget vakker stemning i den lille byen.
Kafeen “Anne på Landet” var åpen, men jeg var ikke innom der. Koste meg hjemme etterpå i stedet for.
Har du vært ute og ristet på deg i dag? 😀
Du fikk kanskje med deg at jeg gikk her og håpet på å vinne noen saker tidligere i desember.
Julekalendermillionene ble det ikke noe av. Det var kroken på døren for DEN premien i dag tidlig. Jeg hadde 11 nisser på flax-kalenderen, men den 12. ville altså ikke vise seg..
Men hva gjør det? Jeg er en heldig-gris likevel!
For tror du ikke Gryxen-juryen i Gryxen-awards utropte meg til vinner av “Æres-Gryxen” da?!
Det var en skikkelig koselig gave å få på julaften!
Og begrunnelsen traff meg midt i hjertet, og laget klump i halsen:
“Vedkommende tildeles denne prisen for sine utrettelige engasjement for miljøet her på blogg.no, sin innkluderende persona, sin urokkelige integritet, ufeilbarlige humor, sin finurlige måte å uttrykke sine standpunkt og verdier, og for i det hele tatt og være akkurat den one of a kind personligheten som hun er.”
Trykk på bildet så kommer du til Gryxen-awards, og til bloggen til Gryende.
Etter klumpen i halsen har jeg bare vært veldig veldig glad.
Så glad som en heldiggris bare kan bli.
Som en hylende glad marsipan-gris omtrent!! 😀
Tusen takk til Gryxen-juryen, Gryende og Verdande, som kåret meg til Æres-Gryxen 2023.
Både for utmerkelsen, som varmet veldig, og for Gryxen-Awarden dere stelte i stand 🙂
God jul! 🙂
Jeg fartet ut dørene her når mørket akkurat hadde forsvunnet.
Full av energi!! Og ikledd det eneste røde jeg har. En liten cardigan-jakke.
Planen var å “nisse litt”, siden jeg skal ha resten av dagen i pysjen her antagelig 😀
Må si “nissingen” ble ganske mislykket!
Eller…”nissingen” i seg selv ble ikke så aller verst, selv om jeg hadde noen flere rampete planer. Men det ble noen elendige bilder ut av det. Uklare. Det er vanskelig å ta gode avstands-bilder med selfie-modus.
Trenger fotograf!!
Noen??
Så etter å ha frosset kattunger på meg i -6 grader (kjennes som minus 30), så innså jeg at jeg får bare pelle meg hjem igjen. Til pysjen!
Og ørene… 😉
God jul!!
