Her er alle som har blitt med på moroa og lagt ut innlegg så langt 🙂
Og hvis du lurer på hva moroa går ut på, og du får lyst til å være med, så må du klikke den inn på dette innlegget og lese litt: “Frodiths lille januar-moro”- blir du med?
Ja, da starter jeg litt forsiktig.. med dag 1. Det var ikke så mye som en fugl å se ute i uværet i dag så jeg måtte starte med arkivbilde…
Disse kattene bor i området rundt Grunerløkka. En gepard-katt. Ganske tøff!
Og enda tøffere kanskje den super-urbane, som en periode holdt til i Uff-butikken. Det var ingen i butikken som eide den, men det var der den “hang” dagen lang 😀
Hvis du lurer på hva jeg holder på med her, så er det en liten januar-utfordring, og du må lese på “Frodiths lille januar-moro” for å finne ut av opplegget og hva oppgavene går ut på 🙂
Det kommer en liste senere i dag med linker til de som har blitt med så langt 🙂
Nå januar kommer, og vinteren er nær ved å ta “drepen” på oss, er det greit å ha noe å sysle med. Noe som får hjernen over på noen andre tanker enn om hvor KJIPT alt er om vinteren. Det er mørkt, kaldt, kjedelig, ensformig, vanskelig å gå… Ja i det hele tatt ganske så pyton… Og sånn skal det faktisk være i maaaaange flere dager.
Så for å lette BITTELITT på humøret her inne på blogg i det minste, og i mitt eget hode, så liker jeg å ha noe å “bry hjernen med”. Og her snakker jeg ikke om lego 😉
Det er klart for en januar-utfordring!! “Frodiths Lille Januar-moro!”
Hva skjer? Hva gjør man da?
Jo, du legger ut ET bilde pr dag, og bruker listen nedenfor som “guide”. 1. dag skal du altså legge ut bilde av dyr. Og i mange av stikkordene ligger det muligheter for flere tolkninger, så bare kos deg. Det er 31 dager i januar, så her er det nok til 1 bilde pr dag.
Du kan bruke arkivbilder, så klart. MEN…det er jo en fin mulighet til å komme seg ut da!
Jeg begynner altså senere i dag, med stikkordet: DYR.
Si fra til meg om du vil være med på utfordringen, så jeg har litt oversikt. Jeg lager en liten oversiktsliste, med linker til de ulike bloggerne, så alle vet hvem som er med. 🙂
Ha-ha, hørtes trasig ut? Mulig du synes dette er det også 😉 Var bare så lei ordet kavalkade…
Kan jo kalle det tilbakeblikk også. Et lite tilbakeblikk på året som gikk. 2023 altså.. For fra og med i morge(i dag…) er det KUN 2024 som gjelder…
Januar:
Januar var bikkjekald, men med litt dans og noen photoshooter ble den ikke så verst likevel…
Februar:
Februar var også kald. Men jeg koste meg med tur til Sandefjord med søsters 🙂
Mars:
I mars hadde jeg “hemmeligutfordring” på bloggen. 18 masker ble sendt i all hemmelighet ut til lesere som hadde meldt seg til å være med på noe de ikke visste hva var 😀
Jeg var også hos søster på overnatting. En av de mange overnattingene jeg har hatt i løpet av året.
April:
I april kom våren, som den jo så ofte gjør..
Med Waterboys-konsert…
Diverse besøk på Nasjonalmuseet…
Og tur til Grebbestad-området i Sverige, og hytta til broren min…
Mai:
I mai fortsatte jeg min lek som teskjekjerringa…
Var i Gøteborg med Mammaen til Lille Supermann. Jaktet street-art, laget teskje-kjerring-bilder, spiste god mat og…
….kjøpte verdens fineste rosa bluse.
Juni:
Juni brakte med seg en mengde farger. Jeg hadde fargeutfordring på bloggen: “Frodiths Fargerike Catwalk”. Alle med blogg skulle legge ut bilder av seg selv i ulike farger, etter en liten “liste” jeg hadde laget. En farge pr dag i en uke.
Jeg var også på bloggtreff i juni. I Trondheim. En morsom liten gjeng som møttes og hadde en fin dag sammen 🙂
Juli:
I juli “motet jeg meg opp” og klippet “undercut”.
Og dro til Bergen og besøkte Kjersti. Vi hadde photoshoot og piknik på Ulriken. Ble ikke noe tur over vidda til Fløyen. Men det tar vi neste år. Min TÅ stoppet oss denne gangen..
August:
Siden jeg var i Bergen i juli, så kom like godt Kjersti hit i august
Hun hadde ikke med seg regn.. Men det fikk vi mer enn nok av her i Oslo likevel…
Jeg hadde også en nydelig hyttetur med Anna-Lena i august. Så deilig med “lading av batterier” 🙂
Jeg og Karidansen var også på Hovedøya, gikk tur og hadde en aldri så liten photoshoot.
November:
I november var jammen meg Kjersti her igjen! Hun har vært her MASSE i høst 🙂 Og det er jammen bra. Det ble både shopping på bruktbutikker og Nasjonalmuseet i november.
Nå skal jeg reise masse til Bergen i vår har jeg tenkt 😉 Men først kommer Kjersti hit igjen en tur tror jeg 😀
Jeg var også ute og spiste og var på tegnspråk-teater med Mammaen til Lille Supermann i november 🙂
Jeg avslutter årets siste dag på “Frodithsk vis”. Med små enkle gjøremål, til stor glede for Frodithen selv:
Litt vill i blikket, på vei til trening. Små gjøremål- stor glede.
Små muskler- flashet av stor skrythals…. Ja..de har ikke blitt veldig mye større i løpet av året…musklene.. Men de har sikkert ikke blitt MINDRE heller. Små muskler, stor glede… 😀
. En liten selfie som blir til stor latter, på vei til kafe. Jeg glemmer HVER gang å skru av nedtellings-modusen på mobilen. Som gjør at jeg står der og VENTER at den skal nærme seg knipsing. Og dette blir jeg like lattermild av hver gang 😀 Liten selfie- stor glede..
En stor kaffe latte. Ikke liten. Men kanskje liten “hendelse” i den store sammenhengen, eller i LIVET. Men liten hendelse- stor glede.
Kvelden blir også på “Frodithsk vis”. Stille og rolig, slik vi liker det. Liten “fest” – stor glede 😀
Det er mye som er vondt og vanskelig rundt om kring i verden nå. Man kan lett synke ned i en myr av triste tanker og håpløshet. Krig(er). Sult. Ondskap. Sykdom. Kriminalitet.
Men jeg tenker ofte at dette er ting jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg har liksom ingenting jeg skulle sagt. I de fleste tilfeller er det de “store” som styrer skuta, og vi små blir ganske maktesløse. Derfor ser jeg ofte ingen grunn til å bli sugd ned i synkemyra heller. Det hjelper jo overhode ingen.
Jeg har før tenkt at hvis det var noe jeg kunne gjøre på et annet nivå, noe som gjorde en forskjell, så hadde det enda vært noe. Og jeg har funnet ut noe som jeg kanskje skal gjøre i året som kommer. I den store sammenhengen er det kanskje ikke stort, men jeg vil i alle fall bidra litt. At verden ikke føles helt håpløs. At vi faktisk KAN gjøre noe. Det kan gi meg selv litt håp, samtidig som det forhåpentligvis vil gi noen andre litt glede også.
I Oslo, og jeg tror også i en del andre kommuner, finnes det en type “språk-kafeer”. Man kan registrere seg som “språkvenn”.
Og hva betyr det?
Jeg er ikke HELT sikker ennå, og skal finne ut mer rundt dette. Men det lille jeg har lest på nett, så består det i å komme å være samtalepartner på en slags “kafe”, slik at flyktninger av ulike slag kan få trening i å snakke norsk. Altså frivillig arbeid, ikke lønnet. Jeg synes det høres veldig hyggelig ut. Og er en måte å bidra på.
Jeg er jo litt treg når det gjelder nye ting, så jeg må nok undersøke litt mer. Men dette er absolutt noe jeg kunne tenke meg å gjøre i 2024.
I dag har jeg vært på byen en tur med de store hendene mine… Nesten som i Rødhette… “Så store hender du har!” Men der var det jo egentlig øyne, ører og munn det var noe “feil” med…og der er det ikke noe feil hos meg altså 😀
Ikke at det er så mye feil med hendene heller egentlig… Det er bare noe du tror… Men om så hadde vært…at de var BLITT større, så er det jammen meg ikke noe rart!
Så mye som de har fått kjørt seg de siste dagene, med plundrete små greier.. I dag var det klart for siste tilskudd til blomsterbuketten. 3 flotte blomster.
Dette har vært fantastisk moro!!
Men se hvor smått det er!
Små kronblader skulle på plass.
Nå er hele buketten ferdig, og jeg kommer til å savne å ha noe å pusle med om morgenene… Eller…jeg får vel noe å “pusle med” igjen på jobb også, som krever både hender og hode ganske så mye.. Så du skal se…at om noen få dager så er HODET like stort… Ha-ha
Nei…slutt på fjas og tull. Nå skal jeg lage middag 😉
Hvis du vil lese en liten tekst jeg har skrevet til et bilde jeg fikk låne, så finner du det her, hvis du trykker på linken:
Trærne bøyde grenene sine over henne Laget et tak Stengte lyset ute
Innhyllet i mørke kjentes det trygt Vondt, men trygt Det var en verden hun kjente i alle fall Hun sto som forstenet Ikke en lyd Hørte bare sin egen pust og hjertet som slo
Noen få skritt fram Der lysnet det En åpning i kokongen En verden full av muligheter En verden full av farligheter En verden full av gleder?
Man visste jo aldri… Så derfor ble hun stående Lenge I det vonde, men trygge
Så løftet hun en fot sakte opp Plasserte den, full av snø og tunge tanker, Foran den andre Rettet forsiktig opp ryggen Tittet forsiktig ned mot porten i lysningen Ville hun klare skrittene fram? Ville hun takle den åpne sletten og alt lyset?
Så løftet hun den andre foten også Og bare gikk…
Denne lille teksten er skrevet på inspirasjon fra bildet jeg fikk hos Mettejosteinsdatter. Jeg tigget til meg dette bildet, fordi jeg følte det “snakket” litt. Var ikke helt sikker på hva det sa da jeg spurte om å få det, men visste det ville fortelle noe en dag. I dag var dagen. Tusen takk Mette, for lån av bildet!
Jeg synes det er så fint når man kan bli inspirert og få lyst til å være kreativ og skape noe på grunn av andre rundt seg 🙂 Bloggen og folk jeg har blitt kjent med her har gitt meg mange fine skrivestunder. Takk til dere <3
…jeg kunne finne på noe som kunne spre litt glede og engasjement på bloggene her.. Og det kan jeg jo.. så det skal jeg.. (Jeg har en plan… Forteller senere)
…. jeg kunne gjøre noe regelmessig som bidro til at noen i byen her fikk det bittelitt bedre på en eller annen måte. Og det kan jeg jo…så det skal jeg (Jeg har en plan her også… 😀 Mer om dette senere)
Tenk om… Og hva hvis…. Det er jo bare å gjøre det!
Du synes kanskje jeg ser fredelige og rolig ut, og med en grei dose med hår? Ok! Jeg skal love deg at det var like før det røk noen i dag morges i alle fall… Jeg var jo tidlig våken som vanlig, kl 5…så etter noen kopper kaffe var det helt greit å komme i gang med noe “nyttig” 😀 Dagens blomster skulle bygges.
To Lupiner skulle vel ikke være SÅ vanskelig liksom. Det var utrolig mange små deler, og det var maaaange deler. Men det verste var at de ikke ville sitte skikkelig! Jeg var sånn NESTEN ferdig, og skulle bare sette på noen “kronblader” til, og så SPRATT de av, ramlet på gulvet, og jeg måtte noen steg tilbake….
Rev meg litt i håret, men lot det bli sittende 😀 Svett og varm, men endelig ferdig…
Nå er jeg ferdig med 3 av 4 poser! Utrolig deilig å bruke hjernen og fingrene på noe annet enn skjerm!
Men siden denne økten med lego-bygging “tok på” litt dro jeg en tur på Storo. Bare kaffe med Oslopadda. Og kjøpt mascara og mat. Ingen store ting. Har nok av greier nå synes jeg 🙂