I dag måtte de bære sekkene sine selv. Nå er jeg mektig lei denne “haikingen” med meg, hvor jeg bærer både DEM og sekkene…
De ålet seg forbi meg oppover fjellsiden. Ingen pusting og pesing… Den var det JEG som sto for!
De kom seg til topps, omtrent samtidig som oss 😉 Men der oppe holdt jeg et godt tak i dem, for det blåste så voldsomt. Små rottentotter kunne føket ned fjellsiden på et øyeblikk 😮
Nå ligger de som slakt her. Har ikke ryddet sekken sin en gang. Bare SLANG DE FRA SEG!! Rotter ass!!
Våknet i 6-tida. Drakk kaffe, laget god niste med eggerøre og laks, og pakket sekkene. Klokken 09:30 sto vi klare ved enden av Synshorn. Den er 1475 m o h. Kan kalle det fjellklatring? Jeg har ikke gått topptur på 2 år, og kroppen er i en elendig forfatning vil jeg påstå. Med menisk-problemer, dårlig syn og diverse annet småsnacks. Men OPP skulle jeg. Veldig spent!
Flott utsikt og dramatisk himmel mesteparten av turen. Ingen tordenvær heldigvis 🙂
Trengte en del stopp underveis, med litt “tur-godt”, for det må man ha skal man komme helt opp…
Toppen bak oss er Bitihorn. Den gikk vi for 2 år siden.
Endelig kom jeg meg på toppen igjen. Sammen med søsters! Turen ned gikk fint, uten for mye slit med menisken. Jeg er stolt og fornøyd for at jeg fremdeles klarer litt turer til fjells 🙂
Nå satt ikke akkurat denne karen å ropte i skogen, men greia er den samme: Hvis du roper ut noe, kommer de samme ordene tilbake i et ekko. Altså hvis du ikke ønsker at noen er uenig med deg….Hvis du har spesielle ønsker for hva du vil at folk skal svare, bør du egentlig prate med deg selv. Høyt eller lavt 😉
Et ganske morsomt uttrykk egentlig. Denne lille karen sitter nede i Fagernes sentrum og snakker med seg selv. Eller roper til seg selv.
Liker du best å prate med deg selv? For å få de svarene du ønsker? 😀
Når verden våkner er alt egentlig bare vakkert. Speseielt sånne morgener. Alt er snilt, lyst og fullt av løfter. Dagen er blank, og skal fylles med gode ting.
Her kommer ny oppdatering i forhold til “hemmelig-utfordringen” Det er nemlig ikke HELT ferdig ennå!! Noen sparker fremdeles litt fra i denne utfordringen. I går la nemlig Dixierose ut innlegg.
En fantastisk dag på farten. Litt bilkjøring. Stoppet på en fin rasteplass, og strakk litt på beina. Ankom Fargernes camping i 14-tidag og fikk komme rett inn i leiligheten.
Her bor jeg og Salt og Pepper i fin seng i “stua”. Som også er kjøkken.
Kjapt ut for å bade. Ligger rett ved leiligheten. Fikk akkurat kommet ned trappa da jeg hørte en hyggelig stemme: Det var Fruensvilje!!! SÅ moro! En kjempekoselig blogger. Vi har prøvd å møttes en gang hun var i Oslo-området. Men da passet det ikke for meg. Nå sto hun plutselig foran meg, og var der på campingen. Det var perfekt! Hun visste jeg skulle hit, jeg visste ikke at hun var her. Luringen! 😊
Hun var akkurat som jeg hadde tenkt meg. Kjempehyggelig dame! Jeg følte jeg kjenner henne godt fra før, vi har snakket mye på “bakrommet” opp gjennom tiden 🙂 Vi fikk en hyggelig stund på brygga der.
Opp i otta! Man kan kalle det otta, kl 7? Når man har ferie? Selvvalgt så klart. Vi vil tidlig av gårde når sola skinner, verden venter (i alle fall Fagernes) og vi er unge og spreke…
Vi får vel ikke sjekket inn før i 14-15 tida. Men hytta er jo ikke det viktigste. Vi og alle opplevelsene ER 🙂
Så…derfor er vi i farta allerede. Reisekjolen på, 26 grader meldt på Fagernes i dag, bussen til søsters er varm, bilen likeså. Et bad underveis er vel ikke HELT utenkelig…
Snaaakkkes!
( Hvis ikke jeg blir spist av en tiger, som visse ANDRE) …
Både det med NULL luksus og null sprell, OG at jeg bare skal vandre rundt i stillheten der oppe i fjellheimen? Vel..Litt sant er det. Vi skal bo i leilighet, lage mat selv. Jeg lengter faktisk etter litt stillhet og ro nå. MEN…det er jo restauranter på Fagernes også, jeg skal ikke bo MIDT oppå fjellet!
Det blir mindre lange kjoler og prinsesse-kroner, DET vet jeg. Vanskelig å labbe i fjellet med dem. Men det kan jo hende det blir noe sprell på min egen fjell-aktige måte? Eller hva tror du?
I alle fall fikk jeg på meg god-kjolen og gikk på restaurant med Hr Frodith i kveld.
Restauranten heter Sudøst. Det er asiatisk mat. Altså mat fra Asia. Og hva vil det si? En kombo av litt forskjellige smaker fra Asia. Ikke ren vietnamesisk, ikke ren kinesisk eller thailandsk. Ikke ren indisk. Men en kombinasjon av alt nærmest. Nydelig mat i fine omgivelser.
Glemte nesten å ta bilde. Sulten og ivrig. En fantastisk saus til denne retten. Man sitter med smakene i munnen lenge etter man er ferdig med måltidet. Hjernen husker det liksom.
NOEN er skikkelig gira når vi skal på tur.. NOEN står ved døra med all bagasjen allerede fra dagen før. Pakket og klare og med alle verdens sommerfugler samlet på ett sted: magen vel!!
…er OGSÅ meg 😀 Vi er litt like der, Salt og Pepper og jeg. Liker å pakke tidlig. Liker å se hva som mangler. Liker å glede oss, mens vi putter ting i sekker og kofferter.
Og jammen var det noe som manglet: Sokker til fjellturen. Jeg og Hr Frodith ut på shopping, og noe leskende i solen.
Jammen trengte vi ikke siste Vikings også! Vi har jo alle sesongene fram til denne. Er man samlere, så ER man!
Siste innspurt med pakking nå, før vi går og spiser. Asiatisk i dag 🙂
