Jeg har strikket og heklet en del i løpet av årene. Årene på blogg har jeg heklet utrolig mye: Luer, vesker og filleryer. Luer og vesker som premier til konkurransene mine, og til julekalenderen jeg har hatt i mange år.
Men jeg har også heklet meg noen klær. Og stort sett etter samme “malen”. De er heklet på frihånd. Jeg er dårlig med oppskrifter.
Det er godt å sitte med noe i hendene. Jeg kan gjøre mye samtidig med å hekle eller strikke. Se tv, prate, og samtidig skape noe. Fine greier 🙂
Kjolen heklet jeg i 2014. Den var topp i 2013, og så fortsatte jeg med å hekle på skjørte-delen i 2014.
Da heklet jeg også denne tunikaen, som jeg vant “outfit”-konkurranse med på en blogg 😀
Denne heklet jeg i påsken. Og som du ser. Samme “mønsteret”.
Nå har jeg begynt å strikke en sommertopp. Og denne gangen valgte jeg strikking, fordi hekle-toppene blir så TUNGE. De drar seg veldig har jeg fått merke. Så nå prøver jeg strikking.
Hadde liggende noe garn. Så jeg bare durer i vei, så får vi se hvordan den blir 🙂
Hoppet og spratt Til lyd som minnet om kastanjetter
Jeg Sto i vinduet Så showet som utspilte seg Der nede Smilte
Glade dråper Også for meg….
Så derfor gikk jeg ut en tur. Paraply og jakke over jumpsuiten. Ikke SÅ kaldt liksom. En tur innom Kaffebrenneriet. Kaffe og kaldgrøt. En koselig liten stund, helt for meg selv.
Går du på cafe alene? Liker du kald grøt? Og regn?
Synet av blå, blå himmel så langt øyet rakk Lukten av nyklippet gress Følelsen av varmt, mykt “teppe” under bare sommerføtter Lyden av humlesurr og glade barnestemmer Smaken av markjordbær og is
Synet av hvit Cortina på vei ned bakken Lukten av varm asfalt og vaffelhjerter i medbrakt nistekurv Lyden av vinden som blafret livlig gjennom vinduene i en bil på vei mot verden Smaken av sommerferie og lyse netter
I barndommen….
Synet av storesøster kledd i tvillingkjole mot en blå, blå himmel så langt øyet rekker Lukten av nyklippet gress gjennom vinduet når vi kjører forbi Lyden av Bowie, Katie Melua og motoren til søsters lille “Marihøne”-bil Smaken av markjordbær og is som belønning etter å ha kommet fram
Synet av fullstappet bil, med telt i bagasjen Lukten av primus og solbrent hud Lyden av badminton og kubb i varme ettermiddagstimer Smaken av pølser og morgenkaffe
….i fotsporene…
Gleder meg til tur med søsters, i barndommens fotspor, på landeveien…
…..når våtserviettene tørker før du har fått de helt opp av pakningen….
Svetter en del om dagen, og er nok ikke alene om det. Men blir stadig litt overrasket over enkelte ting i forhold til varmen… 😀 Inne på kontoret på jobb er det helt svalt, så jeg innbiller meg liksom det er vår på utsiden, med litt forsiktige plussgrader. På vei ut døra ved jobbslutt skjønner jeg at det ikke er vår, og vi er ikke i Norge en gang. Men nærmere Sahara eller noe…En vegg slår i mot meg, og selv om jeg har den tynneste og lettest kjolen i skapet på meg hagler det store svettedråper fra hver eneste lille pore i kroppen…
Men det er sommer. Og det er helg. Og i morgen venter stranda. Og jeg skal bade. Og livet leker. Og ….. Ja, du skjønner 😀
Fantastiske folk begge to på hver sin måte. 🙂 Nå blir de ikke lenger mine kolleger, men noen andre blir så heldige å få dem på sin arbeidsplass for framtiden.
Avslutningen med jobben var kjempekoselig. Det er så mange fine folk på jobben min, og det var livlig prat rundt bordet mens vi spiste. Maten var god, mektig og ganske dyr. Men det var greit, fordi selskapet var så bra.
Det som ikke var greit var at det var ganske dårlig i forhold til smittevern. Både med hensyn til Antibac, bestikk og avstand.
Går nok neppe DIT igjen, men går gjerne ut igjen med den fine gjengen fra jobben 🙂
Det er torsdag. Det er avslutning med jobben. Det er oppladning til den “ekte” kjoledagen (fredag), med å svinse rundt i min Urban Gipsy- kjole “på byen”. Elsker fargen og formen. Og denne kjolen har ikke fått luftet seg ennå i år. Bildene under er fra i fjor sommer.
Neida…jeg snakker om livet på innsiden av “skallen”.. Det kan vel kanskje for noen føles som litt “innestengt” og til tider “fengsel” kanskje? “Murene” kan være vanskelige både å trenge INN i og å “flykte UT av”?
Hodet mitt kjennes for det meste ganske lett. Jeg har ofte sammenliknet meg selv med en sommerfugl. Fordi det kjennes som jeg flagrer ganske lett gjennom livet, uten for store dumper i underlaget. Uten for mye vindkast som vil dra meg over ende. Litt urettferdig kanskje tenker du. At noen skal ha det så enkelt?
Vel…jeg har også hatt mitt. Det kan jeg love deg. Jeg har ikke blitt 54, uten å møte på NOE motstand liksom. Men jeg har en hjerne som lett kommer seg UT av det igjen. Går sjelden ned i noen dype daler for å BLI DER.
Så hva skjer der INNE om natten, når jeg sover? Er det full fart med morsomme og rare drømmer? En fantasiverden a la “komikveld”? Eller kommer livets vanskelige episoder opp når jeg er helt “koblet ut”?
Neida…Like rolig der da..I alle fall virker det sånn. Våkner om mårran som om jeg ikke har drømt et sekund..Enda det sies at det GJØR man…Men hos meg lurer jeg litt. Virker helt dødt..Og det er faktisk litt kjedelig… Bortsett fra den drømmen min i går, kan jeg ikke huske en drøm siden i fjor sommer tror jeg… 😀
Har du et livlig indre liv? På dagtid eller natterstid?
En ting som jeg liker godt å gjøre på blogg, er å sammenlikne. Ja…nå snakker jeg om egen blogg altså. Jeg gidder ikke å sammenlikne meg med andre. Det jeg snakker om er å finne LIKE utgangspunkt, med foto, for så å ta bilder i forskjellig “antrekk”.
Det trenger ikke å gjelde bare klær for mennesker, men f eks et STED, samme stedet, i ulike årstids-drakter. Det har jeg gjort mye. Et sted ved Akerselva var stadig fotografert for noen år siden, vår, vinter, sommer, høst. Det samme var et RØR ved Operaen, fotografert i ulike årstider og situasjoner. Altså noe LIKT, men også ulikt.
…når du drømmer at elevene dine selv må ut å gjøre disse møtene med rektorer som jeg vanligvis må gjøre (med “foldeskjørt og perlekjeder”).
Snakk om å surre sammen alle mulige elementer av jobben sin, til det blir en “salig røre” nå man legger seg på lading. Rart hvordan hjernen er 😀 Lo godt da jeg våknet og fant ut det ikke sto så ille til på jobben vår at elevene selv må gjøre disse møtene…