I dag har jeg vært på jobb! Eller…jeg er på jobb hver dag jeg, men i dag har jeg ikke hatt hjemmekontor men vært FYSISK tilstede på jobben min. Er det 3 dager i uka nå. I morgen er det hjemmekontor igjen. Vi må bytte på litt, for det er mange der oppe egentlig.
Feirer litt i dag! Har gjort meg NESTEN ferdig med den ganske så formelle delen av jobben min. Møter med rektorer. Denne gangen IKKE på besøk fysisk på skolene som du vet, men har sittet på digitale plattformer og hatt møter dagen lang en ukes tid. I dag hadde jeg mitt nest siste..
Og om VELDIG kort tid er det SOMMERFERIE!!! Jippie!!
Hva jeg feirer med?? En liten kurv bringebær, slik ekte “festløver” gjør 😉
En liten hilsen fra søsters hus. Jeg har vært på overnatting. Kost meg skikkelig. Etter en lang dag med møter, fra sengen min 😀 (Møtedeltakerne skulle bare visst…), dro jeg med toget til Kolbotn. Trikken var overfylt, så jeg gikk til Oslo S. Vil ikke risikere å bli smittet pga en lite trikketur liksom. Toget var nesten tomt, så det var veldig greit. Nå er jeg nyoppstått, som du sikkert sre, og vi er snart på vei for å kjøpe luftmadrasser, soveposer og annet stasj, til roadtripen vår. Dette blir en strålende helg. Livet er ganske så bra akkurat nå <3
Jeg ser hver dag innom vinduene deres når jeg “går til jobb”, selv om jeg ikke hilser på sånn face-to-face. Døra hos meg er bare så vidt på gløtt om dagen, men det er bare å komme inn altså, selv om jeg ikke akkurat står og underholder her inne hver dag 😀
Har ikke vært ute på flere dager. Jobber intenst om dagen. Men regner med det roer seg uti slutten av neste uke. Det er disse møtene med skolene der ute som skjer nå om dagen.Digitalt. Det er de møtene jeg kalte for møter med “mentale foldeskjørt og innbilte perlekjeder”. Altså den litt formelle delen av jobben min.
Vel, de skulle bare visst, at under skjermbildet av en smilende Frodith med tekkelig topp, lurer en Frodith i shorts sittende i sengen med dyner på alle kanter 😀
Snart er uken omme, og da har jeg gjort ferdig mange av disse møtene.
I morgen ettermiddag reiser jeg på mini-ferie til søsters. En overnatting. DET er lenge siden! Gleder meg veldig. Vi skal planlegge roadtrippen vår 🙂
Jeg er nok en person som har bittelitt forandrings-vegring. Eller kanskje ikke så lite en gang.. Jeg liker oversikt..
Liker å vite at jeg har kontroll.. Liker å vite hva jeg skal gjøre, for å kunne yte mitt beste.. Og synes vel egentlig ikke at noe under mitt beste er bra nok. Det gjør at når forandringer kommer, så er de langtfra noen fryd for meg… Særlig hvis det skjer FORT og uten noe særlig oversikt..
Når slike situasjoner oppstår blir jeg nok litt alvorlig i starten. Og ikke bare i starten kanskje, men det varer en stund, til det opprettes oversikt og følelse av at jeg vet hva som skjer. Da smiler jeg igjen..
I forhold til den verste Corona-perioden var det hele ganske absurd. Og det var det jo for alle. Jobb-situasjonen og hjemmesituasjonen forandret seg over natta. Og man kunne jo egentlig bare ville legge seg ned i fosterstilling og grine litt. Men nå er jo ikke dette med verken GRINE eller DEPPE noe særlig meg. Jeg stanger hodet i veggen, smeller det hardt inni der og går på videre. Jeg GIR MEG IKKE!!
Så med et hav av sommerfugler i magen og en del søvnløse netter har jeg stått opp hver morgen, bedt om en himla masse hjelp og fortsatt. Til ting begynte å falle på plass…. Og det kom nye forandringer og utfordringer… Så var det samme greia igjen…
Jeg har lært masse om meg selv..og om andre. Jeg har innimellom kjent meg utrolig inkompetent til det jeg skulle gå løs på. Samtidig som jeg også innimellom har kjent meg engasjert, flink, glad og stolt når jeg har begynt å få til ting.
I morgen begynner jeg igjen delvis på jobb utafor huset. Et par dager i uka. Det er jo igjen en forandring, fra det jeg har gjort NÅ en lang periode. Kjenner at det også blir litt uvant… Til det kommer på plass en rutine i det… Huske alle smittevernsregler, og andre ting ved fysisk tilstedeværelse på jobb. Men jeg GLEDER MEG! Veldig også! Det blir godt å se folk igjen, noen ganger i uka på jobb.
I går koste jeg meg med Karidansen som du vet. Vi brukte dagen langs Akerselva. Veldig greit å kombinere turen til skravling, trim og kjolelufting. Dette har vært en vår uten for mye av noen av delene, da starten av våren jo var mest inne.
Trim har så og si vært fraværende. Det er ikke sånn at jeg trimmer så himla mye til vanlig heller, MEN jeg har i alle fall rørt meg til og fra jobb 😉 De siste to månedene har jobben vært 5 skritt unna senga….eller i mange tilfeller I SENGA… Da blir man ikke akkurat slank og muskuløs.
Men av og til kan man LURE kameraet så man klarer å “se ut som” man har muskler….
….og av og til IKKE… 😀
Men…nå er jeg i gang igjen for dagen. Det skal trimmes i dag også, selv om føttene er litt “rare” etter i går… Joggesko og kjole i dag. Og oppover bakkene til Stilla som det heter på toppen der langs elva. Kanskje går vi til og med ENDA lenger. Eller kortere…. 😉
Tur blir det i alle fall, med Mammaen til Lille Supermann.
Ja…du er kanskje ikke overrasket over at det er en kjole? 😉
Så mye kjolesnakk som det har vært her om dagen.. Nei, nå er det på tide å begynne med luftingen av de 23. I dag var jeg nødt å ha joggesko til kjole…Det GÅR det også, sånn estetisk. Når kjolen er svart og joggeskoene også.
Rent fysisk var det umulig med sandaler i dag. En dag med sandaler, betyr resten av sommeren i joggesko omtrent.. Helt full av vannblemmer og sår etter en dag med sandaler. Snakk om “sær” hud…
Til foto-shootene tar man bare skoene av, og går barbent. Så blir det så naturlig og bra så 😀
Elva er et strålende sted for foto-shooter synes jeg. Fine farger, natur og blankt vann, blir et fint bakteppe.
Karidansen er rå på å gi de rette instruksene 🙂 Får fram det beste, så man kan få noen fine bilder. Bedre fotograf finnes ikke, for MEG 😀
Kjolen: Eldgammel trase kjøpt på Indiska. Minst 8-9 år tror jeg…
Det kan være folk i parkene, sittende i små klynger med pilsen sin en varm sommerdag. Det kan være biler som suser forbi så steinene spruter og sandstøvet truer med å trekke langt ned gjennom halsen din…
Det kan være grønt løv og duggfriskt gress, som sloss om å vise seg fram… Det kan være dampende asfalt som nærmest smelter gummien under joggeskoene dine..
Det kan være koselige kafeer med navn “Hønse-Louisas hus…
Det kan være blomsterbed i full fargesprut…
Det kan være gode venner på en benk, som hviler føttene etter traving i bygatene..
Det kan være vandring elvelangs, med en sekk fullt med godsaker til pausen der framme…
Det kan være foto-shoot med Karidansen, såre føtter og små-rød hud etter nydelige timer i sola..
Akkurat nå om dagen ligger nesten alle mine innlegg i kategorien “byliv”, for mitt liv og mine innlegg passer ikke i bloggverdenen stort andre steder enn under byliv eller underholdning… Så det så 😀
Nå er det tid for den store avsløringen, og kåringen av vinneren i kjole-konkurransen. Jeg hadde opptelling her i går, og jeg telte opp det jeg ser på som kjoler. Jeg har kastet en del kjoler for noen uker siden til og med, men likevel ble det en del.
Det var noen forslag som kom inn, og jeg var en stund litt usikker på hvordan jeg skulle kåre vinneren. Det så ut som ingen skulle treffe RETT PÅ. Men plutselig, helt til slutt så tikket det inn fra Mona Iren et svar. Og det svaret var helt riktig antall.
Jeg har 23 kjoler i skapet mitt!!!
Litt pinlig, men sant. Nå skal det sies at jeg bruker de fleste av dem 😉
Mona Iren, det kommer en liten premie i posten til deg, hvis du kan legge igjen adressen din i mail-boksen min: [email protected]
Så fort man har bikka 13 år omtrent, så er det største ønske her i verden å se eldre ut. Det slankes og sminkes og gjøres all verdens små krumspring med det ytre for å bli oppfattet som noe annet enn det man er:
“Så du det eller? Fikk du det med deg? Han trodde jeg var 18!! Og HUN trodde jeg var MYE eldre enn det jeg er”
Det å se litt mager, litt skrapa og herja ut er liksom drømmen, fordi det gjør at man ser litt eldre ut. Man kan til å med bli tatt for å være litt mer moden, fordi man SER eldre ut.
Så går det noen år, og de hule kinnene, de mørke ringene under øynene er på plass uten så mye som det minste lille sminkegrep…Ikke fordi man er så mager… neida, resten av kroppen har “håndtak” både her og der. Men i ansiktet ser man akkurat så sliten og gammel ut som man ER.
Og da ønsker man at ungdommens runde eplekinn kunnet komme tilbake igjen…Fordi man skulle så gjerne se litt yngre ut. Det er liksom ikke like stas om noen snur seg etter deg og sier:
“Jøss, skulle ikke tro du var 54, du ser jo ut som du er 60 minst!”.
….Det med å se eldre ut enn man er har liksom mistet litt av sjarmen 😉 Det er ingen som har sagt jeg ser eldre ut enn jeg er altså..Det er bare en betraktning over livets rariteter…