Jeg har vært syk i dag. Skallebank på 3. dagen. Lenge siden det har vart så lenge egentlig. I dag ble jeg hjemme. Holdt meg innadørs til det verste ga seg.
Når jeg kjente det begynte å letne litt fant jeg ut at en rusletur ikke er så dumt. Litt luft er bra for vonde skaller. Var bare en tur i nærområdet, men jammen var det litt deilig.
I morgen er jeg HELT frisk, for da skal jeg gjøre noe veldig koselig!! Følg med 😉
Håper du har vært frisk og rask i dag?
(Hvis du ikke har fått med deg “Det var tider det” så finner du det om du trykker på linken)
Vi ha lett for å omtale “dengangen” som noe flotte greier. Nesten alle som en gjør det innimellom..Ikke bare gamle, skrukkete damer på 90.. Jeg har til og med hør folk som er yngre enn MEG snakke om: “da jeg var ungdom/ung…..” i veldig positive vendinger. Og det sier jo litt, så ung som JEG er..
Joda…jeg må jo si jeg kanskje idylliserer litt det å vokse opp i en tid da lykken var en ny ola-bukse, uansett merke, og en foto-boks hvor man kunne ta bilder for en 10-er. Det var kanskje lettere å vokse opp når det å få lov å ta turen til Moss, “storbyen”, i en alder av 14 nærmest fortonet seg som himmelen… Det var kanskje enklere å vokse opp uten alle disse “skumle hendene” som ville ha tak i deg: narkotika, gjenger, sosiale medier og annet fælt…
Men jammen meg minnes jeg noen “hender” jeg også.. Når man nærmest var et “gudsord fra landet”, eller i det minste en beskyttet, snill og naiv Frodith, så husker jeg at ting ikke BARE var lett da heller.
Det var kviser, røyk, alkohol og sex-press da jeg var ungdom også. Selv om det ikke ble kringkastet på sosiale medier første gang du hadde kysset noen så var ikke “bygde-dyret” eller “slarva” noe stort bedre. Gjorde man noe som ikke “passet seg”, eller som jevnaldringene rett og slett hadde moro av å spre, vel så spredde det seg med lynets hastighet den gangen også.
Så klart var det stas første gang man fikk lov å dra på Interrail, eller TOK seg lov, fordi man jo var fylt 18 og var myndig. Hele verden lå foran en, klar til å oppdages. Med begge hender og et veldig ungt hode. gjøv man løs på livet.
Men jammen meg var det en stor overraskelse, og nærmest som et slag i ansiktet også…når det trygge forsvant, venner dro til alle kanter av landet etter videregående, man flyttet selv og ante virkelig ikke i det HELE TATT hva man ville med livet sitt.
Så gikk det seg til…man fikk noen flere år på rumpa. Og skjønte at man var sjefen og hovedansvarlig i eget liv. Og man KLARTE det også.
Poenget mitt er bare at jeg vet ikke om “det var tider det”.
Jeg har egentlig hatt det best som voksen Frodith jeg. Som leken, voksen Frodith har jeg det bedre enn jeg hadde det som ungdoms- Frodith som prøvde å bli voksen. Hvis du skjønner?
I dag har jeg vært syk rett og slett. Fant ut at det ble for “vanskelig” å være syk hjemme, ordne med vikar etc. Så jeg gikk på jobb. Litt som i en boble, med dundrende skallebank,underviste jeg på fjernundervisning. Da sitter jeg alene nede i en kjeller, litt utafor verden, så det GIKK.
Kom hjem. La meg. Og har sovet til nå. Har egentlig vært alene i hele dag på en måte.
Da er det hyggelig å tenke på timene med Annebe i går. Hun hadde fått noen fine bilder. Det gjelder å ha kamera, og ikke bare mobil tror jeg. Ønsker meg nytt kamera. Disse bildene er hennes 🙂
Det er noe med lyset her, for så mørkt hår har jeg da ikke 😀
Litt rart med dager som bare blir borte…Rett og slett forsvinner..
Siden jeg liksom er litt siget, og har sluppet noen “katter ut av sekken” allerede…vel…så slipper jeg ut noen flere så de ikke går “dukken” inni sekken der… He-he..
21. I vår skal jeg unne meg: Masse is. Det var det første som slo meg! Masse is!!
22. I nattbordskuffen har jeg: Ikke en skitt. Har jo ikke nattbordskuff. Ikke nattbord en gang…
23. På kjøkkenet er jeg: Så lite som mulig…Jeg er ikke noe kjøkkenmenneske. Men det er vel ingen “bombe” akkurat..
24. Jeg er dårligst til: Å ta jobb-ting på sparket. KLARER det, men liker det dårlig..
25. Jeg er flinkest til: Jeg mener selv jeg er flink til mye forskjellig jeg. Og er tydeligvis ikke særlig bekjeden av meg..He-he... Men jeg er kanskje litt ekstra flink til å se lyst på livet, selv når det butter litt i mot.
26. Jeg elsker: Å leve rett og slett!
27. Jeg ønsker å bruke min posisjon til: Å lære bort masse flott til de som vokser opp
28. Jeg beundrer: Mamma! Hun er den sterkeste, flotteste og klokeste jeg vet.
29. Når jeg jobber: Er jeg fryktelig engasjert. Uansett typen oppgaver på jobb, jeg gir hele meg til jeg går hjem..
30. Min verste uvane: Sjokolade?? Er det en uvane??
Hvis du vil se flere avsløringer og punkter finner du de her:
Etter en heller utmattende dag på jobb, var det utrolig koselig i dag å treffe igjen Annebe. Hun er en bloggvenn jeg har kjent i mange år, og truffet mange ganger. Hun er rett og slett en nydelig person, både inni og utapå.
Nå var det lenge siden vi hadde sett hverandre utenom bloggen, bare vi to. Neste 2 år siden, så det var kjempekoselig at Anne tok kontakt i går, for å høre om jeg hadde tid å treffe henne.
Jeg sniker meg av og til rundt. På lydløse sokke-føtter tar jeg meg inn på de ulike bloggene, og av og til tar med meg noe når jeg går. Du merker det kanskje ikke for det kan være bare en god-følelse eller noen tanker. Men av og til tar jeg med meg noen gode ideer også, men lar deg få beholde dine innpå der.
På mandag var jeg hos Sjokoladehjerter.wordpress.com, og stjal med meg en ide jeg likte. Skrive noen enkle ord om meg selv. Hun hadde 40 kjappe. Jeg tar 10 kjappe av gangen.. Så her har du 10 små ting om meg:
11. I baren bestiller jeg: Cola Light eller Pepsi Max. Er jo sjelden på bar nå må jeg innrømme, men drikker uansett sjelden alkohol, hvis jeg plutselig har rotet meg inn på en bar…
12. I vennegjengen er jeg: IKKE. Har ingen GJENG, men enkeltvenner 🙂
13. I familien er jeg: Yngst, høyest og bittelitt bortskjemt? Hm…nei, det er JEG uenig i 😀
14. Jeg kan ikke leve uten: Samboeren, familien og venner
15. Barn er: Små mennesker man skal ta på alvor, med lek 🙂
16. Om natten: Prøver jeg å sove. Men må ofte stå opp i 5-tida
17. I vesken har jeg: ALT for mye. Det er alt fra mat til overnattings-utstyr nedi der tror jeg…
18. Trening er: Veldig lurt….Men jeg er hvis ikke så veldig lur om dagen. Fy Frodith, nå må du få ut fingern!!
19. Politikk er: Er viktige saker. Veldig glad for at noen vil jobbe med det, så jeg slipper. Jeg er mye bedre på å jobbe med barn og en lek-preget jobb.
20. Kjærlighet er: som vognen man sitter i på Livets Berg -og Dal-bane. Den er tryggheten som er med deg på hele veien.
Hvis du vil se de 10 første tingene, så finner du de her på TJUVRADDEN FRODITH
Du kjenner meg kanskje godt nok nå til å vite at jeg “stjæler” ikke på ordentlig.. Men av og til lusker jeg meg inn på noen blogger og “låner” noen fine ideer. Som i dag, jeg har vært og lånt litt hos sjokoladehjerter.wordpress.com
Hun hadde noe kalt 40 kjappe. Det ble LITT mye for meg, men her er 10 kjappe…Deler opp litt, siden jeg har LOV til det på min egen blogg:
2. Det første jeg gjør om morgenen: Sjekker klokka på mobilen, går og tisser og vasker så hender
3. Når jeg hører på radio blir jeg: Mest irritert egentlig. For jeg hører sjelden av fri vilje, men får noen ganger tuta litt inn ørene når jeg sitter på med folk i bil….
4. Jeg gleder meg til: I morgen. Kommer tilbake med hvorfor i morgen tidlig… Gleder meg også til å treffe Lady August snart, muligens til helgen, og gleder meg til helgen med bestisen på tur. Masse annet også, men dette var det første, for denne uken.
5. Klesskapet mitt er fullt av: Desigual-kjoler, litt for mange bukser jeg ikke bruker og en haug ubrukelige truser.
6. Når jeg skal pynte meg: Går jeg i en av disse Desigual-kjolene da, de må jo få luftet seg litt.
7. Jeg har medlemskap: I De Lates Klubb…Minst. Har ikke en gang et DNT -medlemskap for tida…
8. En liten hemmelighet om meg: Hvis jeg forteller DET vil det vil ikke være noen hemmelighet mer, så det blir et paradoks. Kan ikke fortelle… He-he
9. Jeg føler meg best: Når jeg kan surre med kreative ting, eller kose meg med kjæresten, familien eller venner.
10. I kaffebaren bestiller jeg: “Ramler ofte utpå” og kjøper kaffe latte. Enda jeg BØR ikke pga melken. Når jeg er flink husker jeg å bestille med laktosefri melk 🙂
Hvis jeg sa til deg i dag at kanskje kommer kongen, ville du trodd meg da? Hvis du hadde vært 6 år da? Ville du DA trodd på meg?
Når det er 1. april….er det stygt gjort av meg å lure små uskyldige 1. klassinger til å tro at det er sant at kongen kommer da??
Vel… stygt eller ei… Jeg bestemte meg før helga for å gjøre et lite sprell anledning 1. april: Å fortelle de søte små at kanskje kongen kom på slutten av dagen. KONGEN KOM jo så klart… bare ikke den ekte….
Og det er jo som med barn og julenissen: De vil så gjerne tro det er sant, så da TROR de det da!! Litt i alle fall.
Da jeg kom inn i klasserommet med rød kappe, parykk og krone, så var det musestille. Ikke en lyd!! Og de hilste andektige på “kongen” alle som en, og tok “han” i hånden med en litt forvirret mine.
Noen hadde avslørt meg for lengst sikkert, men de var MED likevel. Fordi de vil det så gjerne. De lever med i fiksjonen om du skjønner hva jeg mener. Det er herlig å jobbe med barn, og få se hvordan de tenker. Det er herlig å få lov å være leken som voksen!
Etter vi avslørte for alle at det jo var en april-spøk, synes ALLE at de hadde avslørt meg for lengst. De hadde sett håret under parykken!!! (Bildet over er ikke fra i dag, jeg hadde altså i tillegg lys korthåret parykk.)
En fin dag på jobb så klart 🙂
(Hvis du vil lese siste novellen min som heter EKSPLOSJON, så trykk på linken.)
“Hun hadde alltid tenkt på seg selv som så sindig og rolig. En person med god kontroll, med selvinnsikt, med evnen til å se saken fra flere sider. Og med evnen til å ta andres ståsted, se saken fra deres synsvinkel, så kom også klokskap og ro. Blodet fløt sakte og kjølig gjennom årene, som en liten smal elv på en sval sommerdag….
Vel… det var sånn det hadde vært. Hun visste ikke hva som hadde skjedd. Hun visste bare at det var noe som var blitt sagt som hadde tent lunta hennes. Ansiktet forandret seg i løpet av sekunder.Hun var blitt helt svart i blikket, og kunne kjenne det knase i tennene som gnisset hardt mot hverandre for å forhindre et skrik.. Det spredde seg en rødlig farge fra nede ved brystet og opp mot kinnene. Og på hver side av halsen dukket det opp noen store uavgrensede mørkerøde flekker. Hun kjente hun ville skrike høyt!
I stedet ble hun stående der som naglet til bakken. Med en uro i kroppen. En følelse av håpløshet og tristhet og at noe var urett hadde tatt plass i magen. Det kjentes som om noe bygget seg opp på innsiden. Hun kjente at den kommentaren hun hadde fått slynget mot seg føltes som et knyttneveslag. Pulsen økte, tårene presset på og alt kjentes bare vondt.
Så kom det enda et angrep! Enda en kommentar som var urimelig og feilaktig. Det var helt utålelig.
Da skjedde det! Det som før hadde vært helt utenkelig! Hun eksploderte rett og slett. Trykket var for stort.
Hendene var knyttet,.Hun fektet med armene til høyre og venstre, mens føttene trampet hardt mot underlaget. Som et lite barn ville gjort det. All sindighet, ro og modenhet var som rent av henne. Med høy og ukontrollert stemme spyttet hun ut usakligheter i retning der de vonde kommentarene var kommet fra.
Hun hadde ikke visst at hun hadde det i seg. Ingen hadde tidligere fått fram denne følelsen i henne. INGEN hadde så til de grader vippet henne av pinnen mentalt. Ikke fordi det var GRUNN til å bli vippet av pinnen. Det var ingen rasjonell reaksjon. Og det var akkurat DERFOR. Det at kommentarene som var kommet var helt urimelige og nært opp til løgn gjorde at det ikke var til å holde ut.
Munnen på den andre MÅTTE stoppes. Og da denne overhode ikke tok inn over seg noe som helst, med durte i vei videre med nye løgner, ble situasjonen helt uholdbar. Eksplosjonen var et faktum.
Tårene sprutet og føttene trampet. Hun skrek ukontrollert og slik ble hun stående til hun segnet om av utmattelse på gulvet.
Da var den andre gått. Med et skuldertrekk hadde HUN forlatt plassen, som om ingenting hadde skjedd…”
(Dette er IKKE humøret mitt i dag. Men denne novellen ble skrevet etter alle stikkordene jeg fikk inn av leserne mine for et par uker siden. Jeg ba om assosiasjoner over ordet SINNE. Og jeg fikk mange stikkord. Novellen ble denne. Jeg elsker “samskriving”. -Tusen takk for hjelpen til de som bidro!! )