Så plutselig var de der igjen.. Et år var gått.. Og jeg hadde helt glemt at de eksisterte… Med varmen og de LITT lysere kveldene kommer de… Som rottene ved Akerselva.. De som gjør at jeg blir “Tante Sofie”…. Jeg tenkte der jeg lå i sengen min i natt: ” Har det noe med å bli 47 år gjøre? Dette med å få ruller i håret?” Vel, hårrullene er ikke egentlig EKTE, og er på en måte på innsiden av hodet… SKjønner du? Som et tegn på å være “Tante- Sofie”.. Dvs.. Jeg er sint som bare det… Ordentlig snurpete i munnen, og ser ut som jeg godt kunne begynt med ruller i håret, hvert øyeblikk… Og det slo meg da jeg lå der… Om det kunne ha noe med alderen å gjøre… Men så kom jeg på at jeg er jo like “Tante Sofie” hvert år, på akkurat dette punktet… Rullene er like tydelige hvert år, når våren og sommern kommer, og de små djevlene ankommer…
For HVEM er disse som tror at vi her i denne blokka elsker stemmene deres midt på natta? Plutselig er det noen som får for seg at den litt store plassen på utsiden av blokka vår, er en fest-plass.. De kommer gjerne EN, TO eller om de klarer å få pllass TRE biler, og stiller seg opp på utsiden her.. Med noe de tror er LAV musikk, og LAVE stemmer… Men husk, klokka 02.30 på natta, når resten av byen sover… da er INGENTING lavt… Hører dere!!! Ingenting!! De står der og ruser med motorene, har “morsomme” samtaler gjennom de åpne vinduene…. ler og koser seg… Og misforstå meg rett: – Jeg liker at folk koser seg og ler og har det hyggelig jeg altså… men ikke klokka 02.30, rett under vinduet mitt!! Og ikke HVER natt!! Hvorfor tror de at vi i vår blokk liker dette så godt?? Og disse på utsiden må det jo være noe feil på… De kan jo ikke skylde på å være fulle en gang.. For som regel er det kanskje bare et par stykker i hver bil, og minst en i hver bil er jo edru.. De kjører jo!!
Så ligger jeg der da… Og tenker ut forskjellige måter å få de til å slutte på: -Jeg kan hente en bøtte med vann, stikke det sinte “Tante Sofie”-ansiktet ut, og kaste vannet over dem så de blir skikkelig våte… ELLER jeg kan ta en stor kost (som vi ikke har), stikke den ut vinduet og slå hardt i bilen deres, så det blir fine bulker.. ELLER….
Sånn ligger jeg og fabulerer og blir mer og mer våken… Og du som kjenner meg litt her etterhvert, vet at jeg klarer jo ikke bli særlig sint UTAPÅ… Det er faktisk noe jeg øver meg litt på: Å bli litt mer sint, med lyd!!… Jeg kan synes ting er urettferdig eller blir VELDIG sint INNI, men det kommer ikke ordentlig ut… Det må man øve på… For hvis ikke blir det bare små pip, som den gangen trikken kjørte fra meg mens jeg prøvde å komme inn dørene. Jeg TROR selv jeg er en sint løve, men høres nok mest ut som en mus… (les den historien HER )
Så i natt, som de andre nettene, ble jeg pent liggende i sengen min, med rullene på innsiden av hodet, SINT, SINT, å håpet at de skulle reise snart.. At de skulle skjønne at avkjørselen utafor hos oss ikke er en festplass, og at også VI liker å sove om natta.. Jeg HÅPET inni hodet mitt, at de skulle se den IMAGINÆRE “Tante Sofie” komme gjennom gardinene, for å slå etter dem, og at de DERFOR skulle pakke tingene sine og dra hjem til sitt hus, for å stå å ha det hyggelig… til slutt bare sovnet jeg…
Er DU flink til å være sint med lyd, når det faktisk er nødvendig og helt riktig å være akkurat det?
