Jeg har tatt fargeanalyse EN gang. Da var jeg “høst”. Jeg har brukt mye høstfarger tidligere.Litt gylne farger, gammelrosa, brunt osv. Men de siste årene har jeg sverget til andre farger, som OGSÅ kan finnes på “høst-skalaen” når man snakker om sånt. Litt mer turkis og grønnblått. Petroleum kalles den også.
Men i ÅR har jeg tatt av helt på oransje, fersken-rosa og gull-brun. Så mange fine farger i år, som lyser opp. Man ser jo ut som høsttrær som vandrer levende rundt ;-D
Ja…i dag ble vi tatt for å være tvillinger. Søsteren min og meg. En dame i en butikk lurte først om vi var søstre. Etterpå om vi faktisk var tvillinger..
Hm…ja du kan jo se hvor like vi er Som to dråper vann. Eneste grunnen til at vi ikke er tvillinger er de 5 årene som er mellom oss Å JA…det er JEG som er yngst!!!
I dag ble det ikke Moss. Søsters hadde vondt i hodet. Så vi tok en liten shoppingøkt og litt kaffe bare på Ski i stedet. Kjempekoselig <3 Fikk kjøpt vintersko, og en topp som bare meldte seg av seg selv..He-he..
I dag har jeg fri! Rett og slett en dag hvor jeg bare skal slappe av, kose meg, ta hensyn til meg selv…midt i at andre er på jobb! Det er deilig det!
Takk for alle tips til aktiviteter jeg kunne gjøre. Jeg tar de med meg videre. For det endte opp med en liten TUR i dag. Jeg og søsters, til Moss. Vi skal på Galleri F 15 antagelig, og etterpå kjøpe vinter-sko til meg på Mosseporten. Støvlettene mine rett og slett gikk i stykker fullstendig. Gode gamle “gapet” der nede. Jeg vurderer å kjøpe FLERE par faktisk.
Så etter en liten tur i vinduskarmen for en selfie, er jeg nå klar for verden og livet. I FARGER <3
Ja, jeg har nok av penger. Lider ingen nød overhode. Tjener greit, og har litt “på bok”.. Men det er ikke sånn jeg føler meg rik. Penger er greit det, men uten rikdom i hjertet er det null verdt liksom.
Siste tiden, etter mamma døde spesielt, har jeg nok vært litt “VAR”, litt mer sensitiv og åpen for annen input. Jeg har tenkt mer…Jeg har kjent mer på følelser generelt… Ikke at jeg er “ufølsom” ellers heller, men jeg tror du skjønner hva jeg mener.
Men altså…jeg har følt meg rik på venner, varme, omsorg og kjærlighet fra folk rundt meg <3 Veldig godt!
I dag da jeg kom hjem ventet en KJEMPE-overraskelse i posten. Og den postkasse-døren er nesten rustet fast. For det er jo nesten ikke vits å åpne den lenger. Men altså i dag!! Da lå det plutselig en PAKKE der!! Tenk det da. LENGE før jul!!
Kjempekoselig brev inni, om hvordan hun har tenkt på meg. Og masse koselig som bare var skrevet til MEG. Og siden du kjenner Kjersti litt kan du kanskje tenke hva jeg fikk?
Det var en kjempesøt pakke med en Doterra -olje nedi. Appelsin. For positiv stemning og gleder <3
Og i tillegg var det 3 spiselige ting så klart. Som hun har laget:
-Mandler (de har Hr Frodith tatt kverken på nesten allerede )
-Mørke kaker med nydelige sjokolade-biter inne, med litt mint-aktig aroma. (de har JEG nesten spist opp!!)
-Peppernøtter/sandnøtter? (Ikke smakt på enda…)
Det er godt å ha venner som bryr seg om en, på andre siden av landet. Og kanskje kommer hun til byen snart også <3
Tusen takk min venn <3 Jeg ble SÅ glad, og så overrasket
Hvis du vil lese om Ludvig med attitude, så finner du det ved å trykke på linken…
I noen sammenhenger er jeg som Ludvig i Flåklypa… Jeg liker ikke nye ting. I alle fall ikke før jeg KAN dem. Og det å vegre seg for å begynne med noe man ikke kan, KAN være litt sunt også. Det er etter min mening greit å ha litt ambisjoner om kvaliteten på det man skal gjøre, men det bør ikke stoppe en HELT fra å begynne…
Den siste tiden har det vært en del ting som har gjort at Ludvig liksom ble mer og mer fremtredende, på innsiden. Før har jeg skrytt av å ha en del Solan i meg også, men han har i det siste liksom vært som fuglen: FLØYET og “bortevekk”.
Men altså, nye oppgaver bare KOMMER innimellom, Ludvik eller ei…og for at man ikke skal ligge søvnløs natt etter natt når man tar fatt på dem, er det lurt å finne en strategi. Man kan nemlig ikke ligge med sekken på, beina i været og “spillåpne” øyne som en Ludvig under dyna natt etter natt. Man må ta grep..
Så jeg har bestemt meg for å bli en Ludvig med “attitude”. Altså en Ludvig med bittelitt mer Solan innabords.. Ta små skritt i de litt for store støvlene. Blåse opp “fjæra” litt. Slenge av meg den sekken, som egentlig tynger meg, litt. Og sette nebbet litt i været lik en ekte Solan-skjære, selv om mesteparten av meg mest likner det lille rare moldvarp-pinnsvinet…
“Det er den store uvitenheten som er skyld i den skråsikre tonen.” ( Sitat: Jean de La Bruyere)
Egentlig rart…Folk som vet lite om saker og ting, kan virke som verdensmestere innimellom. Jumper uti det ene og det andre, og uten å tenke på konsekvenser eller resultater.
De mangler egentlig viten om alt de ikke vet. Det er derfor de høres så SIKRE ut. Når man ikke har erfaring, vet man heller ikke hva man mangler av kunnskap.
Så når noen høres skråsikre ut, og titter litt ned på deg, selv når dere står skulder ved skulder…vel da skal du vite at det kanskje DU som sitter med kunnskapen.
Den andre bare høres ut som den vet, fordi den ikke har innsikt i hva den faktisk ikke kan..
“Noen ganger er det den med den laveste stemmen som har det klokeste hodet…” (sitat: Frodith)
Fredag skal jeg avspasere litt fra jobben. Det er ikke det at jeg har vært mye på jobben denne høsten egentlig…Jeg har vært MYE borte. Men det er jo fordi jeg har vært SYK, brukket ribbein eller i sorg. Og ikke fordi jeg skulle FÅ energi.
Nå ligger det an til en fredag hvor jeg bare skal KOSE meg, og jeg trenger noen tips til hva jeg kan gjøre på fredag. Noe koselig, gøy, energigivende. Gjerne noe utafor huset da…
Selv om målet i går var å lage litt “gammeldags” stemning, se HER, så kunne vi jo selvfølgelig ikke “hoppe over” litt alminnelig modelling også. Det var høst, oppholdsvær, og jeg har skapet fullt av høstfarger for tiden. Oransje-toner, gult, mosegrønt, og andre høst-sjatteringer.
Vel er det gøy å fyke rundt med Karidansen, ta “modell-bilder”, være ute på foto-shoot og riktig fjonge seg til og “ta seg ut”. Men man kan jo ikke holde på med det hele tida….
Av og til må man ha litt andre ansikter å “varte opp med”
I morgen skal jeg fortelle eventyret om “den lille høna” på Fjernundervisning. Elevene har fysisk sett reist hjem til sine skoler, men jeg møter dem på skjermen hver uke.
I eventyret om “Den lille høna” er det jo en stakkars høne som må gjøre alt, plante korn, vanne, skjære kornet, få melet til mølla, bære det hjem igjen og bake brød. Og ALT må hun gjøre HELT ALENE.. De hun bor på gården med er noen skikkelig lathanser, og gidder ikke hjelpe overhode…
En katt….
…en and….
…og en gretten, lat gris…
Den eneste gangen de er villig til å hjelpe er når det skal spises.. Men da tar høna affære og spiser opp alt selv. Til pass for dem!!
Og når vi snakker om spising, nå ligger det en kokosbolle i kjøleskapet, og bare venter på at denne lille grisen skal komme å “befri den”…
Som to dråper vann. Eneste grunnen til at vi ikke er tvillinger er de 5 årene som er mellom oss 
Å JA…det er JEG som er yngst!!! 
