Noen har kanskje fått med seg at jeg ikke er så “julete” av meg.
Med det mener jeg at jeg IKKE står med hodet i stekeovnen eller bakebordet for å bake de 13(eller er det 7) obligatoriske eller tradisjonelle julekakene. Jeg vasker IKKE ned huset, eller pynter hele huset med nisser og alver og reinsdyr. Jeg lager ikke julemiddag. Jeg har ikke juletre. Disse tingene tenker jeg på som ganske “julete”.
MEN…jeg er ikke helt “jule-grinchen” heller da:
-Ingen har hatt flere julekalendere på blogg enn meg, selv om jeg har tatt litt “fri” to siste årene
-Ingen er mer gira på selve julaften enn meg, og ligger under juletreet sammen med yngste nevøen (han er 25..) og roter i pakkene
-Ingen koser seg mer enn meg med å finne ut julegaver å gi bort
-Ingen bedriver mer tull og julefjas på jobben, med Salt og Pepper i i førjulstida enn akkurat meg
Og nå er det lille julaften, og jeg har tid til litt svinsing i krokene. Har svingt støvesugeren her og der, og satt fram det jeg forbinder meg jul.
Salt og Pepper så klart.
Og de gode nissene som mamma laget. Som jeg arvet. Det er akkurat som mamma er framme til jul. Fordi hun var så glad i disse nissene, og sa de kjentes som små UNGER. Og det gjør de. Tjukke og gode, og fine å ha på fanget.
Jeg snakket litt med dem da jeg satte dem fram. Det MÅ man! 🙂
Nå skal jeg ut å få i hus siste julegavene.
#jul #grinchen #pynt
