Har du tenkt på det? Hvor viktig det er å bli SETT? 

Ja…som du kanskje skjønner, så mener jeg ikke bare det at noens øyne faller på deg, og så er du SETT liksom…Nei, jeg mener her en type SETT som også blinde kan gjøre. Det handler egentlig ikke bare om synet, kanskje veldig lite det egentlig.  

Nei…jeg mener det når man møter folk, kjente eller ukjente, og folk på en måte FORSTÅR hvem du er. De anerkjenner deg for den du er, hjelper deg å skinne, ser de gode sidene dine heller enn de dårlige, gir deg det du trenger snarere enn det de synes du BURDE trenge. 

Det er viktig det! Å bli sett sånn innimellom!

Jeg mener det er viktig i alle sammenhenger. I venneforhold, på jobb blant kolleger, i forhold til barn, kjærester i mellom osv. Når noen virkelig SER deg, og gjør noe i forhold til det….det er gull verdt. Det er da man blomstrer, og blir gull verdt selv. Både inni seg og utad. 

Verdt å tenke på i møte med andre. 🙂 

Ha en fin dag! Møt, SE og blir sett <3

 

 

#menneskemøter

 

Ja…for MEG da…Må understreke det, jeg vet at ikke ALLE synes dette er måten å begynne juleferien på…
Hvordan da? Jo..ved å være på jobb.. Det er nemlig der det begynner:

Kjolefredag. Starte fra mårran av, med en liten dans på kontoret. Kjole så klart. Det er fredag jo. Kjole med reinsdyr på, hvis du ikke har lagt merke til det før. Det er jo jul snart jo.  Blånisse på vei mot ferie

 

Salt og Pepper pynter kontoret. Klokka er 07:30. 
Jeg har hemmelige oppdrag på jobb. Ting jeg synes er veldig gøy. 

 

Og plutselig popper det opp julekalender-oppdrag fra trivselskomiteen:
“Spis frokost under bordet og ta bilde av det”

 

 

Jeg var jo ferdig med frokosten for leeeengst, da den posten kom på workplace. 
Tok en light-variant av lunsjen i stedet for. Bare vann. På slanker´n kanskje?

 

Ellers har jeg for det meste sittet VED bordet, og skrevet, og gjort andre viktige og morsomme ting. Samt hatt en lang, hyggelig og faglig samtale med en kollega! Altså en sosial og flott dag på jobb, som jo er en utmerket måte å starte ferien på  spør du meg 😉 

 

#ferie #jul #jobb #kjolefredag

 

 

Jepp…Midt i Lucia-feiringa fikk jeg et snev av “innbilt Covid” igjen. 
Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt BITTELITT Covid denne våren og høsten.. 
Planen var å handle litt i dag egentlig. Dra med søsters til plassen jeg vokste opp, Vestby, gå på Outlet å handle, og besøke en gammel nabo. 

Men når man våkner med LITT snufs i nesa og muligens kanskje litt sår i halsen etter hvert…, så drar man ikke og besøker gamle naboer.. Og heller ikke raser man fra butikk til butikk med snuten sin… Man vet jo aldri..

Kjenner meg ikke så verst nå da..

 

 

MEN…da er det jammen bra man har fått ny mobil, så man kan teste ut ting. Ta bilder, ringe noen…
Bildene ble ikke så verst, men ringingen var det verre med. Øret kom borti noen knapper på den veldig sensitive skjermen, så jeg “la på” med øret liksom. Igjen og igjen 😀

Ja-ja…finner vel ut av det…

 

 

Av og til må det en innedag til for å bli kvitt “innbilt Covid”…. 😉

 

 

#covid #innedag #foto #mobilkamera

I år og i fjor har jeg ikke julekalender på bloggen. Men jeg har hatt det i mange år. Og jeg har skrevet 24 “rare” historier hver desember, i forkant av rebuser og trekning av kalendergaver. Selv om jeg ikke har hatt kalender de to siste årene synes jeg det er en liten historie som fortjener en liten reprise her på bloggen. Og det er: 

Den gang  Frodithen endelig fikk være Lucia-jente

“NOEN har alltid hatt lyst å være Lucia -jente.
NOEN har alltid vært flere hoder for lang, hatt feil hårfarge og absolutt ikke sett gulle-god og yndig nok ut til å bli plukket ut til den oppgaven.
NOEN har hvert år vært den litt store og bomsete som gikk bakerst med med brunt hår, mens den lille gul-hårete prinsessen gikk foran i år IGJEN med rosa strømpebukse og Lucia-krone.  Og den NOEN kunne lett ha vært meg…

Men i år skulle det endelig bli MIN tur…. 45 år for sent kanskje men dog.. For når Salt og Pepper sto i døra der og tittet opp på meg, var jeg ikke sen  å be…

 

 

På et VIPS hadde jeg funnet fram Lucia-skjorter, tredd på dem Lucia-terne- hatter og stukket et par kakelys i nevene på dem. Og SÅ var vi klare.
For når man har hatt en hemmelig drøm i alle år om EN gang å få lov å være Lucia-jenta, så har man så klart Lucia -klær på lur i tilfelle anledningen skulle by seg..

 

 

 

 

“Svart senker natten seg…..i stall og stue….”  Lyden av yndige rotte-stemmer kan i noens ører være på linje med sølvguttenes stemmer. Og vi begynte så fint ut… Pepper først ….så fulgte Salt.. Og til slutt meg.. 

 

 

Men så kom jeg på: JEG skulle jo være først!! Jeg var jo Lucia-jenta… Så jeg bukserte meg framover. Med små museskritt, for at ingen skulle merke “feilen ” som var blitt gjort. Litt spill for “kameraet” er på sin plass i sånne situasjoner.

“….Solen har gått sin vei, Pepper spiser fluer”….. Noen hadde ikke øvd på Lucia-sangen og var i ferd med å sabortere det hele.. Og den NOEN var hvert fall ikke meg!

 

 

 

“Inn i vårt mørke hus, stiger “en diger mus”….Saaaaanta Luuuusiiiia, Saaaanta Luuusia” Salt pep som besatt, og Sølvgutt-stemmen var byttet ut med en forhekset paddes…

 

 

Man kunne nærmest se når forvandlingen startet. Og før jeg fikk sukk for meg hadde hun klart å passere Pepper, og siktet seg inn mot plassen MIN!!! Med en skrikende stemme som avledningsmanøver håpet hun på å snike seg umerket fram til førsteplassen..

 

 

Men da skal jeg love deg at jeg reagerte. Da jeg kjente de små klørne krafse mot leggen min, og hun var i ferd med å GÅ FORBI meg, for å få bli Lucia-jenta i år IGJEN, DA var det nesten som en refleks i kroppen på meg gitt. Jeg bråsnudde!!!

 

 

Og med mye oppsamlet Lucia-skuffelse i kroppen, fra flere år bakover, dultet jeg foten i kroppen på Salt. “Nei Salt!! Nå får det JAMMEN være nok!! Du får ikke ødelegge dette!! Nå er det JEG som  er Lucia”

 

 

Hun lå der og sprellet. Vridde og vred på seg. Og det var slett ikke nødvendig, for jeg sparket ikke SÅ hardt. Det var mest et spill for kameraet. Hun var redd for ikke å få nok oppmerksomhet… Eh…Kremt….

 

 

Alle vet jo at de som ikke kan oppføre seg, må gå sist. Så i resten av sangen måtte Salt gå sist…

 

 

“Natten er mørk og stum….Med ett det suser …I alle tyste rom…som vingene bruser…Se på hver terskel står…Hvitkledd med lys i hår…Saaaaaanta Lussssiiiiiiiiaaaaa…Saaantaaa Luusiia”

 

 

Sånn var det ja.. Sånn var det den gangen Frodithen ENDELIG fikk være Lucia. “

Håper du satte pris på reprisen 😉 

 

 

#luciatog

 

Hva er det du glaner på? Heh! Er du helt rar eller?
Ja…jammen meg…. Av og til er jeg litt rar. 

Som f eks i dag. Jeg var en snartur ute på et senter. Prøver til stadighet å få kjøpt noen julegaver, men var nær ved å gi opp i dag også…. For mye folk. KØ for å komme INN i butikkene, og garantert kø for å komme UT igjen… Svett, varm, munnbind, panikk bak briller og munnbind. Hører dårlig hva folk sier, når man ikke har munnene som støtte, SER dårligere pga briller som dugger av munnbindet…Ja du skjønner. 

Så da landet jeg på en kafé i stedet for.. Havrevaffel med friske bær hørtes godt ut. Blid og fornøye bestilte jeg …. Og jeg var blid helt til hun brått “sprutet” på noe hvitt klisj! Du som har kjent meg en stund vet jo at jeg HATER hvitt klisj. Nesten uansett hva det smaker… Og jeg synes jeg ikke så at det sto noe om det klisjet på menyen…. 

Damen som serverte var IKKE noe grei….Hun synes det var dumt å skulle kaste den… “Om jeg var allergisk for yoghurt?”.. Og jeg er jo ikke det…Jeg bar misliker det sterkt. Klarer ikke spise det. Jeg var nesten på gråten…Klarte ikke svare henne. Når det står vaffel med FRISKE bær, så tenker jeg ikke naturlig at man skal få Yoghurt på liksom.. 

Så ja…Jeg er nok litt rar…Eller rimelig sliten for tida. Trenger jo ikke begynne å gråte pga en vaffel! Jeg gjorde jo ikke det da… Men nesten 😀 Og jeg FIKK ny, etter litt krangling…

 

Nå har jeg kommet hjem, og en is venter på meg i fryseren. Og SÅNT hvitt klisj liker jeg 😉

 

 

Er det noe du IKKE liker å spise?

 

 

#mat #smak #yoghurt

 

 

 

 

Hei sveis!

Ja…apropos sveis, her pusses sveisen på egenhånd i dag. Klarer ikke sitte 2 timer i frisørstolen med munnbind, så her fant jeg ut at julesveisen fikk jeg ordne selv. Så…når man er våken før verden har våknet er det bare å sette i gang.

Morgenfugl med litt “grå” fjær fant ut at det var på tide å fjerne “midtrabatten”. Har ikke vært hos frisøren siden oktober, og skal ikke igjen før i slutten av januar. (Håper på bedre forhold i frisørstolen da). Så altså: Kl 05:30 sto jeg på badet og farget håret 😀

Nå er jeg klar for juleferie altså! SÅ deilig med late dager, og lave skuldre på alle måter. Ha tid til å gå tur, møte venner (et par) og ellers gjøre så lite som mulig. 

I dag må jeg få i hus noen julegaver. Ikke SÅ mye som skal kjøpes, men de som SKAL kjøpes bør jeg få i hus NÅ 😀

 

 

Hva er din plan for lørdagen?

 

 

Vil du se mitt bidrag til det digitale julebordet, så finner du det HER

 

#jul #Morgengfugl #hårfarging

 

I disse tider hvor Coronaen fremdeles herjer ganske så fritt er det mange lure løsninger, for å prøve å få til noe sosialt.

På jobben min har vi en flott trivselskomite som satte i gang en digital løsning på julebord. Det hadde jeg aldri vært med på før, så dette fristet faktisk mer enn disse fysiske har gjort tidligere 😀 Kunne late meg skikkelig i sengen min, samtidig som jeg fikk underholdning, sosialt og en liten matbit samtidig.

Jeg meldte meg imidlertid til å bidra med noen tegninger om det trengtes.

Oppdraget var klart: “Om jeg kunne tegne alle som skulle på julebordet?”…. Det var 30 stykker, så jeg tenkte det ble nesten umulig å rekke. Men jeg satte i gang, og GUD så gøy det har vært. Fikk de til å likne de fleste av dem også. Jeg har sittet i helger, og i hver ledig stund på jobben når jeg ikke har hatt andre oppgaver.

 

 

Jeg fikk mange av dem til å likne ganske bra også.

Nå er det jo mange av leserne mine som ikke vet hvem disse folkene er, og det er helt greit. Jeg tenkte det var litt gøy å vise dem fram likevel 🙂

 

Sånne oppgaver påtar jeg meg gjerne igjen. Folk ble fornøyde og vil ha tegningene selv 🙂

 

Jeg fant en teknikk som gjorde at jeg klarte å tegne dem ganske fort. Dvs en i halvtimen eller noe 😀

 

Titter du inn HER, får du se hvordan jeg har sett ut dagen derpå 😀

 

#tegninger #kolleger

 

He-he… 
Dagene går, og jeg styrer i vei på jobb. 

Det er elever på deltid stadig vekk, og det nærmer seg jul. Hva er vel mer naturlig enn å by litt på seg selv i slike anledninger? Jeg tar alle sjanser jeg får til å kle meg ut litt. Forrige uke hadde vi småttiser på digital uke. Og denne uken var det ungdomstrinnet. 

Jeg har KUN vært nisse denne uken. Det er andre som har hovedansvar for ungdomstrinnet. Men jeg er fornøyd med å være nisse jeg. De skulle gjette hvem de så.  Jeg kom vraltende inn på fjernundervisningsrommet, og prøvde å gjøre meg så ugjenkjennelig jeg kunne. Men en av eleven så det med EN GANG. … Hm… 

 

 

 

Ellers er vi i innspurten med rapporter og alt som skal sendes ut av oppsummeringer. Mye å gjøre men trives veldig jeg. Var på digitalt julebord i går, og det tenker jeg at jeg må vise litt mer fra senere. Jeg har nemlig hatt en liten oppgave til det julebordet. Som var SNABLA moro!! 🙂 

 

Nå er det mat, etter endelig å ha landet i sofaen.

 

 

 

Jeg hadde besøk på soverommet på mårran jeg, og det var sannelig en fin dag å starte dagen på.

 

 

 

Vi hadde avtalt på forhånd da, Kjersti (Minmatgaleverden.no) og jeg: Å ta et lite treff på Messenger. Lenge siden vi har sett hverandre, helt siden i sommer faktisk. Planen var jo å ta en tur på hytta hennes i høstferien, som vi har gjort et par  høster nå. Men coronaen satte en stopper for det.

Vi snakket om å “ta det igjen” på et eller annet vis, når det blir litt lettere å reise igjen 🙂

 

 

Så gikk jeg ut og fikk kommet i gang med julegaver. Startet opp med de som skal med posten. F eks til Bergen 😉 Til Kjersti… Hi-hi..

Kald grøt og kaffe ble det også. 

 

 

Og litt fjas med mobilen. Mye artig med snap-ene. 

 

 

 

Tegneserie- Frodith i action…

 

En god søndag spør du meg 🙂 

 

 

#søndag

 

 

Det er mye snakk om at det blir en annerledes jul. Og det blir det kanskje…for noen. For meg er egentlig hver jul sin EGEN. Og litt annerledes. Det er et nytt år, nye opplevelser, nye møter, nye samtaler. Jeg synes at det er fint at hver jul “står på egne bein”. 

Men jeg skjønner jo hva folk mener da. På grunn av Coronaen og alt det der. Det blir kanskje færre folk, og annerledes feiring i ANTALL mennesker og klemmer rundt forbi i år. Men jeg merker at i alle fall førjulstiden er ganske lik på mange måter. Nisser, lys, og julesanger er her i år også! Ganske så gjenkjennbart. Og det er egentlig veldig deilig.

 

Jeg er egentlig veldig lite “julete” av meg til vanlig. Bortsett fra julekalenderen jeg har pleid å ha på bloggen, og akkurat julaften (pakker og mat er gøy :-D) så driver jeg mest med “vanlige” ting i juleferien. Ikke så MYE besøk hit og dit uansett, så det blir ikke noe stor forandring for meg. Men jeg kjenner at i år synes jeg det er deilig med de små “julete” tingene, som minner meg om at noen ting endrer seg ikke. 

 

Så her blir det nisselue i dagene fram mot jul, hjemmekontor eller ei 😉

 

 

#jul #corona #annerledesjulen