Dagen startet med en frisk svingom. Det er høst, og et småkjølig drag i luften. Men det hindrer vel ikke meg i å ta på kjole når det er “kjole-fredag”. For jeg kjente det inni meg allerede fra morgenen av, dette var en av de fredagene som er årsaken til at jeg fant opp begrepet “kjole-fredag”. For i dag var det en sånn fredag hvor det kiler litt i magen. Det er en sånn fredag hvor du kjenner at en dag på jobben er bare glede og friske fraspark.
Helga ligger der urørt, og du har HELE fredagen å gå å glede deg på, mens du gjør en siste innsats på jobben. Sånt må man jo feire!! 🙂 Så i dag var det på med en kjole som sa HØST, fargemessig, men med den utringningen og formen på kjolen ellers sier: cha-cha-cha,flamenco, sydentemperatur og svette kropper. En god kombinasjon for en høst-kjole. Kombinerer det beste fra både høst og sommer.
Nå er arbeidsdagen så vidt ferdig, og jeg skal ut i de blanke arkene med penselen min! Blir du med?? 🙂
Kan en seigmann bygge muskler? Kan en geleklump få form?
Har ikke peiling, men jeg gjør så godt jeg kan… Nå har jeg hatt personlig trener på mandag, og i dag var det på tide å prøve på egenhånd, med min gode kollega.
Jeg var ikke seigmann og geleklump FØR treninga…bare min sedvanlige dårlige form liksom… Men jeg skal love deg at ETTER vi hadde gått gjennom de øvelsene jeg hadde fått tips om, så klarte vi nesten ikke å komme oss ned trappa til t-banen etterpå… Snakk om seigmann-legger altså!! Lenge siden jeg har ledd så godt som den lille turen ned trappen der. Vi så helt urkomiske ut, begge to!!
Og hvilke øvelser kan forårsake så skjelvne ben liksom? Jo..bare å stå med beina litt fra hverandre, og sette seg på huk, og opp igjen.. Mange ganger etter hverandre. Høres ut som “piece of cake”? Ja..det er det nok for folk flest også, men ikke for meg… Og et sted må jeg jo begynne, for å KLARE å gjøre øvelsene..
Og hva DETTE er?…..
Det er push-up for “lathanser”….eller nybegynnere…som meg..
Etter 10 push-up på denne stangen x 3 repetisjoner, så var armene som spagetti, og jeg klarte så vidt å bære vannflasken min hjem igjen…
Har fått i meg litt mat…etter noe strev med gaffelen… Og nå blir det sløving resten av kvelden skal jeg love deg!
Det er faktisk noe jeg drømmer om… Joda, jeg skjønner jeg er LITT for gammel til å bli gravid nå.. Har ikke noe stor drøm om DET… å gå gravid mener jeg… Men akkurat den svangerskapspermisjonen kunne jeg tenke meg.. Ja…for den har jeg jo ikke hatt!! Ingen graviditet, ingen svangerskapspermisjon liksom..
De siste årene har jeg funnet ut at det er jo LITT urettferdig. Er det ikke? Jeg fortjener da en aldri så liten svangerskapspermisjon jeg også?
Jeg har tenkt at om jeg søkte om en slik permisjon fra jobb, så ville jeg vel antagelig få nei.. Men hvis jeg tok meg et år permisjon uansett, så kunne jeg jo “føde” et eller annet på slutten av året.. Noe jeg hadde gått “svanger” med noen måneder. En bok for eksempel… Jeg tro jeg MÅ ordne meg en slit permisjon… Før jeg blir pensjonist..
Uttrykket “å være høy i hatten” oppfatter jeg som å være skikkelig selvsikker i forhold til noe.. Litt “tøff i trynet” på en måte, for å bruke et annet begrep.
Og i forrige uke, når det var MAAAANGE dager til gruppetrening, så var jeg både “høy i hatten”, “tøff i trynet”, “superwoman”…Ja, jeg kan bare la adjektivene og superlativene hagle.. Men jeg er nok litt VEL “høy i hatten”, når jeg er langt fra….
I dag var imidlertid dagen kommet, og jeg gruet meg SKIKKELIG. Hadde nemlig meldt meg på BÅDE 45 minutter kondis-økt, (og hun treneren er BARE ikke snill!!!) OG jeg skulle ha 30 minutter gruppe-trening med fokus på kjernemuskulaturen rett etterpå (samme dame…)
Det gikk opp for meg før vi startet hvor “tøysete høy i hatten” jeg hadde vært!
Treneren minner litt om et BEFAL… Ja, militær ja! Hun legger stemmen ned i “bass” innimellom, og ut kommer kommandoene som “hagleskudd”.. Jada…mulig jeg overdriver litt! For en sakkosekk som meg så minner de fleste trenere om befal..
Jeg er også sikker på at det er en del øvelser jeg gjør feil, på grunn av TOTALT fravær av muskler både her og der.. For jeg kjenner det noen ganger mer i HALSEN enn rygg og mage når vi trener kjernemuskulaturen… Magen klarer ikke å gjøre det treneren ber om, så da stiller halsen opp i stedet for liksom.. For DEN klarer visst 😀
Jeg er HELT kaputt når jeg er ferdig…HVER gang!! Det ser du kanskje? He-he.. Og nå skal det ikke gå en uke til neste gang en gang.. Jeg skal nemlig ha min første veiledningstime i morgen. Med PT. Men den gleder jeg meg mest til…. foreløpig…
Selv om jeg må stoppe mer enn de andre på gruppetimen… Selv om jeg står og hiver etter pusten som om jeg skulle ha astma… Selv om jeg forstrekker halsen, i stedet for å trene magen.. Selv om jeg garantert er den som er i dårligst form på gruppen… så ER jeg i det minste på trening!! Så jeg klapper meg selv på skulderen, og føler meg FLINK!!
Etter trening unnet jeg meg en havre-latte og kaldgrøt med sitronkrem og tahini på Cultivate. En fin liten belønning 🙂
“Hatten” er kastet og jeg skal bare kose meg resten av dagen.
Spørsmålet er: Skal jeg fylle den? Stappe inn en haug med aktiviteter? Slik at dagen blir stappfull og får lyst til å “sprekke”? Eller skal jeg la den sveve av gårde, litt lik en halvslarken ballong som ligger småskrukkete ved bakken?
LITT planer må man ha…eller JEG må det! Viktig for hodet mitt å få litt påfyll av noe slag.. Påfyllet i dag er i utgangspunktet akkurat det motsatte: Litt tappende… Jepp…jeg skal på trening. .. Men sånn etter å ha bli tappet litt, så regner jeg med at “fyllet” kommer.. Man FÅR jo energi av å trene også, selv om det er pyton slitsomt og tappende en liten stund…
Ellers er det ikke mye som venter denne dagen. Litt deilig. Jeg trenger å sløve litt i helgene…fordi hverdagene er alt annet enn sløvende..
“Nå er det høst!”…sier vi, som om vi skulle ha kommet opp med noe i nærheten av en ny oppfinnelse.. “Nå er det snart jul”...sier vi med opplysning i stemmen noen måneder senere, som om INGEN visste om det før vi uttalte det høyt..
Daglig sprer vi selvfølgeligheter og klisjeer rundt oss… men mange føler behovet for å fylle stillheten med noe… Helst ord… Slik at det ikke ikke blir pinlig…ikke for stille… Som om stillheten skulle være noe truende?
Det begynner å mørkne ute… “Snart er det kveld….Ja, jeg bare nevner det…”
Når man begynner å blogge er blogg-hjernen på “fødsels-stadiet”. Suger til seg alt i omgivelsene, nærmest uten filter. Den går på høygir døgnet rundt, formulerer setninger, tenker bilder, layout, tegninger og kan være på sitt verste som en høylydt skrikerunge som vil ha oppmerksomhet døgnet rundt.
Etter hvert roer den seg NOE.. men ikke mye. Å ha en blogg er en krevende “jobb” hele veien, slik det er med barn.. Den krever oppmerksomhet og god oppfølging for å utvikle seg og bli på sitt beste.
Du er hele tiden PÅ! Livet som skjer, setninger du hører, en hendelse på trikken, et rart skilt, fruktdisken, en mann i klesbutikken, søppelkurven ved kinoen,….det MESTE kan med riktig oppmerksomhet og i de rette hender bli gode blogginnlegg.
Slik er det med “småtrollene” som vokser til. Skal de bli bra, så lar man de ikke vansmekte, gå for lut og kaldt vann, seile sin egen sjø… OG de gir deg jo så mye glede når samspillet fungerer.
Min blogg er “pre-pubertal”. Krever litt mer “alene-tid”… Og det har også mor kjent på det siste året: Hjernen er ikke PÅ hele tida, “ungen” kan ikke få HELT samme oppmerksomhet som før…
Men altså: “pre-pubertale” barn trenger også oppmerksomhet, om så på en litt annen måte. “Mor” bare innvilger seg litt ferie innimellom…
Akkurat nå? Vært på overnatting hos søsters. Mini-ferie fra i går til i dag. Nå står litt shopping og kafe på programmet for min del, før jeg lander hjemme.
Etter å ha klart å dra meg opp på treningssenteret, for å “pine” magemuskler, armmuskler, lårmuskler og andre muskler som heller ikke ER DER… så var det tid for litt belønning. Og hva er vel bedre belønning enn en kaldgrøt med sitronkrem, kaffelatte på havremelk og litt tull og fjas med Karidansen?
Ikke så mye som slår det!
I overetasjen durer ungdommen i vei på anlegget.. I bakgården har de andre ungdommene “loppis” for andre dag på rad.. I stua sitter gamlingene og ser på dvd-er..Ja, fysiske dvd-er…Tenk det du 😀
Høsten er tiden for refleksjoner… for meg. Sommeren gjennom flagrer jeg bare lett forbi, uten å tenke så mye over verken hvorfor eller hvordan. Sommerfugllett i hodet, selv om kroppen ikke flagrer like lett…
Men når høsten kommer blir det en del tankevirksomhet. Det er noe med stort tempo på jobb, og mye tid innadørs som setter i gang hjernen litt ekstra. Det er vel sunt muligens, og bruke hjernen litt. Jeg må bare passe på at den ikke brukes på “feil” måte.. For med mørket i høsten kommer også av og til litt mørkere perspektiv… Og det tror jeg verken hjernen min eller kroppen har godt av i lengden..
Fant igjen denne lille “tegneserien” som jeg synes passet på mine tanker i dag:
Slapp i forhold til trening denne uka 🤪 Skal i morgen, men en gang i uka er ikke nok har jeg hørt… Så prøvde å gjøre en bitteliten innsats i dag… Travet opp til shopping -senteret , ca 3, 5 km fra der jeg bor.
Skulle møte Merethe, mine tidligere kollega. Fineste Merethe 🥰Vi var som et gammelt ektepar ” back in those days”.. He-he.. Kjenner hverandre både jobbmessig og privat veldig godt, etter mange år sammen.. Nå sees vi ikke SÅ ofte, men alltid superkoselig når det skjer. 3-4 timer på kafe går som en røyk 😊
Shopping ble det lite av, jeg leter en fargerik bukse jeg kan ha til alle de svarte genserne jeg må bruke utover høsten. Fant ikke.. Dagen har vært strålende, og full av NÅ og en dag av gangen 😊
