Karidansen danset også litt…
Og her er linken til en annen som har danset i dag også, i min lille utfordring:
Jeg venter på flere!! 😉
Bunnfrossen photo-shoot
Når man bor i Oslo er alle kuldegradene doble, visste du det?
Yr sin forestilling om at de vet hvordan kuldegradene føles er noe VÅS!! Men JEG vet!!
I dag var det -7 grader ute. Langs Akerselva og i Oslo betyr det i alle fall dobbelt. Yr kan mene hva de vil om hva det føles som, det er i alle fall dobbelt. Inni denne skrotten…
Men jeg hadde en plan og den skulle gjennomføres. Danse vinter-dansen. Danse Frodith-dansen. Flagre, fryse og forevige fin fotoshoot 😉
Dette bildet tok jeg i dag, men er NESTEN helt kopi av et jeg tok for ca 4 år siden.
Og det var meningen. Å se om jeg fikk til et nærmest prikklikt, 4 år etter.
Det er noe med fotolyset i sånt vintervær. Tydeligvis ganske heldig. Jeg er i alle fall fornøyd med bildet 🙂
Dette er fra 2019. Litt lengre hår da, men ellers ikke så ulikt…
Dette fra i dag…
Og dette fra 2019. Helt klart lengre hår ja..
Jeg har storkost meg i dag, sammen med Karidansen. Litt kuldegrader er godt for kropp og sinn. Fine roser i kinnene fikk vi begge to. Og danset har jeg gjort! Bildene kommer senere.
Har DU danset??
Hvis du lurer på hva jeg snakker om, gå inn og se på min lille utfordring:
Vil du danse med meg??
Jeg har en del glede i kroppen som skal ut!
Må si jeg er ganske glad for det, at det er glede som vil ut og ikke sinne. Selv om jeg nok helt klart burde få ut litt sinne av og til også. For jeg ER sint av og til… Men mest inni meg..
I dag er det i alle fall litt bobler og farger som vil ut.
Sola titter fram på utsiden. Jeg skal ut på tur. Jeg HAR trent, og det blir jeg faktisk glad av. OG jeg har akkurat gjort meg ferdig med to skikkelig hektiske uker med småttinger inne på deltidsopplæring. De krever ganske mye, men man FÅR også mengder med energi av å være sammen med sånne småttinger.
Så…i dag skal jeg ut å danse. Ikke danse vinteren inn, for vinteren har jo vært her en stund. Men rett og slett bare svinge meg litt med farger og flagrende gevanter. Det har vært en liten stund siden.
Så lurer jeg på: VIL DU DANSE MED MEG?
Altså:
Dette er en liten utfordring!
Ta deg en tur ut i lyset. Ta deg en svingom. Og pass på å ta bilder av det. Legg bildene på bloggen, og kall det: “Vinterdans” eller “Danser med Frodith” eller “Danser med ulver” eller hva du måtte ønske 😀 Bare ordet dans er med.
Har du ikke blogg? Send det på mail til meg: [email protected]
Jeg legger det på min blogg for deg 🙂
Blir du med? Gøy å se hvor mange vi kan få i sving i løpet av helgen 😉 Jeg skal i alle fall ut å danse snart!!
Oss og dem…eller bare vi?
For ca et år siden publiserte jeg dette innlegget på bloggen. Jeg fikk behov for å publisere det igjen.
DEM og OSS- eller bare VI?
Hvor stort behov har du for å tilhøre en gruppe?
Er det sånn at vi alle har behov for å tilhøre en gruppe?
Er vi nødt for å identifisere oss med noen andre, for at vår egen person skal komme tydeligere fram?
Jeg tenker litt på det om dagen, fordi jeg stadig møter folk som definerer DEM og OSS. Jeg snakker ikke her om noen spesielle grupper, men det er derimot alle mulige grupper som folk plasserer seg selv I eller UTENFOR.. Folk snakker om kristne eller ikke-kristne, muslimer -ikke-muslmer, nordmann- innvandrer, døv-hørende, blind-seende, emo, pønker, vestkantfrue osv… Egentlig kan jeg bare fortsette, for egentlig har vi alle mulige grupper…
Og er det virkelig sånn at for å bli mer oss SELV, så er vi nødt for å enten definere oss UT eller INN i en gruppe? Er det sånn at er vi i en gruppe, og føler identitet og tilhørighet der, så har vi derfor definert oss UT av en annen? Jeg trodde en periode at dette var noe man sluttet med etter skoleårene, men jeg tror jeg ser at kanskje ting bare er litt tydeligere i ungdomsårene.. Enda mer synlig, i kles-kodeks og væremåte… Men ser man ikke også at i voksen alder er folk enten opptatt av å TILHØRE eller ta AVSTAND FRA enkelte grupper i samfunnet? Er det sånn som enkelte ledere i enkelte land har sagt, at “enten er du med OSS- eller så er du med DEM”…
Er det ikke sånn at man faktisk kan være noe bare i seg selv, og faktisk ha et ønske om å være både med DEM og med OSS, altså være et VI? Alle sammen?
Er det naivt å tro at man som voksent menneske burde kunne definere seg selv, å ha en identitet i seg selv, som ikke definerer deg verken UT eller INN i en GRUPPE?
Vi er vel noe mer enn det disse gruppene setter av begrensninger eller rammer?
Jeg bestreber meg på nå i voksen alder å være en del av et VI..
Søndag- stressfri sone
Du har kanskje lest “Stress-håndjernene man bærer rundt hjertet”?
Sånn kan livet være av og til…
Men søndager…og spesielt de man lager seg tomme fra morgenen av..de er stressfrie soner.
Ikke noe er som å våkne en søndagsmorgen, og ikke ha NOEN planer!
Sitte i timevis og drikke kaffe. KUNNE gjøre ingenting, men bestemme seg for å gjøre NOE 🙂
Ta en kaffe til….
Støvesuge litt…Bare LITT..
Vaske opp…fordi jeg VIL…
Sende en sms, ingen vil ut å gå. Men det er HELT greit. For jeg har ingen problemer med å gå en tur på kafe alene. Det er faktisk MOTSATT av problem. Det er en del av min lille stressfrie sone det også. Gå en tur kafe alene. Ta med nettbrett og tatatur. Vite at jeg kan sitte å titte på folk, ta bilder, leke influenser på kafe. For blogger er jeg, men neppe en influenser på særlig mange. Derfor ordet LEKE influenser 😉
Det er lenge siden jeg har hatt en sånn søndag. MIN søndag!
Jeg nyter den.
Kafeen er full av folk. Cultivate så klart. Føler meg hjemme.
Det surrer av stemmer, og jeg hører ingenting…fordi jeg ikke er interessert i høre etter hva de sier. Det er bare kos. Stemning.
Lav musikk. Jeg spiser kake
Utenfor vinduet er det grått…og regn i luften..Som om det skulle være vår snart..Og det er det jo. Snart mener jeg..
Når jeg føler meg ferdig med kafe-livet rusler jeg hjem igjen…
Og inntar min stress-frie sone DER…
“Stress – håndjernene man bærer rundt hjertet”
“Stress er håndjernene man bærer rundt hjertet.”
(Sitat: Helmut Qualtinger)
Dette sitatet synes jeg var så beskrivende. Nesten “vakkert” på en måte. Altså… symbolet.. Så beskrivende!! Så vakkert på en fryktelig trist måte.
For stress er så mye. Og det betyr ikke nødvendigvis at man har så stor FART. Stress er ikke bare det å forte seg. Noen ganger trenger man ikke å skynde seg i det hele tatt, men det kjennes som stress likevel.
Jeg kjenner stress når det er oppgaver jeg ikke føler jeg fullt ut takler, som jeg MÅ gjennomføre.
Jeg kjenner stress når jeg igjen og igjen må gjøre flere og flere oppgaver som jeg ikke føler meg komfortabel med. Flere krevende oppgaver betyr ikke nødvendigvis at noen står med stoppeklokken. Men det betyr høye skuldre, hjernen i høygir, og et hjerte som føler seg fanget.
Jeg kjenner stress når jeg igjen og igjen må gjøre flere og flere oppgaver som jeg ikke føler meg komfortabel med. Flere krevende oppgaver betyr ikke nødvendigvis at noen står med stoppeklokken. Men det betyr høye skuldre, hjernen i høygir, og et hjerte som føler seg fanget.
Ja, håndjern. Absolutt beskrivende.
Så hvorfor ikke bare kaste håndjernene da? Finne noe annet å gjøre? Slippe høye skuldre og overfylt hode?
Vel- det er her følelsen av å være “fanget” ligger. Det er egentlig noe inni hodet, og ikke bare hjertet. For man vet at man elsker det meste av det man gjør. Man vet at det antagelig ikke blir noe bedre et annet sted. Man vet at følelsen av “utilstrekkelighet” og “mentale håndjern” er det en selv som skaper. Man vil antageligvis ta det med seg til neste plass man drar. Nissen på lasset, ikke sant..?
Så det å få låst opp sånne håndjern kan man like godt styre med der man er.
“Lørdagsgodt”
Og i dag har godteposen bestått av:
Trening
Etter å ha “skulket” treningen første uke i januar, kom jeg meg i gang igjen denne uken. Både onsdag og i dag. Kalles “lørdagsgodt” når man rusler ned på senteret kl 08:30 og står og venter på at de skal åpne
Musical
Har vært på ettermiddagsforestilling på Chess i dag, med søsters. Har funnet ut at man må bare sette i gang og GJØRE ting. Og siden det var jul nettopp var jeg i det lure hjørnes, og kjøpte masse opplevelsesgaver til venner og familie. Og noen av dem innebefattet å gå med MEG selvfølgelig 😀
Flott forestilling i dag. Elsker egentlig musicaler jeg. Massiv, pompøs musikk, fine kostymer, følelser og nerve.
Tunfisk og sjokolade
Ja, litt svelgbart i godteriposen er det så klart også: Tunfisk-skive til middag og en sjokkis etterpå 😉
For en dag!! <3
Problemløsning
Noen problemer….
Livet består av litt av hvert.
Ingen mennesker går gjennom livet helt sorgløse. Ikke en gang jeg… Jeg kan kanskje virke sånn innimellom, siden jeg maser i vei om glede og lykke på bloggen her som om jeg skulle få betalt for det. Men nei da… Ikke får jeg betalt for det OG det dukker opp litt “sand i maskineriet” her også.. Det skal jeg love deg!
Så det handler jo ikke egentlig om at man ungår problemer. Det handler mer om hvordan fokus man lar de få. Jeg lar mine få lite fokus. Så fort jeg skjønner at de har tatt litt for mye plass så prøver jeg å gjøre noe med det. Putte dem der de hører hjemme. Noen ting må man LØSE, andre ting kan man faktisk bare le av… Eller klippe de i fillebiter 😉
Bruker du for mye tid på tullete problemer og bekymringer?
Det handler om å trekke opp rullegardina…
I min verden så blir livet litt lysere og lettere hvis jeg trekker fram det som er bra. Sånn for meg selv. Livet blir litt lysere hvis jeg LAR DET bli litt lysere.. Det handler om å trekke opp rullegardina når man begynner å surre rundt i halvmørket…
Som f eks i dag: Det regner. Det regner. Det regner…. Sørpa ligger tjukk oppå isglatt hålke. Dunjakken ble søkkvått på sekunder, og jeg sto med vann til langt oppå støvletten. Det er snart mandag og en lang arbeidsuke venter, med oppgaver i fleng og omtrent uten stopp.
MEN: Så har vi dette da, ting jeg kan glede meg over og glede meg til, som gjør det hele ganske så bra:
- Jeg har goretex-sko som tåler mengder med vann
- Jeg bor jo ganske sentralt så jeg må jo ikke gå LANGT i dette været hvis jeg ikke vil
- Det er fremdeles søndag
- Jeg har en morsom jobb som skal få meg gjennom denne uken
- Neste helg skal jeg se Chess på Folketeateret med søsters
Er det noe rart jeg er glad? Juhuuuu!!
Duste-Norge!
Litt små-frustrert her igjen..
Nå er det akkurat snødd såpass mye…. fryst på såpass mye….smeltet såpass mye… og fryst såpass mye IGJEN…at det henger store tunger med snø ned fra takene. De truer med å deise utfor kanten NÅR som helst. Nå som det er en liten plussgrad her kan det seile utfor og komme til å ta livet av en eller annen!
Så hva gjøres for å rydde opp i dette her i byen? Hva gjøres for at ingen skal bli drept?
Jo, man setter opp skilt med “ras.no”, “rasfare” eller ander liknende skilt og noe som henger ned og sier fra at man ikke skal gå der. Så har huseierne liksom SIKRET seg mot søksmål i det minste, hvis en eller annen dør under fallet fra et tonn snø.… Men folk må jo gå der likevel.. Så folk dør like fullt om det deiser ned et lass..
For hver eneste vei i hele Oslo omtrent, er dekket av sånne skilt og farlige tak i disse dager. Og vi kan jo ikke droppe jobben og holde oss inne! Heller ikke kan vi svinge utenom disse skiltene og takene, for da havner vi midt i veien hvor trafikken går, så da risikerer vi å bli påkjørt og drept av en trikk eller bil i stedet for….
Jeg skulle ønske gårdeierne fikk FJERNET snøen i stedet for, når det er som nå. JA det er litt dyrt sikkert, men jeg husker en som fikk et lass med is og snø i hodet og ble handikappet i etterkant for ikke mange årene siden. Da ble det erstatningskrav, og dyrt for en gårdeier i årevis. Men NÅ har de sikret seg, ved å henge opp ras-skilt.
“Vi har jo sagt fra” liksom….
(Et lite hjertesukk, som bare MÅTTE ut… )
Ellers så kan du jo lese HER, hvor du ser at det er JEG som bestemmer
#is #snø #bygårdsproblem