Om du ikke akkurat ler deg i hjel – 2


Det er humorens dag i dag, og du kan lese mer om opptakten til dette innlegget HER

 

Det å by litt på seg selv, og ikke ta seg selv så høytidelig, kan få folk til å smile litt. Jeg liker å leke. Jeg liker å vise min rare side også. Unger elsker sånt, de fleste i alle fall. Så jeg er på rett sted. Jeg tror veldig mange voksne også liker litt sånt fjas jeg…  Ikke alle så klart. Noen blir litt ukomfortable og vet ikke hvordan de skal reagere, og det er for så vidt greit nok det. Men det hindrer ikke meg fra å fortsette… Hvis noen flere enn meg smiler litt, i eller utenfor skjegget, så har jeg oppnådd det jeg vil. Litt moro! 🙂

 

 

Og her….

 

Et lite tilbakeblikk på en julekalender som kanskje får noen til å smile. Noen, jeg sier ikke hvem, kan skremme livet av gamle damer. Og sånn kan det jo bli moro av… 😀

 

 

Den gretne gamle damen hoppet opp på en stol! Der ble hun stående å hyle og vifte med hendene , mens de to små på gulvet så vettskremte ut selv…Hva var DETTE for et vesen??

 

Hun husjet på dem… ville bare ha dem vekk…

 

Men Salt er jo ikke den som gir seg så lett. Hun tror at jo nærmere hun kommer folk, jo mer “mykner” de og begynner å elske henne. Så hun satset hardt, og spratt så fort bare en rotte kan, oppover beinet på den hylende damen… trippet over magen hennes, og klatret den siste biten på armen hennes…
Det lyste frykt av den gretne damen..

 

 

Øynene forandret seg faktisk…. fra gretne, til paniske redde… uten at JEG kan forstå hvordan noen kan være redd den lille sjarmerende krabaten… MEN nå er vi jo forskjellige…Og noen ser skjønnhet der andre ser udyr…

Godt det er lenge til jul for gretne gamle damer… 😀

Om du ikke akkurat ler deg i hjel…

 

Hvis du kom inn her i håp om å le så tårene triller, så er det mulig du blir litt skuffet. Og det å le deg i hjel har du vel uansett ikke noe ønske om..

Men…altså, jeg ble gjort oppmerksom på at det er humorens dag i dag, av Mette, så jeg tenkte jeg skulle slå til med noen muntre bildeinnlegg i dag i alle fall. Du som har kjent meg en stund vet jo at jeg er mer visuell enn jeg er auditiv, så det passer bra med litt bilder. Ja da…jeg vet at skrift også er visuelle saker, men det er liksom mer bla…bla…bla..inn det ene øret og ut det andre likevel. Hvis det blir for mange av dem i alle fall.

Så siden jeg fremdeles er syk, men har lyst å henge litt med dere her inne, så kommer det noen visuelle greier som kanskje kan få noen til å dra litt på smilebåndet i alle fall.
JEG trakk i alle fall på smilebåndet da jeg holdt på med dette 😀 Mulig du har sett bildene før, men sånn blir det når Frodithen er syk. Ikke mye nye sprell i det siste…

 

 

 

 

 

 

Noen SKIKKELIG raringer!

 

Jeg så noen skikkelige raringer inne hos Utifriluft i dag!
At det er gøy å ta bilder av dyr er helt sikkert, men som oftest blir jo bildene ganske tradisjonelle. Pen pus på et fang. Hunder som går tur, eller står fotogene og blir tatt bilder av. En lubben humle på en blomst eller noe i den duren.  Ikke noe galt med det, fint med sånne bilder også.

Men av og til får man  til noen bilder som blir skikkelig rare. Det kan være vinkel, oppførsel eller noe helt annet, som gjør at man plutselig har fått knipset noen raringer, som får en til å trekke litt på smilebåndet. 

Her mine:

 

 

Utifriluft slå mine i dag altså. De var helt fantastiske. Du må gå inn å se. Trykk på linken 🙂

 

 

Har du noen raringer på lur?

 

 

Tusen takk!

 

Her blir det utdeling av blomster, og mange tusen takk.

Jeg har ikke blomster. Ikke i mitt eget hus eller min egen hage i alle fall. Men i noen sammenhenger så kan jeg låne noen, for å lage fine bilder, eller kjøpe noen for å gi bort.
Jeg LIKER blomster! Jeg er bare ikke så veldig opptatt av dem.

 

Arkivbilde

 

Men nå har jeg “lånt” noen for å dele ut.

Tusen takk til alle som har vært innom meg mens jeg har vært syk, og lagt igjen hyggelige god- bedring-meldinger 🙂

 

Arkivbilde

 

Deler også ut en liten bukett til ALLE leserne mine her inne. 

Bloggen min oppsto for 12 år siden, for å ha en fri-sone i en litt tung tid. Et sted hvor jeg kunne kose meg, et eget sted hvor jeg kunne fokusere på hyggelige ting. Jeg har blogget om alt tenkelig og utenkelig i alle former, men fokuset på glede og å spre litt glede har vært der hele veien. 

Leserne mine har vært viktige hele veien så klart. Og jeg tenker at jeg har verdens fineste lesere. Hyggelige kommentarer får jeg stadig vekk, om at jeg sprer glede og deler små, fine betraktninger om livet. Da blir jeg veldig, veldig glad! For for meg er det det viktigste med bloggen: spre litt glede, filosofere litt, møte nye mennesker og tenke noen nye tanker. At det er en gjensidighet i forholdet til bloggleserne mine gjør meg utrolig glad.

Takk skal dere ha! Dere som leser her, dere som gjør meg glad og gir meg gale ideer.

 

 

Nå skal resten av dagen tas på sofaen.
Jeg er bedre, men trenger å “komme meg”. 
Har helgen på meg. Så er det om ikke “full rulle”, så en litt “forsiktig rulle” for meg neste uke. 😀

 

Sykmeldt

Kommer bare innom med en liten sykmelding. Sykmeldt ut neste uke.

 

 

Hjernehinnebetennelse-syndromet mitt har slått ut igjen, Det kan du lese mer om HER, hvis du vil vite hva det går ut på, for jeg orker ikke være på dataen lenge. 
Så vet dere hvorfor jeg er bortevekk. Jeg pleier jo vanligvis å være litt aktiv i helgene.

Ha en fin søndag 🙂

Noen forbaska jugefanter!!


Yr juger!!
12 varmegrader my ass!!

Her har Yr prøvd seg på en uke med ren og skjær JUG! De har meldt både 12, 15, 18 og jeg tror jammen meg jeg så en 20 grader meldt en av dagene også. Når jeg sjekket på søndag.
I dag når jeg står ute på trikkestoppet, inntullet fremdeles med “pels”, men ved et mistak i hvite joggesko, og nærmest istapper i håret, så sjekker jeg:

Hvor mange grader mener de det er NÅ?

12 grader!!

12 grader, my ass!! Jeg lover, det var ikke mer enn så vidt over nullen!!

 

 

Det er ren og skjær JUG!! Sikkert for å få flere “lesere”. Smisking!
Tror de ikke vi kan kjenne selv noe som helst på kroppen eller? Men nå er de avslørt, av meg. Og nå finner jeg meg et annet sted å lese værmeldingen, så kan de sitte der med de 14-15 gradene sine… ALENE. Meg får de i alle fall ikke som “leser”…

Sånn det var dagens lille utblåsning fra en Frodith i hvite joggesko og korte bukser, med istapper i håret…(Sånn cirka..)

 

Med nesa i været finner man GULL. Eller små rare menn..

 

Du har vel fått med deg at jeg har vært på “mannejakt” før, ikke sant?
Disse små herlige mennene til Isaac Cordal, som er plassert rundt i hele byen. De er egentlig litt triste disse mennene. Grå og deprimerte. Ikke helt fornøyde med livet. Ser ut som en del av “rushen”, stresset, hverdags-kverna.

Men for meg er de altså GULL!! Jeg har jo prøvd å finne alle som er plassert ut. Har hatt et kart. Men noen av de har vært så og si UMULIGE å finne!! Noen har sikkert forsvunnet. Folk har tatt de med seg osv. Men her forrige helg fant jeg plutselig en jeg har lett skikkelig mye etter. En gate jeg har lett opp og ned flerfoldige ganger.

Det samme skjedde i dag. Det er oppgitt en adresse. Og figuren er virkelig ikke der!!! Men siden adressen er litt “rar” og er mer enn PLASS enn en gate, så så jeg bittelitt opp et annet sted enn oppgitt adresse. Også DER da!! Jeg går jo her HVER helg. På vei til trening. Men har aldri slått meg at den kunne være DER!! I dag var det akkurat som den vinket litt til meg: “Se opp da!”.

Og der var den!

 

Ser du den?

 

 

Enn nå da?

 

 

Stakkars grå liten hverdagstraver! Men jammen gjorde han meg glad 🙂

 

 

Hvis du vill kan du se noen andre små menn HER og HER 

 

 

Dråpen som fikk begeret til å renne over..

Nå var det tydeligvis nok!
Ute skinner sola og det snudde på dråpen…

Mårran i dag var nemlig SÅNN! Full av dråper. Det har jo snødd og regnet og ikke vært noe greit overhode sånn værmessig siste dagene. 
Jeg fant dråper i massevis på min vei til treningssenteret i dag. BY-dråper har sin egen sjarm, spør du meg. De speiler enn annen verden enn de nydelige skogsdråpene til Utifriluft, det er helt klart. Men hver sin sjarm synes jeg 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter regn kommer sol. Bakom skyene er himmelen alltid blå. 

Jeg er jammen glad jeg tok meg tid til å forevige disse dråpene i dag morges. For nå er de nemlig stukket sin vei, og ingen vil noensinne se dem igjen. Annet enn her på bloggen min 😀

 

 

Vinter-Frodith

 

Dette er meg. Frodith.  Dette er vinterutgaven av Frodith. Finnes det flere utgaver? Hjelpes! Ja… Det gjør det. Det kan du lese om HER blant annet.

Vinterutgaven er jo så absolutt MEG! Grunnstemningen eller grunnmelodien i meg er bare litt lavere. Det krever litt mer av meg å “høre” den, kjenne den. Jeg er stort sett ganske harmonisk, og fornøyd med livet i sin helhet. Året rundt. Men vinteren “skrur ned lyden” noen hakk altså .

Jeg både føler meg og ser ut som en litt sliten og lavmælt Frodith-utgave på vinteren. Jeg er fremdeles i litt vintermodus. De mest flagrende og fargerike kjolene henger i skapet, og lader opp.

Jeg gleder meg til det kommer noen flere varmegrader og skrur opp lyden min…

 

 

Noen har så liten selvinnsikt at de ikke kjenner igjen sitt eget speilbilde en gang.

“Noen har så liten selvinnsikt at de ikke kjenner igjen sitt eget speilbilde en gang”
(Sitat Frodith)

 

 

 

Enkelte mennesker er så bevisst andres feil og mangler. De kan snakke høyt om det, bak deres rygg. Eller de kan skrive det med fete typer i kommentarfelt og på Facebook-siden sin, eller på andre måter få ut det de tenker om andre.
Veldig få er bevisst at de muligens innehar akkurat de samme egenskapene…


Jeg synes det er trist at vi må rakke ned på andre, for å heve oss selv. Og jeg tror veldig mange av oss gjør det, i en eller annen sammenheng.

 

Her finner du et innlegg med noe av samme tematikken.