Noen ganger kan jeg bli så sint!
Den derre hersens digitale verden vi lever i!
Det nytter ikke å ikke henge med… Så mye skjønner jeg. For ALT er jo innstilt på det digitale. Aviser, billetter, bøker, butikker, undervisning, spill, banken, samtaler med folk… Ja, bare for å nevne NOE… Jeg er en som vegrer meg…VIL IKKE! Prøver i noen sammenhenger å få viljen min… Få være IKKE-digital… Da smiler folk i skjegget… De tror nok jeg ikke ser det. Men det gjør jeg… SÅ kraftig skjegg har de ikke …
Ofte er det jo lurt med det digitale… Slippe å slepe rundt på gullklumper og sånt, for å bytte til seg varer… Så nå vippses det i øst og vest i stedet for.. og nå sleper mange rundt på mobilladere i stedet for.. For hva gjør man om strømmen går tom?
Lurt er det også med digitale saker, så slipper man å bli robbet på trikken. Frastjålet penger og kort fra vesken din.. Ja så lenge ingen tar mobilen din da, vel og merke. For der ligger jo hele LIVET ditt egentlig…
Det er nemlig DER noe av problemet ligger..
ALT er digitalt! Hersens digitalt!
I dag da jeg var ute på landet gikk plutselig mobilen varm.. Klikka for å si det rett ut! Låste seg. Nektet å samarbeide. Kall det hva f…n du vil. Men den nektet ALT, etter en runde med stolpejakt. Og sto fast midt inni Stolpejakten!!
Jeg fikk ikke skrudd av mobilen!
Jeg fikk ikke restartet den!
Jeg fikk ikke lukket appen!
Det bare lyste. Hele mobilen var helt på tur!
Tusen tanker føk gjennom hodet på meg!
“Hva gjør jeg nå? Jeg skal hjem med toget etterpå. Billetten min ligger jo inne på Ruter -appen som jeg ikke får fram”.
Det kvernet videre:
“Jeg kan jo kanskje sende en SMS, eller ringe Hr Frodith å høre hva jeg bør gjøre nå. Nei…det stemmer. Jeg får ikke tilgang til telefonen…Og dessuten så husker jeg ikke telefonnummeret, hvis jeg skulle funnet en “telefonkiosk” for det er jo ikke noe man går rundt og KAN lenger!!”
Det var 100 varmegrader. Jeg var HELT svett. Hodet kokte. Jeg var sulten Jeg måtte tisse.
Jeg ga meg selv beskjed om å komme innadørs, få tisset, få ned temperaturen i hodet, spise litt. Og SÅ se hva jeg kunne få gjort.
Til slutt klarte jeg å få åpnet den eneste som lot seg åpne.. Skuffen til sim-kortet Det fikk lufte seg litt. Da sluknet heldigvis det he…vetes lyset på appen.. Og mobilen restartet av seg selv..
Men FY så fortvilet jeg var en liten stund!
For hele livet er jo inni der…
Vi blir jo så hjelpeløse når den hersens dingsen ikke funker. Og vi har liksom SÅ få muligheter til både det ene og det andre uten…
Pføy!!










































