Noen timer med Mammaen til Lille Supermann, eller Kristin som hun også heter er alltid en vitamininnsprøytning for meg. Så noen klarer å få litt fres på meg, selv på en dårlig dag <3
Vi har surret rundt og kjøpt noen julegaver. Eh…. og en veldig fin jakke… Den var det virkelig Kristin som må få “skylda” for!! 😀 Hun overtalte meg…Eh… JEG er helt uskyldig…
Spist på Monsun. (Der jeg var med Kjersti forrige lørdag)
Avsluttet kvelden med en nydelig forestilling på Teater Manu. Brødrene Løvehjerte. Tegnspråkteater. Svenske og norske tegnspråkskuespillere. Anbefales på det varmeste. Alle kan se forestillingen og BØR se den. Du må ikke kunne tegnspråk, det er stemme-skuespillere flettet inn, uten at du merker det nesten, som tolker det DU ikke forstår 🙂
Mye kan sies om dagens “form”. Jeg kan beskrive det i litt pene ordelag, som i dag tidlig. Som et fyrverkeri på sparebluss. Eller jeg kan bruke beskrivelsen “chapagne ute bobler”. Men sannheten er at jeg føler meg rett og slett FYLLESJUK!
Jeg drikker jo overhode ikke alkohol! Men det betyr ikke at jeg ikke har gjort det før. Jeg VET hvordan det er å være fyllesjuk. Og akkurat sånn føler jeg meg nå. Som om jeg har vært på tidenes største fest.
Jeg har jo vært hos “På Håret” for å fiffe meg litt. Og Juliette gjorde en god jobb med håret hun. Men jeg føler likevel at jeg ser rimelig PJUSK ut i dag…
Glans i håret. Men litt TOM i øynene. Slitne øyne.
Uansett: Jeg har kjøpt EN julegave, og en bukse til meg selv. Buksen var nærmest en gave 😀 Jeg trodde den kostet 600, men når jeg kom til kassen viste deg seg at det var over halv pris, så jeg endte med å betale 250 kroner når jeg hadde fått en bonussjekk trukket fra også 🙂 Snakk om røverkjøp!
Noen her inne på blogg har omtalt meg som et fyrverkeri. Vet ikke om det skyldes mest de fargerike klærne, hårfargen eller det at jeg tuller og fjaser en del. Jeg liker å ha det gøy. Jeg liker å farge dagene mine på best vis. Og spesielt liker jeg å ha et positivt fokus på livet og hverdagene, fordi jeg kan det.
Det betyr ikke at jeg spretter rundt som et sprutende fyrverkeri hele tiden. Langt i fra! Nå har jeg akkurat hatt en uke med småttinger inne på deltid. Og jeg skal innrømme at jeg der tar ut ALT. Det vil si at det gnistrer og spruter en del farger i løpet av uken. Det gjør forhåpentligvis uken til barna bra. I tillegg til det gjør det MEG utrolig glad. Jeg blir fylt av energi på en måte. Samtidig som jeg på et annet vis er som et fyrverkeri på sparebluss i helgen.
I dag er jeg nesten HELT tom. Slapp, dorsk og uten gnist. Men hva gjør vel det? Det er helg. Jeg kan GODT være et sparebluss, eller som et hengende nødbluss om du vil, i dag. Jeg skal nemlig bare koselige ting, med sakte tempo:
frisør kl 9
Middag ute med Mammaen til Lille Supermann kl 16
Se “Brødrene Løvehjerte” på Teater Manu kl 18, med samme Supermammaen 😀
I dag skal andre få gnistre så mye de orker, mens jeg surrer litt rundt i min egen boble. Med svakt lys. Sammen med Mammaen til Lille Supermann.
Det er ikke store jobben en gang, men fint om du kan bidra. Jeg skulle gjerne ha litt hjelp med tekstskrivingen min igjen. Jeg elsker å lage tekster, små noveller, dikt. Og jeg gjør det gjerne med litt hjelp fra leserne mine. Av og til har jeg bedt om stikkord på bilder jeg har lagt ut. Faktisk veldig mange av novellene mine har blitt til på den måten.
Det jeg ber om nå er:
-om du enten kan sende meg på mail ([email protected]) ELLER legge på bloggen din et bilde du tror kan trigge en liten tekst hos meg. Du finner selv et bilde du tror kan være litt spennende, og jeg ser om jeg klarer å skrive noe rundt det. Jeg har liten tid til selv å farte rundt etter “spennende” bilder, men kanskje noen andre har tid? Eller HAR et bilde de tror passer?
Jeg har mange noveller og dikt i kategorien med samme navn. Den siste teksten jeg skrev på denne måten var denne: Forventninger
Jeg hadde ET mål for dagen: kjøpe julegaver. Men når du er på shopping med en pelsavhengig, så er det ikke så enkelt å få kjøpt seg noen ting skal jeg love deg. 😀 Kjersti TRODDE hun var avvent…at hun var over avhengigheten.. Men det viste seg å være feil… Hun har ikke mindre enn 7-8 pelser hjemme vil jeg tro. Men er det NOK? Kan aldri bli NOK pels! Hun har en blå, en rosa, et par svarte, hvit, gul….ja, så vet jeg ikke mer. RØD kanskje?
Vi snakker ikke her om EKTE pels, bare så det er sagt. Men sånne lodne saker…fluffy 😀
Vi dro rett fra kaffe på Backstube, og opp til Sæters…for å gjøre oss fete? Hm…nei da. Ikke tid til å spise stort. Rett på Twice, bruktbutikken av den eksklusive sorten 🙂 Kjersti bedyret at her kunne hun være hele dagen… Så da visste jeg at hun var solgt…
Hun prøvde ikke mindre enn 3 pelser…
Og kjøpte 2…
Litt beskjemmet da hun kom tilbake, med andre store posen med pels. Oransje denne gangen. Men beskjemmet var hun ikke lenge…
Bare veldig fornøyd og glad… 😀
“Og hva kjøpte du da Solfrid?!
Hrmf…. Et par ullsokker….
Men altså: Dagen har vært HELT super! Kost oss veldig. Og avsluttet med en kjempegod middag på Monsun
Crispy Duck med Theriyaki-saus. Fantastisk godt!!!
I morgen har vi mer moro på programmet 🙂 Men det har ingenting med pels å gjøre heldigvis 😀
“Går det bra?” hørte jeg småbekymret fra Hr Frodith
Det var en drøm som hadde satt i gang ulingen. Mareritt-aktig. Noen hadde kommet seg inn i huset vårt. Og Hr Frodith sa jeg måtte være stille, så ikke vi ble hørt…Men jeg MÅTTE ule, i drømmen, for å få vekket meg selv…Skjønner du? Rart hvordan drøm og virkelighet fletter seg sammen.
I alle fall klarte jeg å vekke meg selv, med litt uling. Og dagen er i gang.
Hverdagen min består av litt av hvert. Og nå om dagen går det en del i DYR… Og det gjelder både på privaten og på jobb.
Her snakker vi rotter og dinosaurer. Når jeg sier ROTTER så mener jeg ikke mine 2 søte små: Salt og Pepper. Nei….jeg snakker om rotter …rotter… som i ekle rotter. Som bor ute for det meste og som av og til tar seg INN til folk.. Nå er det rottefritt INNE her, men du husker kanskje at jeg for et par år siden fikk besøk av en rotte innadørs, og jeg ble rotteflyktning hos søsteren min et par måneder til den gikk i fella, og Rentokil tettet hullene. Etter den opplevelsen har jeg mislikt rotter enda mer enn jeg gjorde før. Fysj!!
I dag tidlig tittet jeg ut av vinduet. Og så tidlig på morgenen virker det som byen er “fritt vilt”… I alle fall så jeg en av disse eklingene som valset rundt i dagslyset. Eller valse og valse… den PILTE så fort at jeg ikke var i tvil om at det var en rotte. Jeg kunne trodd det var en katt(!), men de piler ikke så fort. Så det var uten tvil en giga-rotte!! Mulig den ikke var like stor som en dinosaur, men likevel da… Glad JEG var inne og den ute 😀
Men over til noe mer hyggelig!
På jobb har jeg og min supre kollega hovedansvar for uken som kommer, med småttinger og dinosaurer i skjønn forening. Her blir det dinosaurer og andre dyr i alle slags former: digitale, plastdyr, papirvarianter OG vi skal lage våre egne fantasillosauruser som skal bli filmstjerner og greier 😀 Gleder meg VILT til kommende uke!!
Jeg måtte jo lage noen eksempler, så elevene ser hvordan man kan gå fram. Jeg simpelthen elsker jobben min!
Hun sto der, litt i skjul. Gjemt bak noen blader. Den grønne jakken hennes og de mørke buksene vistes ikke der hun hadde funnet plass bak en tykk trestamme. Luften var frisk og klar, og bladene var i ferd med å skifte farge. Om bare et par uker ville hun lett blitt avslørt der hun sto og gjemte seg.
Hun kjente sitringen i kroppen. Suget i magen. Øynene søkte nedover veien, og stoppet der veien smalnet inn. Mante fram bildet av han som skulle komme slentrende, med lett vind i den rufsete luggen. Det lyse håret blafrende, som manen på en hest. Frakken åpen….Vinden som tok forsiktig tak. Små kast i det myke stoffet.. Bildene var som en film i hodet hennes, kjørt på halv hastighet. Sakte film… Slentrende, duvende, blafrende. Hun trakk kåpen tettere rundt seg, trakk seg enda litt lenger tilbake bak den tykke stammen. Satte seg på huk. Ventet…
Hun kjente små dunk i håndleddet. Klokken som strammet, og ga beskjed om at tiden gikk. Pulsen som trommet lett gjennom huden under der, som viserne på en klokke. Tikk-takk, tikk-takk. Hun kjente hjertet dunke hardt i brystet. Jakkestoffet beveget seg hardt, og hun kunne høre slagene gjennom det alt for tynne stoffet. Var hun i ferd med å avsløre at hun satt der? Ville han høre henne når han kom?
Kom han ikke snart?
Hun tittet på klokken igjen. Ett minutt siden forrige gang hun lot blikket sveipe over tallene. Hun fiklet med knappene i jakken. Åpnet og lukket. Kjente seg alt for varm… Kjente seg alt for kald.. Åpne. Lukke. Åpne. Lukke. Hun trakk hetten ned over pannen. Skjulte nesten øynene.
Hjertet hamret. Pulsen økte. Hun tittet på klokken igjen. Den viste passert. Hun tittet nedover veien igjen. Ingen. Små dråper rant nedover kinnene hennes. Hun skalv. Dråpene fant veier nedover og inn i den halvåpne munnen. Salte dråper. Det regnet ikke. Hun frøs. Hun hikstet.
Kom han ikke?
Da kjente hun plutselig noen som prikket henne lett på skulderen.
(Denne lille novellen/teksten har jeg skrevet på inspirasjon fra et bilde Bunny la ut for noen uker siden, sammen med masse andre fine bilder. Det ga meg umiddelbart en liten historie i hodet. Det måtte bare modnes litt. Og nå var den klar 🙂 Jeg fikk tillatelse til å sette i gang av Bunnyen selv. Takk for fin inspirasjon av bilder Bunny! SÅNT kan jeg like! 🙂 Fint å kunne inspirere hverandre )
Kjente på meg allerede i dag morges at dette ville bli en fin liten dag. Skulle jo møte Monica. Og når ting er helt topp fra mårran av, ro i sjela, smil om munnen, kaffe i hånden, og ingen andre planer enn å møte en fin venninne, da er det bare å ta på tegneseriebuksene. De krever nemlig at man er i det rette humøret 😀
Jeg hadde noen kjempekoselige timer med Monica. Vi begynner å bli litt kjent nå. Har jo bare kjent hverandre et halvt års tid, og for det meste på blogg. Men der blir man i tillegg fort kjent. Og når man kommer fra NESTEN samme plassen, og faktisk har noen felles kjente fra “den gang da”, så er liksom fortiden litt lagt også. 🙂 Superkoselig var det i alle fall.
Lunsj i dag ble banankrem-kaken på Cultivate. Nam. LITT skal man vel kose seg, ikke sant?
Nå er det klart for fiskegrateng snart. Fra bunnen av så klart ;-D Ha-ha! Trodde du på det?
