Farger er viktig! Sommerfugler er viktig… og kjoler så klart…
Når det nå blir mørkt ute, og vi skal sitte mye hjemme i ukene framover, så er det veldig viktig at vi gjør noe for å piffe opp hverdagen vår. Det spiller ingen rolle hvordan man piffer opp, bare man gjør det. Vi er jo forskjellige alle sammen, og det som piffer opp hverdagen for MEG er ikke nødvendigvis det som piffer opp din hverdag.
Farger er viktig for MEG. Det gjør meg glad. Det gjør sommerfugler også. Og en kjole med fargerike sommerfugler er liksom toppen av glede på en måte. Det ble ingen kjolefredag i går, jeg satt som en zombie på hjemmekontoret. Sov dårlig natt til i går, og klarte ikke å dra meg ut av den rosa joggebuksa selv om jeg var på “kontoret”. Fant ut jeg måtte ta “det igjen” i dag.
Litt småkjølig ute, men svinset bare en kort tur på “løkka” før jeg gikk hjem igjen. 🙂
Når Oslo stenger ned… Når det blir litt for SYND PÅ MEG… Når det blir helt NØDVENDIG med den isen og den sjokoladen som ligger i skuffen i kjøleskapet.. Når man helst BARE skal være inne og ikke treffe folk verken på jobb eller privat… Når sofaen er min “aller beste venn”, men overhode ikke behandler meg noe bra…
….da sniker den dårlige holdningen og kiloene seg på, før jeg rekker å si: Corona!
Tror det gjelder å ta tak…før det er for “sent”. Jeg gidder ikke en sommer til hvor jeg ikke kan spise is, og hvor jeg kun må spise knekkebrød og salatblader for å få av meg de hersens Corona-kiloene…. Det holder med EN sommer liksom!!
“Ekte ro er ikke fravær av storm. Ekte ro er å finne fred midt i stormen.” (Sitat: Ukjent)
Er ikke det ganske sant da?
Joda…det er greit med ro og stillhet uten storm liksom. Bare fred og fordragelighet. Bare ferie, latskap og rolige stunder.
Men hvis man klarer å finne litt ro og fred, når det stormer som verst, da finner man den egentlig INNI seg. Og den er garantert den mest ekte.
Skal ikke skryte på meg at jeg har funnet den ennå, roen altså, selv om jeg ser rimelig rolig og fredelig ut på bildet. Nei…jeg har nok lett for å virvle rundt sammen med den stormen, som om jeg selv skulle vært en.. Men målet er å kunne klare det…EN dag…
NOEN tar fullstendig av i høstværet. Skjønner det godt jeg. De store haugene med fargerike blader som ligger der så innbydende. Gule, røde, oransje som fargeklatter….minner om ballrommene for barn. Man MÅ jo bare stupe inn i det, kravle rundt og kjenne at man lever…
Jeg snakker om elva… Skal ikke skryte på meg å være vakker nemlig.. Men jeg er nok litt vill innimellom og våt som en katt var jeg i alle fall da jeg kom hjem etter turen med Kari i dag. Tur langs elva.
Og den skal jeg love deg var både vill, vakker og våt i dag. Så bred og voldsom at den truet med å oversvømme veiene som følger nedover. Det gikk sånn akkurat. Og det var yrende liv, og gale folk i kajakker som raftet nedover i vill fart!
En herlig tur med Kari. Vi trengte det begge to. Og lufte snutene våre litt. Gå i godt tempo oppover, mens armer og ben slenger. Skravle og få ut litt av ting man går og tenker på. Deilig og nødvendig.
Ingenting er vel vakrere enn våre kirker med sine flotte spir og ornamenter. Ingen steder gir vel mer ro og trøst i tunge stunder. Selv ikke-troende finner ofte en slags ro i kropp og hjerne ved besøk i disse flotte byggene: Lyset gjennom glassmalte vinduer, musikken fra orgelet, bygningen med all sin staselighet og historie.
Men få steder har vel også skapt mer frykt?
En mørk høstkveld. En kirke litt utenfor allfarvei. En lite opplyst kirkegård. Greiner som slår mot vinduene på utsiden. Månen som går i skjul bak tunge kveldsskyer, akkurat i det man er på vei gjennom kirkegården. Tåken som plutselig dukker opp. Nærmest krypende langs bakken. Kirkeklokken, som helt uten forvarsel begynner å slå med tunge, illevarslende slag…
Høstløv som virvler mot deg, i en vindstille kveld. En skygge ved en av gravsteinene, som dukker opp fra intet og forsvinner igjen i samme sekund..
Tenk så store forskjeller Tenk at det mest harmoniske stedet også kan være det skumleste og verste. Kun fordi fantasien lager faenskap i hjernen din…
Jeg har fått trimmet. Raske skritt opp bakkene til Ekebergparken. Med tunga ut av munnen og hjerte i halsen. “Hjerte i halsen” betyr ikke her at jeg var REDD, som det vanligvis betyr. Men at det var på vei ut av brystet og opp halsen. Sier noe om kondisen da…
Trim er gull.
Jeg har møtt søsters. Verdens beste storesøster, som jeg har det så fint sammen med. Vi skravler, går, ler og koser oss. Og kjenner jo hverandre bedre enn noen andre. Hun har jo alltid vært der, for å si det sånn. Vennskapet og søsterskapet vårt er gull verdt <3
Verden har i tillegg vært malt i gull. Nydelige farger overalt. Ene bildet er tatt ved fengselsmuren. Det andre ved Akerselva, nesten borte ved Grunerløkka.
Jeg er på de fleste områder i livet en sånn: alt eller ingenting. Hvis jeg skal gjøre noe, så skal det gjøres med FULLT engasjement på et vis.
Det gjelder alt fra husvask til blogging. Jeg gidder liksom ikke vaske LITT, eller noen ganger. Enten så faller jeg HELT ut, og lar humla suse i ukesvis. Eller så blir jeg HELT gira, og må liksom vaske ned til hver minste skuff for at det skal være “bra nok”. Blogging en gang om dagen, og av og til? Pøh! Det gjør liksom ikke susen.. Når jeg er PÅ så skal det blogges flere ganger om dagen, og nesten alt handler om fine bilder, kreative tanker og innlegg preget av dette.
For 12 år siden sluttet jeg å røyke. På dagen. Men før dette røyket jeg med begge hender. Jeg røyket i alle fall over 20 sigaretter om dagen, og det bare etter kl 18!
Når det gjelder jobb…? Helt lik. Det har du nok forstått. Jeg driver på, i timevis. Og det er liksom ikke måte på hvor bra det må bli før jeg gir meg.
Det er i mitt hode viktig å være engasjert. SKIKKELIG engasjert. Når man yter sitt beste blir det som oftest bra resultater. Når man yter sitt beste blir man som oftest mest fornøyd med seg selv.
Men av og til er det viktig å riste av seg den “flinke piken”, og tenke at litt sånn halvveis er bra nok også..
Ikke ofte folk spør meg om det.. Kanskje er det fordi jeg selv ofte gir uttrykk for hvordan det er med meg. Jeg er ikke så veldig sjenert på sånt, og forteller gjerne hvordan jeg har det. Om det er ,med positivt eller negativt fortegn.
Dermed blir det ikke mange som spør meg om akkurat det. Men jammen er det litt godt innimellom at folk spør meg om det også!
I går tikket det inn en sms fra Lady August, “adoptivsøsteren” min. Det sto ikke så mye, bare rett og slett: “Hvordan går det med deg?”
Jeg er jo taus som en østers på blogg og facebook om dagen, og regner med noen merker det. Jeg som blogget 3 ganger om dagen i 7 år, uten en fridag, har plutselig blitt helgeblogger. Så hva har skjedd liksom? Og har jeg det bra?
Ja, jeg har jo det 🙂 Jeg trives og er glad. Har blitt om mulig enda mer kreativ på en del områder, pga jeg har lært mer digitalt, og får gode tilbakemeldinger. Men samtidig er jeg rimelig sliten! Og det er nok både i hodet og kroppen. Jobben krever maks i disse Corona-tider, og når omtrent alt er digitalt så får jeg liksom dosen av skjermer og plattformer. Så når jeg kommer hjem på ettermiddagen er jeg nær ved å spy bare jeg ser datamaskinen min….Derfor får den hvile…He-he…
Men nå er jeg her. Det er helg. Og det er godt med fri. Det er godt med fine venner som bryr seg og spør hvordan man har det, når det blir litt stille på en og det virker som man har gått i hi 🙂
Jeg skal møte den ekte søsteren min på Ekeberg i dag. For nå er det nemlig de tidene igjen, at man ikke vil reise noe sted, og helst bør treffes mest ute. Så i dag blir en fin dag i frisk luft, med verdens beste storesøster <3
I dag har jeg VIRKELIG bidratt i forhold til smittevernstiltakene! Jeg er kanskje den flinkeste i hele Norge muligens i dag, til å følge smittevernsreglene…
-Jeg har sittet sminkeløs, nyvasket, ren og fin mange meter fra noen som helst. Samboeren i annet rom (Jeg holder meteren med god margin altså)
-Jeg har ikke menget meg med andre enn samboeren omtrent hele dagen. (Altså godt under både 10 og 20 i antall)
-Jeg har vasket hender både i oppvaskvann, i dusjen og litt innimellom ellers. De er så tørre at det er sprekker både her og der i huden. (INGEN skal si at ikke JEG vasker hender liksom!)
-Jeg har sittet fastgrodd i sofaen (Altså ikke flydd om kring og vært en MULIG smitterisiko for andre)
Om jeg muligens hadde gjort akkurat det samme om det IKKE hadde Corona-virus på utsida….se det vites ikke. Mulig regnværet og en sløv søndagsinnstilling er hovedårsaken til at jeg har oppført meg så eksemplarisk…. 😉
