Det er akkurat sånn det er. For selv om vi skulle ønske at solen alltid skinte, og at vi alltid kunne vandre plystrende omkring som en annen sangfugl, så er det jo sånn at det regner litt av og til. Det er jo sånn at vi av og til kjenner regnværet, på innsiden av kroppen om du skjønner… Det er jo sånn at det av og til skyer til litt i “topplokket”…
Men jeg tror ikke jeg hadde lagt merke til solens varme stråler om det ikke hadde regnet litt innimellom. Jeg tror ikke jeg hadde plystret så høyt som jeg gjør av og til, om jeg ikke hadde kjent plaskingen ovenifra fra tid til annen…
(En liten reprise på dette med følelser og hvordan de henger sammen)
Alle innleggene mine havner snart under kategorien “byliv”. Helt umulig å plassere denne bloggdamen i noen kategori, og dermed også innleggene. Bloggen handler jo om bare tull og fjas innimellom, men kalles det “underholdning”?
Av og til filosoferer jeg over rare ting, ord og uttrykk, eller livet generelt. Hva kalles det? “Samfunn”, eller “livsstil”. Og sånne hverdagsgreier, om alt og ingenting, vel de passer ikke inn i verken “interiør”, “mote” eller “teknologi”. Så når man ikke passer inn “malen” som blogg.no har bestemt seg for, så må jeg være kreativ. Diktene mine blir “kultur”, og tegninger og rare videoer blir “underholdning”. Resten ligger under “livsstil” eller “byliv”…. For man får ikke postet innlegg uten å markere seg i en kategori…. (*himler med øynene)
Altså …Byliv…ikke som det en gang var. FØR spennende, hektisk, pulserende, folkerikt.. På en god måte.. Nå er det fremdeles alt det der, men nå på en litt skummel måte.. For nå bør det jo slett ikke være hektisk, pulserende og folkerikt. Nå er det liksom sånn at jo færre folk ute, jo bedre.
Nå er det liksom kommet dithen igjen at vi må VELGE hvem vi skal “leke med”. Er det absolutt nødvendig å treffe den og den vennen? For her i byen stiger smittetallene i været igjen. Jeg er LITT sur på at det skjer…. Jeg har “lekt” med så få venner helt siden mars at jeg føler ikke det er MIN skyld. Det kjennes som at det er noen ANDRE som skal ofre litt nå, når det skal strammes enda mer inn… Jeg har oppført meg nærmest eksemplarisk i denne perioden. Ja..jeg sa nesten.
I dag valgte jeg å treffe verdens beste kollega igjen. Ikke nå lenger kollega, men fortsatt verdens beste Merethe. Tenkte det kanskje kunne blir LEEEENGE til vi så hverandre igjen, hvis de skal begynne å stramme igjen…Vi satt lengst inni i en kafé, i flere timer. Støtte ikke borti noen andre mennesker. Det var superkoselig!! <3
Glad vi valgte å treffes. Jeg TRENGER de gode treffene i livet mitt. Livet skal ikke bare handle om corona eller jobb… Man må leve litt også, og få de gode samtalene og impulsene 🙂
Så…selv om ikke bylivet er som det en gang var, så er fremdeles Merethe det. Og jammen meg er det godt at det er sånn 🙂
Ta deg gjerne en tur innom å se på video-snutten jeg har laget 🙂 HER
Nå er vi liksom kommet til det punktet igjen hvor det er HIMLA MYE hverdag ute og går…. Det er liksom ikke måte på hvordan grå-dagene prøver å ta “kverken” på en på høsten. Og spesielt i corona-tiden. Vi skal jo helst ikke gjøre for mye moro heller, før det blir STORE konsekvenser..
Da gjelder det i det minste å prøve å ha litt moro i hverdagen, på jobb eller hjemme, sånn i all ensomhet…Eller med et fåtall personer.
Jeg driver som du vet og planlegger uke for elever som kommer til oss snart. Og jeg tenkte jeg fikk gjøre LITT ekstra ut av det denne gangen også. Så laget en liten film som går på dette med kroppsspråk og følelser. Og man kan jo fin kle seg ut litt da også. Mer moro for MEG, og antagelig mer moro for dem 😀
Så hvordan går det med deg da? Ja…akkurat DEG ja… Går det bra?
Jeg har det fremdeles hektisk. Mye jobb, mye som krever… Men jeg trives! Så selv om jeg er som en pudding på kveldene, så har jeg det stort sett fint. I går var jeg syk derimot. Og da koblet jeg ut alt som het jobb, og lå som en flat pannekake hele dagen.
Snart helg igjen, og denne helgen byr på litt av hvert kos:
-Lunsj-date med min tidligere kollega, den beste: Verdens fineste Merethe <3 Lenge siden jeg har sett henne.
-Og så en tur til “Mammaen til lille supermann” på søndag. Det er kjempelenge siden jeg har sett henne også. Gleder meg masse 🙂
Men før det: I morgen er det fredag….og det jammen med den beste dagen i uka, så “bring it on” 😀
Hvis du var innom meg på fredag, så så du DETTE innlegget. En liten konkurranse. Hvis du går dit og titter, så ser du 5 små videosnutter. Og leserne mine skulle gjette på hvilken følelser jeg prøvde å formidle.
Det kom inn noen svar, og av disse trakk jeg den som vant. Skrev navnene på lapper, og trakk ut den som ble vinneren. Jeg lovet premie, og det ble denne:
Det er egentlig et nett, men det ligger oppi dette fine futteralet. Så nettet får eventuelt vinneren vise dere, hvis hun vil. Men det er i stort sett samme mønster og farger.
Jeg er dronningen av koseklær-landet. Jeg troner med andre ord ØVERST. Med garantert mest koseklær av alle her i landet. Grunnen er at jeg nok koser meg sinnsykt ofte og mye. Og i et slikt land så MÅ man jo ha nok koseklær å ta av.
At jeg er nær ved å måte flytte ut herfra selv, pga plassmangel, ser ikke ut for å påvirke dronningen i meg… Jeg bare kjøper NYTT og NYTT…så ofte jeg kan. Jeg simpelthen ELSKER koseklær. Kroppen hater stramme og stikkete saker. (Mulig det er derfor jeg går så ofte i kjole også). Jeg går i koseklær så ofte jeg kan, og nesten eneste stedet jeg ikke gjør det nå er på jobben 😉
Dagens fangst fant jeg hos Cubus og H&M. ELENDIGE innebilder, men sånn er det bare når høsten kommer og jeg ikke har noe topp kamera i mobilen. Jeg vil ikke gå i parken i koseklær for å få fine bilder…
Kjøpte XL i buksen, og M i toppen. XL i hettegenseren. Dronningen fikk elefantrumpe på “catwalken” men det er sånn det blir når man vil ha SÅ vide og SÅ myke klær 😀
Ja…er det ikke sånn da. At vi ser lett på alle mulige reiser, som ikke krever så mye mer av oss enn å sette oss ved tastaturet å bestille en billett. Men der billetter ikke kan bestilles, der det blir LITT vanskeligere og krevende., der vi må legge inn en litt høyere “pris” for å komme fram, til langt der inne i oss selv, så velger mange kanskje ikke å begynne på reisen overhode. De lever på utsida, for å unngå for store “kostnader”. Man kommer jo ikke fram, sånn helt til “endestasjonen i seg selv”, i løpet av et liv. Det ville jo vært litt kjedelig også spør du meg. Men det betyr jo ikke at ikke reisen i seg selv er verdt noe…
(En liten reprise på noen funderinger jeg gjør meg av og til)
Klarer du å se hvilken følelser som er vist i filmen? Det er 5 forskjellige. Pause filmen etter en og skriv ned. Hvis du klarer alle 5 blir du med i trekningen om en liten premie 🙂
Legg igjen svaret i kommentarfeltet, så ser jeg hvem som blir med i trekningen.
Ingenting å stjæle her liksom! Tomme lommer….og ingen lommer…. Neida…grunnen til henda i været er for å vise deg det spesielle med dagens kjole. “Flaggermus”-armer. Får ikke vist dem fram uten. OG….
Og i dag var det jo fredag og kjoledag som vanlig! Kjolefredag! Og SE hvor oppspilt jeg er når det er fredag og kjoledag. Klokken i bakgrunnen er liksom for å vise hvor tidlig jeg er pån, og hvor “oppspilt” jeg er så tidlig på dagen. 😀
Det har vært en strålende dag. Jeg har fått gjort mye på jobb. Til og med filmet en liten snutt. Den kommer senere. Avsluttet med kaffe med en venninne.
