Jeg har ikke en SÅ annerledes påske enn jeg pleier jeg… Jeg pleier nemlig alltid å være i byen i påsken. FØR var det skikkelig deilig , pga alle andre var på fjellet og byen var tom. I ÅR er byen alt annet enn tom, for det er ikke EN på fjellet.
ALLE var derimot i kø utenfor polet i dag, med 1 meter mellom seg så sto de omtrent i HELE Markveien. Jammen glad jeg ikke er så opptatt av polvarer 😀
Nei, MIN påske startet ikke i kø..Jeg har vært på tur med Anna-Lena. Vi gikk nesten 1 mil. Når man ikke tar kollektivt lenger i byen, så blir det å GÅ til dit hvor vi skal gå tur også. I dag ble det Ekeberg Skulptur park. På veien så jeg noen nye grafittier.
På Ekeberg Skulpturpark var det kommet en ny skulptur som jeg ikke hadde sett før. En skikkelig artig en 😀
Vi hadde vært litt forutseende så vi hadde med oss “barer” (eh..sjokolade) og smoothie. Og koste oss litt i solveggen. Alltid godt å treffe Anna -Lena. Vi har liksom vært med på det meste sammen. Nå også dette.. Skravla går, og vi har alltid mye å prate om. Mye som IKKE handler om Corona, selv om det omgir oss hele tida.
En veldig fin start på påsken! Vi gikk ikke OPPÅ folk så mye heller.
Slik skal en påske startes ja! 🙂
Hvis du ikke har sett “spillefilmen” med Salt og Pepper, så er den HER.
Jeg lovet deg at du skulle få se den lille filmen jeg laget med Salt og Pepper. Den er jo på tegnspråk så du vil kanskje ikke forstå alt, men jeg hadde veldig lyst å vise den likevel. Den er laget for barn, og i det HELT ferdige undervisningsopplegget er det laget med spørsmål også. Det viser jeg ikke her, for det trenger jo ikke DU 😉
Vi lager slike ting nå, slik at barna kan se på det hjemme og jobbe hjemme, siden det nå er både hjemmeskole og hjemmekontor for alle sammen.
Selv om verden snus litt på hodet, eller kanskje akkurat FORDI den snus på hodet, er det viktig å holde fast på NOEN vaner.. Og er det noe som i alle fall er MULIG å holde fast på, så er det jo å gjennomføre kjole-fredag! 😀 En lite feiring av at helgen kommer. Og i dag faktisk at PÅSKEN kommer.
Fikk meg en liten tur ut i pausen min, og fikk noen kjolebilder. Jeg sitter altså IKKE bare i pyjamas-bukse, eller med “bar underkropp” under skjermen… Jeg har faktisk kjole!! I alle fall på en fredag 😉
Dagen har vært bra den, om enn litt hektisk. Men nå er det ferie.
Og DU…Jeg har en film om Salt og Pepper jeg vil vise deg etterpå. “Salt og Pepper på eventyr”, så det er bare å komme innom litt utpå kvelden. Da kommer den nemlig.
“Snur du ansiktet mot solen, får du skyggene bak deg” (Maori-ordtak)
Ja, dette er en sannhet på alle måter. Som her rent bokstavelig. Når jeg snur ansiktet mot solen, så blir skyggen bak meg.
Men jammen handler det om dette i overført betydning også. Så fort jeg “snur ryggen til” problemer og grumsete tanker, og setter fokus mot “lyset” og de gode tankene. Ja…så BLIR jeg gladere også da. Da lysner det litt både her og der. Sola i øynene lager smilerynker i ansiktet, og en liten skygge bak meg…Og selv DEN kan jo nesten se glad ut da. Når lyset og gleden får mer tak, blir mørket, tristheten og skyggene også mindre
Ja, dette var en liten reprise på Filosof – Frodith en tidlig fredag morgen.. Påsken ligger foran meg og jeg vil ut å danse fredags-kjole-dansen hvis jeg får tid.
Jeg våkner fremdeles med en merkelig følelse i magen, før dagen kommer i gang. Det kjennes som å våkne i verdens mest surrealistiske film. At alt det som skjer på “utsida” bare er en del av en film, og ikke virkelighet liksom.
Alt dette med å bevege oss i bue når vi passerer andre… Alt dette med å ikke treffe venner utenom UTE, med meters avstand Alt dette med å vaske frukten med såpe, og legge bæreposer og annen plass i skammekroken/”karantenekroken”… Alt dette med alle de som dør, det er jo det som er det ekleste i denne filmen.. Alt dette med å sitte hjemme å jobbe, med to meter mellom senga og arbeidsplassen, og av og til er arbeidsplassen I SENGA til og med…
Alt dette virker innimellom som en litt merkelig film…en thriller. Og man bare lurer på når rulleteksten skal komme, og lyset skal slås på i salen..
Men så skjer det ikke.. Man våkner nemlig neste dag, til akkurat samme scenario…
Men midt oppi dette så klarer jeg å være rimelig glad og fornøyd faktisk. Jeg er veldig SLITEN, fordi det er uvant måte å jobbe på..Og fordi jeg jobber nesten hele tiden kjennes det som. Jobb og fritid sklir i hverandre på en helt annen måte….og man skiller ikke.
Men jeg er GLAD. Jeg ikke bare har rollen som glad i en merkelig, rar film. Jeg ER faktisk glad. Fordi det gir meg noe også, midt oppi de høye skuldrene og følelsen av å være med i en film… Jeg lærer mye nytt, både om meg selv og andre folk..Jeg lærer mye praktisk jeg kan ha bruk for senere… Så på en måte ruller det en “koselig”, liten film ved siden av, selv om den er mest inni mitt eget hode…
Livet er litt rart for noen og enhver om dagen. Og når livet er sånn, synes jeg det er viktig å sette ting litt i perspektiv. Jeg tenker over hva som er viktig og hvordan jeg best kan leve livet mitt. Jeg tenker over om jeg på noen måte kan bidra litt. Diktet under skrev jeg i november, men synes det passet nå. Det handler ikke om meg, men om alle de som “gjemmer seg litt” i mørket…
Det har vært litt “små-stengt” på Cafèen de siste dagene.. Sorry! Litt sliten om dagen. Men for å veie opp for den halvåpne døra…. så har jeg bakt den sjokolade-kaken igjen. En skikkelig slafsete og kremig en.. Og jeg har reist meg fra stolen 😀
Så nå er det bare å komme inn døra, å slå seg ned. Du trenger ikke lukke døra en gang. Er så varmt og godt her atte!
Da er jeg skikkelig nysgjerrig på hva du har gjort av hyggelige ting de siste dagene? Jeg regner med du har opplevd noe kos, uansett hvor du befinner deg. Og det er jo DET vi vil høre om her inne på cafèen “Det Glade Hjørnet””
Jeg har opplevd fine saker også. Her er mine siste dagers koselige opplevelser:
Jeg har gått en kort tur med Karidansen i lunsjen i dag. (Fikk vist henne filmen min til og med. Hadde med lap-topen ut 😀 )
Traff bestisen ute i sola i går, og satt i solveggen. Nesten påskestemning!
Jeg får igjen penger på skatten, og det er man jo ikke lei seg for akkurat..
Jeg er ferdig med filmen om “Salt og Pepper på eventyr”, og vet hva JEG skal holde på med i påsken i alle fall: FILME så klart
Og JA, jeg skal ha påskeferie!! 10 dager til bare det jeg vil selv!! (Med noen begrensninger da 😉 )
Her får du en liten titt fra hjemmekontoret mitt. I dag har det vært i senga.. Vi har laget filmen som heter “Salt og Pepper på eventyr”.. Ja, VI har laget. Jeg og disse to under her… Og faktisk var kusine SUKKER med også. (En annen hvit rotte jeg har 😀 )
Vi har spilt “De tre bukkene Bruse”, og de to pc-putene som du ser ved speilet der har funger som BRU. Og JEG har vært trollet 😀
En kjempemorsom dag for meg på hjemmekontoret.
Tok en times pause, og møtte bestisen i nærheten av meg. Vi koste oss i sola, med lunsj. Varmt og godt i solveggen.
På veien tilbake så jeg disse spesielle bildene.
For meg har dette vært en aldeles strålende dag. Jeg kjenner kreativiteten blomstrer, og jeg er lykkelig når jeg får holde på med akkurat dette. Jeg måtte gjennom en LITT vrien økt forrige uke med å lære meg Video Editor, men nå er jeg litt bedre og da er det kjempegøy så klart 🙂
Jeg er i en litt spesiell situasjon om dagen. Det er sikkert du også, det er ingen som våkner til det livet som de hadde før. MEN….jeg må si at mitt er HELT snudd på hodet på en måte! Litt ekstra i forhold til jobb. Men det gjør også at jeg har mindre tid eller ork til å blogge. Så derfor følte jeg dette innlegget fortjente en liten reprise, fordi det forklarer HELT situasjonen min om dagen:
“Det å bli eldre (JEG SA IKKE GAMMEL!!!) kan sammenliknes med å ha en funksjonshemming på et vis. Det er ikke PERSONEN det er noe feil med, men det er omgivelsene… som “legger ut snubletråder”, “stikker kjepper i hjulene”, står for “hindringene”… ” (Sitat: Frodith)
Jeg sier det med et smil… og glimt i øyet! For jeg vet jeg er en “ungfole” uten like på mange vis. Jeg leker meg gjennom mye av livet, og føler meg i mange sammenhenger som da jeg var 25.
MEN….NOE sannhet er det i ordtaket mitt. For jeg hadde klart meg FINT jeg, uten noen “funksjonsnedsettelse”, hvis det ikke hadde vært for alle disse nye greiene som dukker opp. Jeg MÅ visst lære dem for å kunne regne med å ha en jobb. Jeg MÅ undervise gjennom videokonferanse, selv om det tekniske “kødder” til hver eneste uke. Jeg MÅ jobbe på all verdens “plattformer” og lære meg en helvetes mange nye programmer..
Og JEG GJØR DET!! Jeg gjennomfører! Jeg halter meg igjennom.
Men jeg skal love deg at det føles som om noen står og spenner bein innimellom. Jeg skal love deg at jeg føler meg skikkelig treg, og at det er mulig det skyldes at jeg er 40+….
Men mest av alt tror jeg det er omgivelsene det er noe i veien med….For jeg klarte meg helt fint jeg…til noen bestemte seg for å gjøre det vanskelig for meg 😀