Jeg er en riktig så heldig gris! I livet mitt er det masse fine folk skal jeg love deg. Folk som beriker livet mitt. Og mitt i denne buketten av flotte folk som jeg er så glad i, stråler en av de fineste folka:
Hun er noe helt særeget. Et varm og godt menneske. Varmere enn en sommerdag og godere enn all snopen hun kaster i seg.
Lady August er som du kanskje vet hun jeg kaller “adoptiv-søsteren” min eller SØS. Fordi vi FANT HVERANDRE og ble søstre sjelen, etter første treff på utsiden av blogg-blokka. Hun er ikke bare varm, god og snill, men også morsom, spennende rar, kreativ og ærlig.
I det siste har hun VIRKELIG satset på drømmen sin: Leve som kunstner! Leve av å være så kreativ som hun er. Og gå “all in” for det. Det flotteste er, det har TATT AV! Hun maler, og lager bilder på alle tenkelige måter. Hun lager servise med sine herlige kruseduller på, og de selger som varmt hvetebrød! Og jeg er så glad på hennes vegne! Når en av de fineste folka jeg kjenner, kan leve ut drømmen sin for fullt, da kjenner jeg at jeg blir så glad på innsida. Så glad at jeg må smile masse, akkurat slik som HUN gjør..
Hvis du ikke vet hvem hun er, så gå inn på bloggen hennes, eller besøk kunstbutikken hennes. Dette er en man vil ha i livet sitt på et eller annet vis, så du vil ikke angre 🙂
Jeg hadde bare lyst å gi deg et lite tips om en topp blogger, som er blitt kunstner og som er en av de fineste du kan ta inn i livet ditt.
Samtidig var det på tide å hylle søs litt her på bloggen igjen, for FLOTT har hun alltid vært, men nå var det en stund siden jeg hadde trukket henne fram her inne 😉
Ta en titt på videoen under, så skjønner du hva jeg mener <3
Kjenner du Lady August? Har du kjøp/tenkt å kjøpe noe av kunsten hennes?
Du fikk sikkert med deg at jeg kjøpte en kjole i Kragerø nylig. Jeg ble til og med spurt av damen i butikken om hun kunne legge ut bilde av meg med den på, på butikken sin side på Facebook. Og jeg var jo ikke vanskelig å be. Butikken som heter Nikita hadde masse artige kjoler og andre klær, men denne var helt spesiell da den kunne vendes, så man fikk to kjoler i en og samme kjolen. Tenk så smart når man skal pakke til en ferie da!
I dag da jeg traff Karidansen så jeg mitt snitt til å få tatt noen flere bilder, med kjolen på. Slik at jeg kunne få vist deg den “andre” kjolen også, og man kunne få sammenliknende bilder. Artig å se de forskjellige uttrykkene den gir, med de forskjellige mønstrene og fargene, men med samme modell og nesten samme positurer.
Dette er altså en og samme kjole, på “retta” og “vranga” 😀
Og til slutt et lite “tullebilde” .
Tror jeg betalt rundt 500 kr for disse 2 kjolene, som egentlig er EN 🙂
Karidansen kjøpte seg noe fint når vi traff hverandre i går, på Urban Gipsy. Hvis du vil se hennes funn må du titte innom henne på linken.
….hvis jeg sitter helt musestille ved vinduet her uten å røre på en finger, uten å puste, uten så mye som å sukke litt en gang…. jeg lurer på om svetten slutter å SILE fra øyne, bryn, fra under briller, fra under puppene, fra under rumpe og knær…
….hvis jeg setter opp håret til en topp sånn på hodet, og stikker hele hodet ut gjennom vinduet…ELLER inn i fryseren, samtidig som jeg tar av meg den forferdelig varme nattpysj-shortsen…jeg lurer på om jeg kanskje klarer å tenke på normal måte da…
Det lurer jeg på…
Men jeg tviler….
…hvis jeg spiser ENDA en is, mens jeg legger meg rolig tilbake i sofaen… jeg lurer på om jeg blir ganske fornøyd da…
Jeg er ikke akkurat bevandret i frisør-salongene i Oslo. Det mangler ikke på FORSØK liksom. Jeg har trålet byen for å finne frisøren MIN. En som jeg i det minste kan gå på AV OG TIL!! Når man har langt hår som meg, og ikke vil endre så mye, så er det liksom dette med å betale over 1000-lappen for bare KLIPP, som føles som “lureri”…
Etter å ha vært igjennom ALLE frisørene i Oslo, og de enten er for dyre, for sure, eller ALLE som jobber der snakker engelsk, så har jeg dratt slukøret hjem igjen. Med like langt og slitt hår som da jeg startet ut på mårran.. Sånn har det blitt…gang etter gang…
Av og til har jeg endt opp hos “Cutters”, fordi de er billige, men de klipper bare rett av på lengden, og ikke slitte tupper. I alle fall gjorde ikke de JEG har besøkt det.
MEN… Da jeg jaktet sist, fant jeg egentlig en, en SKIKKELIG en, men de hadde ikke time. I dag bestilte jeg time. Frisørsalongen er NESTEN naboen min, de snakker norsk (jeg forhørte meg) og jeg skal klippe meg OG farge på torsdag. JA, det er dyrt, men siden jeg ikke har vært hos “ekte” frisør på sikkert 4 år, så tror jeg at jeg fortjener det. Og når prisene ER sånn her i byen, så får jeg bare “tåle det” for en gangs skyld. Jeg HAR jo penger.
Jeg skriver nok mer om hva og hvor når jeg har vært der. Det er nemlig litt spesiell frisør. Gleder meg! Man fortjener litt “hårfine opplevelser” innimellom 🙂
Vil du vite hvorfor jeg er GLAD om dagen, så kan du lese det ved å trykke på linken.
Jeg er glad jeg har armer og bein som fungerer. Jeg er glad jeg kan danse og svinge meg rundt, om jeg skulle ønske det.
Jeg er glad jeg kan tulle og fjase og liste meg rundt som Rosa Panteren en varm dag. Jeg er glad jeg kan trampe i beina og skrike høyt med en stemme som bærer, hvis det skulle være nødvendig.
Jeg er glad for fineste kjæresten og alle folk som er glad i meg. Jeg er glad for god mat og stor seng. Jeg er glad for å ha nok penger og sted og bo. Jeg er glad for forbanna varme sommernetter og kalde vinterdager. Jeg er glad!
Ja. det skal være sikkert og visst at Kragerø er en idyllisk perle på mange måter. Skjærgård, svaberg, øyer, hvite hus og malte gjerder, trange smug og duften av sjø og blomster. Ingen kan jo si at DET ikke er perle-kvalitet.
Vi dro fra Kragerø Sportell i 10-tida i idag. Vi valgte et billigere alternativ enn hotellene i Kragerø, for de koster skjorta. Både min skjorte og en haug andres. For Kragerø er også dyrt. Både å bo i, spise i og shoppe i. Men det er helt greit for en helg.
Kragerø Sportell var helt greit. Litt DNT- hytte-aktig, men fungerte godt til vårt “bruk”.
Luftig på båten hjem. Og det kan man like når det er over 30 grader overalt hvor en snur seg. Kjørte Fra Moss til Vestby, hvor jeg skulle fortsette med buss for tog inn til Oslo.
To stykker hadde sittet lenge der og blomstret, og var nær ved å visne… Men jeg kom meg heldigvis videre med en buss lenge før jeg hadde begynt å “slå røtter” der… 😉
Bussen var ganske varm, tross aircondition. Og man blir ganske trøtt av å være så varm…
Men SÅ med ett åpenbarte det seg en “uslepen diamant”. For sånn er byen i min hjerte. Oslo. Kanskje ikke så vakker, så idyllisk, så “breath-taking”… Kan virke litt kald, hard og grå ved første øyekast. Men under overflaten er all sjarmen og fargene, og byen stråler som en uslepen diamant.
Så var jeg på plass igjen, der det føltes riktig 🙂
Da jeg var liten Frodith var jeg sikker på at det gule huset på landet var HJEM. Jeg elsket huset, og ville helst ikke derifra. En liten, usikker og litt “redd” Frodith likte seg best hjemme. Ble kvalm og uvel så fort vi skulle derfra. Men lite visste jeg da at HUSET det var ingenting uten folka.
Nå er jo det gule huset solgt og noe av OSS sitter nok i veggene på et vis, eller noe av huset sitter i kroppen på meg.. Men det bor noen andre der nå, og det er slett ikke HJEM lenger.
HJEM var det gule huset som VAR. HJEM var det gule huset med alle oss i, eller en varm sommerdag på gressplenen utenfor…. HJEM var det gule huset der lukten av fårikål jeg ikke likte smøg seg ut utgangsdøren som noen hadde glemt åpen… HJEM var alle oss og bursdagsfeiringer med slekta i skinnsofaen i stua, mens skavla gikk, kaker ble spist og noen hamret løs på piaonet rett ved siden av. Eller HJEM var de siste årene med mamsen som fremdeles gikk og stellet og ordnet med potteplantene sine. HJEM var de siste årene MAMMA egentlig.
Nå er jeg jo voksen, så jeg har jo i tillegg hatt mitt eget HJEM. Og det har jo vært der jeg har bodd. Jeg har mitt eget sted nå også så klart, men leiligheten her er også bare et skall, så fort Hr Frodith er borte. Her er det han og jeg som er HJEM. Og ikke nødvendigvis adressen vår.
Nå er jeg akkurat kommet hjem fra Kragerø. Og leiligheten var der den pleier. Men HJEM ble den først når jeg kom innafor døra, og HELT HJEM blir den først når Hr Frodith er på plass 😉
I går var det altså klart for to “blod-fan” å komme seg på konsert! Vi er jo for rene “stalkers” å regne. Farter etter Vamp nesten HVOR de skulle være… 😉
Pyntet i fine kjoler så klart. Etter en tur med bil for å komme til Kragerø Resort, avdeling Beach Club. Feriene gikk sjelden og etter hva vi kunne skjønne ville den siste gå før konserten var ferdig. SÅ vi tok bilen og kjørte de 2 milene RUNDT. Nå viste det seg at konserten begynte 45 minutter før det sto på billettene, og vi ville jo rukket siste båt til Kragerø. Men det visste jo ikke vi da vi reiste. Vi var heldigvis tidlig på plass, så vi RAKK hele konserten.
Vamp leverte som vanlig. Odin Staveland er et musikals geni på to bein, han kan spille ALLE instrumenter tror jeg og har en stemme av GULL!
Og ikke rart han er blitt sånn, for faren Øyvind Staveland er han han slekter på. Og han er vel så god 🙂
Jan Toft er en av de andre framtredene personene i bandet, og han er nok den som kommer HELT fram til publikum, hva væremåte og opptreden angår. Han er sjarmerende , rar og har en var og følsom stemme. Han er vokalist på de fleste av sangene. Vamp hadde ikke vært noe uten han heller. De siste i bandet, 3 til, er noe mer anonyme, men spiller en haug av instrumenter de også.