Jeg har vært hos mamma i dag. Flere timer. Viste henne blogginnlegget med alle tegningene hennes, og alle kommentarene som kom på tegningene hennes. (se HER). Hun ble veldig glad, og skulle overbringe beskjed til alle om at det var kjempekoselig med så fine kommentarer!! Hun har plukket ut 3 tegninger i dag, som vi skal ramme inn og henge opp hos henne. 🙂
Ellers har jeg brukt resten av dagen på å løpe rundt og prøve å få til et bilde med temaet glass. Jeg hadde en ide, men den ble ikke så fin som jeg tenkte. Har likevel sendt inn et bidrag til Evaswindow, i hennes konkurranse.
Det bildet jeg tok i går: “kreativ galskap i glass”, og som IKKE er bidrag i konkurransen er dette som du ser HER
Når man plutselig har klart å lage litt kreativ galskap, ved en tilfeldighet, da MÅ det bli et eget innlegg ut av det. For dette ser ganske sinnsykt ut, og veldig veldig kult spør du meg 😀
Tanken var å lage et bidrag til konkurransen til Evaswindow. Hun har jo foto-konkurranse, hvor temaet er glass. Og jeg tenkte at det var viktig å være litt kreativ. Men da jeg så resultatet av dette her, så fant jeg ut at det fortjente et eget innlegg. Jeg hadde jo laget KUNST, og ingen ville ane at det var det om jeg ikke ga det litt ekstra oppmerksomhet 😀 Så.. Evaswindow får noe annet i løpet av dagen. Ikke lov å delta med noe som ikke er anonymt så klart.
Hva har dette med glass å gjøre?
Jo.. Jeg og Anna Lena står på hver vår side av et glassvindu oppi skogen der i Ekeberg-parken. Hun trykker nese og munn mot glasset, og det er det eneste “tilgjorte”.. Null bildemanipulering her. Jeg får hennes hår, hun får mitt, og klærne i en salig blanding på kroppene våre, bare pga refleksjon 🙂
I dag har jeg kosa meg SKIKKELIG sammen med Anna Lena. Du husker henne? Fra i sommer? Bestevennen min fra barndommen.
Høres litt voldsomt ut at jeg har bedrevet klatring liksom.. Men turen opp til Ekebergparken er jammen meg litt av en klatre-tur for to jenter, hvorav den ene har KUN (sovende) medlemskap i treningsstudio, og den andre ikke har DET en gang…
Men vi kom oss da opp, og kunne nyte utsikten mens vi skravlet om alt og ingenting.
Ekebergparken er en park hvor du finner skulpturer satt opp både her og der… Når du minst venter det står det plutselig et eller annet rart foran deg. Så her får man kunst mens man får frisk luft og fine samtaler med bestisen. Ikke noe bedre enn det.
Denne figuren er kjempehøy, mye høyere enn meg til og med 😉
Denne var ny for meg. Jeg må si jeg ble litt fascinert faktisk. En vever og skjør skikkelse..En engel…Og så blandet med det GROTESKE… Må jo bli litt fascinert. Å klare å kombinere noe sånt liksom..
Og denne? Kan du se om ansiktet buler utover eller går innover i steinen?
Jeg kommer med et eget lite kunstverk senere i dag. For når kvinner klatrer til kultur og kunst kommer kreativiteten krypende 😉
Ja, da vil jeg egentlig erklære sesongen for åpnet! For sykling?… Neida…For skygge-lek så klart. Jeg eier jo ikke en sykkel en gang, og jeg virker alt for lat for tida til at jeg kunne KLARE å sykle…Hm… Men når det gjelder skygge-lek, vel, da er jeg ikke så lat hvis bare sola viser seg…
Og jeg tar i bruk både egen kropp og andres…Så det er bare å passe seg, hvis du ser jeg kommer snikende 😉
I dag har jeg vært på tur, og tatt bilder av en del annet rart. Mer om det senere. Ville bare du skulle få med deg at: “Nå er jeg i gang!”
(Hvis du ikke har fått med de “Frodithfruen”, så finner du den om du trykker på linken)
Jeg undrer meg litt over dette FRUE- begrepet i blogg-verdenen. Det virker av og til som om enhver blogger med respekt for seg selv bør ha en “frue”-tittel liksom… Det virker som at noen tror at den sikreste måten å klatre høyt på blogg-listene er å kalle seg “fru-ditt eller datt”.
Og i mine ører er det egentlig ganske rart. Jeg trodde FRU var et dødt ord egentlig? Sier vi FRU til noen lenger, eller HERR for den saks skyld? Hvis det overhode “lever” lenger dette ordet, er det ikke fryktelig gammeldags da? Å skulle hete “fru-et-eller-annet” eller “sånn-og-sånn-fruen”??
Det er i alle fall ikke noe for en Frodith å kalle seg sånt. Når man er rundet 50 bør man holde seg unna sånne titler. Da lyder det bedre med “datteren-til-den-eller-den” eller noe i den duren. Holder meg liksom litt yngre sånn. Eller ganske enkelt Frodith…Duger det også..
Selv om det kanskje ikke får meg til toppen av blogg-listene….
Jeg hastet avgårde i ettermiddag med toget, etter en LITT kort dag på jobb. Møtte verdens fineste Lady August, min adoptivsøster, på Ski Storsenter. Et supert sted for både skravling og kaffe og litt shopping om man vil. Engelen hennes var med, men hun stakk på shopping.
Kjempekoselig å se igjen søs. Vi har all verdens ting å prate om vi. Vi har jo faktisk ikke vokst opp sammen 😉 Så når man adopterer hverandre i voksen alder er det jo en del temaer man vil gjennom. Vi kan prate om alt. Og vi GJØR det! Men mest av alt kjenner jeg på at vi har er et ganske så likt syn på livet, og det er ganske deilig. Tenk at bloggingen skulle bringe med seg både gode venner og søstre for livet. Hvem ville trodd det da man startet bloggingen? 🙂
Selfiene våre, eller smelfiene som søs sier, blir bare rarere og rarere. I dag BARE lo jeg, så øynene ble borte nesten.
Noe annet som ble borte var timene. Poff!! Så var de vekk! Men det blir nok ikke lenge til neste gang, så da er det greit 🙂 En vår med mange fine helger, og en lang sommer uten for mange planer ligger foran meg, da er det duket for timer med fine venner <3
På toget igjen.
Og deretter rett på takeawayen, og hjem. Jeg har blitt et luksusdyr uten like. Eller…luksusdyret ville kanskje gått på luksusrestaurant, og ikke hentet noe på takeaway…. He-he
Jeg har vært syk i dag. Skallebank på 3. dagen. Lenge siden det har vart så lenge egentlig. I dag ble jeg hjemme. Holdt meg innadørs til det verste ga seg.
Når jeg kjente det begynte å letne litt fant jeg ut at en rusletur ikke er så dumt. Litt luft er bra for vonde skaller. Var bare en tur i nærområdet, men jammen var det litt deilig.
I morgen er jeg HELT frisk, for da skal jeg gjøre noe veldig koselig!! Følg med 😉
Håper du har vært frisk og rask i dag?
(Hvis du ikke har fått med deg “Det var tider det” så finner du det om du trykker på linken)
Vi ha lett for å omtale “dengangen” som noe flotte greier. Nesten alle som en gjør det innimellom..Ikke bare gamle, skrukkete damer på 90.. Jeg har til og med hør folk som er yngre enn MEG snakke om: “da jeg var ungdom/ung…..” i veldig positive vendinger. Og det sier jo litt, så ung som JEG er..
Joda…jeg må jo si jeg kanskje idylliserer litt det å vokse opp i en tid da lykken var en ny ola-bukse, uansett merke, og en foto-boks hvor man kunne ta bilder for en 10-er. Det var kanskje lettere å vokse opp når det å få lov å ta turen til Moss, “storbyen”, i en alder av 14 nærmest fortonet seg som himmelen… Det var kanskje enklere å vokse opp uten alle disse “skumle hendene” som ville ha tak i deg: narkotika, gjenger, sosiale medier og annet fælt…
Men jammen meg minnes jeg noen “hender” jeg også.. Når man nærmest var et “gudsord fra landet”, eller i det minste en beskyttet, snill og naiv Frodith, så husker jeg at ting ikke BARE var lett da heller.
Det var kviser, røyk, alkohol og sex-press da jeg var ungdom også. Selv om det ikke ble kringkastet på sosiale medier første gang du hadde kysset noen så var ikke “bygde-dyret” eller “slarva” noe stort bedre. Gjorde man noe som ikke “passet seg”, eller som jevnaldringene rett og slett hadde moro av å spre, vel så spredde det seg med lynets hastighet den gangen også.
Så klart var det stas første gang man fikk lov å dra på Interrail, eller TOK seg lov, fordi man jo var fylt 18 og var myndig. Hele verden lå foran en, klar til å oppdages. Med begge hender og et veldig ungt hode. gjøv man løs på livet.
Men jammen meg var det en stor overraskelse, og nærmest som et slag i ansiktet også…når det trygge forsvant, venner dro til alle kanter av landet etter videregående, man flyttet selv og ante virkelig ikke i det HELE TATT hva man ville med livet sitt.
Så gikk det seg til…man fikk noen flere år på rumpa. Og skjønte at man var sjefen og hovedansvarlig i eget liv. Og man KLARTE det også.
Poenget mitt er bare at jeg vet ikke om “det var tider det”.
Jeg har egentlig hatt det best som voksen Frodith jeg. Som leken, voksen Frodith har jeg det bedre enn jeg hadde det som ungdoms- Frodith som prøvde å bli voksen. Hvis du skjønner?
I dag har jeg vært syk rett og slett. Fant ut at det ble for “vanskelig” å være syk hjemme, ordne med vikar etc. Så jeg gikk på jobb. Litt som i en boble, med dundrende skallebank,underviste jeg på fjernundervisning. Da sitter jeg alene nede i en kjeller, litt utafor verden, så det GIKK.
Kom hjem. La meg. Og har sovet til nå. Har egentlig vært alene i hele dag på en måte.
Da er det hyggelig å tenke på timene med Annebe i går. Hun hadde fått noen fine bilder. Det gjelder å ha kamera, og ikke bare mobil tror jeg. Ønsker meg nytt kamera. Disse bildene er hennes 🙂
Det er noe med lyset her, for så mørkt hår har jeg da ikke 😀
Litt rart med dager som bare blir borte…Rett og slett forsvinner..
