Da er vi i gang igjen. Nytt år, hjemmekontor, -10 grader på utsiden (“føles” som -15), og +10 inne. På tide å sette på oljefylt ovn. Skal tross alt jobbe her, kan ikke sitte med dyna rundt meg hele dagen.
Tid for å lage seg noen gode rutiner framover. Hjemmekontor betyr for meg sinnsykt høye skuldre, aldri pauser, og mye vondt i hodet. Men jeg KAN gjøre noe med det. Det gjelder å skjerpe seg!
-Jeg må være en streng, egen “sjef” her hjemme, og si til meg selv at jeg skal ta pauser, gå en liten tur, få øyne og armer vekk fra skjermen en bitteliten stund. -Jeg må SPISE når jeg har pause. Og kanskje bare se i veggen litt akkurat da. Ikke i en skjerm. -Jeg må handle mat i butikken når ingen andre har stått opp, fordi det er lurt. -Jeg må finne noen små koselige ting å gjøre når arbeidsdagen er over. Kanskje kjøpte noe nytt garn. Selv om strikking ikke er det beste for slitne armer, så er det VELDIG koselig. Kanskje strikke noe som noen kan få.
Året er så absolutt i gang. Jeg skal nok ikke vaksineres før sommeren vil jeg tro, så jeg får bare fortsette corona-regimet så godt jeg kan. Det betyr IKKE at jeg ikke kan kose meg! Det skal jeg nemlig! 😀
Det er skikkelig kaldt i byen nå. Oslo varter opp med minus 8. DET er uvanlig til her å være. Når det i tillegg står at det “føles” som minus 12, da vet du at det er kaldt i Oslo. Greia her er nemlig at ca minus 10 i Oslo er som minus 30 nordpå. Jeg lover deg! Jeg har bodd begge steder.
Så jeg har lag på lag i disse dager. Tjukk strikka-kjole inne, og enda mer tjukt når jeg går ut. Ull. Lange pippi-strømper og anorakk og lue på toppen.. Tjolahopp…
Jeg liker striper i glade farger. Og i garnet PUS som er en ullblanding er jeg både varm, kløfri og fin.
Før jul tenkte jeg at det var en til som skulle få kose seg med PUS og striper. Strikket helt fram til lille julaften, men ble ikke ferdig. Og jeg tenkte det var greit å få noen gaver ETTER jul også…Så nå får søsters en gave på nyåret. Jeg sendte bilde til henne i dag, og hun synes den var fin 🙂
En del av de samme fargene som jeg har i min, men denne til søsters er uten oransje, og uten hette. Gøy å strikke. Og gøy å strikke til noen andre, og se hvor fine de blir 🙂
Ja…ikke til vanlig da…Da er jeg hun “ungfolen” som er leken og lett og yngre enn folk flest… MEN…sånn innimellom, når jeg trasker rundt med venninner på samme alder og slarver, da kan jeg nok være litt gammel.
Jeg stavrer meg framover på isen, livredd for å falle å knekke “lårhalsen… (er det ikke det gamle folk knekker så lett? Jeg vet ikke hvor det er på kroppen en gang..) Jeg har ikke pigger på skoene. Prøver å se ung og uredd ut (selv om det visst er ganske så umulig på holka for folk over 50, UTEN ispigger…) Jeg undrer meg sammen med jevnaldrende venninner over denne moten som endrer seg så voldsomt (har ikke gamle folk alltid “stusset” litt på moten? Og hvem i all verden sier STUSSET nå lenger? )
Moten har gått fra “sægging” (legg merke til at jeg kan uttrykkene) til “gæssing”… For ganske kort tid siden skulle man IKKE ha bein…uansett …Jente eller gutt… NULL bein.
NÅ skal man omtrent BARE ha bein.. Rumpeballene blir delt nesten helt veien opp til hodet, og bukselengden er til midt på leggen. . Man er som to vandrende bein, som “venter på høyvann”(som vi sa i “gamle dager”, da jeg faktisk selv gikk kledd sånn…. 80-tallet..)
Så som du skjønner, har jeg falt litt av lasset på enkelte områder. Hardt å innrømme, men sånn er det. Tenker folk ler godt av meg jeg, der jeg vandrer rund i shorts på vinterstid, og tror jeg ser både fin og ung ut 😀
Ja-ja…det viktigste er jo at vi trives med de klærne vi har på oss. Det burde ikke være så nøye egentlig hva verken gamle eller unge mener.. 🙂
I natt drømte jeg om mamma. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg har ikke drømt om henne etter hun døde. I drømmen i natt var hun fremdeles var på beina, og var ute på ferie på egenhånd.
Da mamma døde var jeg i bunnløs sorg. Hun var en stor del av livet mitt. Hun var et menneske som betydde så mye, for så mange. Hun var positiv og optimistisk, selv etter langt sykeleie. Hun var sånn jeg ønsker at jeg blir, og kanskje håper at jeg ER litt allerede. Hun er en som bør bli husket, selv uten å ha vært i et eneste lite ukeblad eller avis, eller gjort seg bemerket for resten av Norge på noe vis. Hun bør bli husket likevel. Fordi hun var så himla flott!
Jeg tenker fremdeles på henne hver dag. Det har jeg gjort siden hun forsvant sånn rent fysisk. Jeg er ikke trist når jeg tenker på henne. Det er ikke triste tanker. Jeg tenker kun på henne med glede. Og kanskje det er fordi jeg føler hun fremdeles er MED på en måte. Jeg betrakter meg ikke som religiøs, men akkurat når det gjelder dette tenker jeg at hun fremdeles er MED. Ikke sånn at jeg ser henne eller noe, kanskje egentlig bare at hun er i tankene mine. Men det kjennes fint i alle fall, så jeg gidder ikke analysere så mye hva det er.
Jeg savner henne, det vil jeg nok alltid gjøre. <3
Er du hjemme, “fysisk på jobb” (nytt begrep..), hjemmekontor. sykmeldt, ufør…spiller ingen rolle, det er slutt på ferien for de fleste av oss. Hva man skal fylle hverdagen med kan være ganske forskjellig, og det er helt greit. For vi er forskjellige.
Jeg er på jobb! Fysisk til og med i dag. Men resten av uken blir nok hjemmekontor tenker jeg…
Bra å komme i jobb igjen, få litt hverdager. På jakken min her ser det VIRKELIG ut som jeg trenger litt hverdager, at jeg har SPRENGT hele jakken liksom pga all julematen. Vel…det er ikke helt riktig. Denne jakken har jeg arvet og den har alltid sett ut sånn… Og har spist kun EN julemiddag, så grisen skal heller ikke få skylda for eventuelt LITT mer struttende mage..
Vel, jeg har en jobb å gjøre i dag som er veldig morsom, så jeg er i full sving. Jeg må nok antagelig være verdens heldigste gris når det gjelder jobb. Å ha fått lov å kose meg på jobben nesten alle de 25 årene jeg har vært her. Snakker om griseflaks med valg av jobb! 🙂
Ønsker deg en god dag, hva enn du skal denne flotte januardagen. Nå må jeg komme i gang med kosingen 😀
Men det nytter ikke å bare sitte å tenke på det. Så jeg tok på meg Marius-genseren som mamma strikket til meg da jeg var 14 år, for å liksom få opp motivasjonen. Verken kroppen eller utseende er HELT som da jeg var 14 år lenger. Men setter jeg i gang med litt trim, så kan jeg kanskje holde LITT lenger på å både føle meg og se ut som jeg er 54 år… i det minste ut dette året 😀
Dro på tur med Anna-Lena. Langs Akerselva. Det er en fin tur. Akkurat passe lang. 5 km. God trim. Og i strålende sol var det topp. En liten stopp på kafe, for å få litt energi til resten av turen…
Energi nok på han i båten. Men det var ikke mange meterne før han dro båten på land, uten at jeg helt vet grunnen.. Mulig han bare driver med litt lett “trim” han også, og ikke vil begynne for hardt….
Masse folk på brua som sto å så på han. Masse folk generelt ute i dag. En fin siste feriedag. En fin første trim-dag…
I morgen er det jobb igjen. Det blir bra å komme i gang igjen. Snart er det sommer 😉
Jeg er jo kjent for å være ørlite skeptisk til digitale greier… Dette gjelder alt fra å jobbe digitalt, til å bruke VIPPS. Jeg betalte regningene mine på posthuset LEEENGE etter folk flest hadde begynt å betale på nett. Så som du skjønner har dette digitale sittet langt inne hos meg.
Netthandel er også noe jeg har vært skeptisk til. Men jeg har “gått på limpinnen” av og til. Latt meg friste pga fine bilder og en tilsynelatende seriøs nettside. Jeg har kanskje handlet til sammen 3 ganger før på nett. 2 av dem på gode gamle Ellos. Der fikk jeg det jeg forventet. En gang på en mer “ukjent” nettbutikk. Jeg kjøpte et par kjoler. De KOM, så det var en reell butikk. Stoffet var imidlertid det rareste jeg har vært borti før. Minnet om dusjforheng-stoff. Kjolene kostet i underkant av 100 kroner så man får vel det man betaler for tenkte jeg.
Det har ikke vært så fristende å kjøpe noe på nett senere. Mest pga at man ikke VET hva man får, men jeg har også begynt å bli redd for at butikkene rett og slett ikke eksisterer. At det er nettsteder som overhode ikke leverer varer, men kun leverer “katta i sekken”.
Vel….det ser ut som jeg har kjøpt “katta i sekken”! (les innlegget om kjøpet HER) Hvis det overhode kommer noen “sekk” i posten, (det viser seg nemlig at noen ikke har fått noe som helst), så skal jeg ikke være så sikker på at den inneholder noen “katt” en gang…. De som har fått varene sine kan melde om varer som overhode ikke minner om den “katten” det var reklamert for.
Så jeg kan herved love, før jeg har har fått noen “katt” eller “sekk” i posten overhode, at dette er siste gang jeg handler på nett. Frodithen har nok gjort rett i å tusle i butikkene å se på varene, kjenne på dem, prøve dem, og betale til damen i kassen. Da kan man gå tilbake på lette føtter, og levere tilbake varene hvis man ikke er fornøyd. Det virker nærmest umulig i dette tilfelle.
Jeg håper at det i det minste kommer en “sekk”, så får jeg heller se hva jeg skal gjøre med innholdet….
Det er ikke det at de tingene jeg skulle kjøpe var så fryktelig skumle.. Ingen våpenkjøp eller pirater innblandet i handelen….Neida… Det er mer det at jeg synes netthandel er litt skummelt. Lurer alltid på om det er et EKTE sted jeg handler fra, eller om det er noe lureri som bare fralurer meg banknummer og identifikasjonsopplysninger. At det kommer slett ingenting tilbake til Frodithen, men at jeg får meg en smekk over fingrene og aldri vil handle på nett noen gang mer…
Men jeg TROR dette er et ekte sted.. Og i så tilfelle er det denne kåpen jeg får tilsendt i posten ganske så snart 🙂 Fin ikke sant. Herlig farge og fint pyntet til en vår i anmarsj 🙂
Den var bare så fin synes jeg, så jeg MÅTTE bare være litt “vågal” og innlate meg på sånn “skummel” netthandel.
Blir fint å flagre rundt i denne før jeg kan flagre rundt i de letteste sommerkjolene..
Det er utrolig hvor mye krefter det er i naturen. Det har vi sett på nyhetene de siste dagene, i fra Gjerdrum. Overfor naturkreftene kan vi noen ganger være ganske maktesløse. Naturen gjør som den vil på et vis. Noen ganger kan endringene i naturen skyldes oss selv, miljøforandringer. Andre ganger er ikke det årsaken, man vet ikke helt hvorfor katastrofene skjer. Men at det er voldsomme krefter i sving er sikkert.
Akerselva er voldsom om dagen. Den flommer over både her og der. Og ved Mølla er fossen så kraftig og sterk at man føler seg veldig liten der man står og ser. DER skal jeg love deg at det er krefter. Jeg har stor respekt for naturen, og det den gir og tar. Jeg er kanskje til og med litt “pinglete” i forhold til naturen, fordi jeg vet mine krefter ikke kan måle seg med naturens. I alle fall ikke fysisk.
Likevel kommer det fram, i mange sammenhenger, at det er utrolig hvor mye krefter vi mennesker også har. Når vanskelige ting skjer, når verden fillerister oss litt, så er det helt utrolig å se hvor mye styrke enkelte kan hente fram. Utrolige krefter av det mentale slaget får oss på beina igjen. Gang etter gang. DET har jeg også enorm respekt for
