Jeg har hatt en veldig så glad og blid dag, men jeg synes du bør ta en titt på de “sure trynene” jeg har delt med dere i dag morges 😀
Nå har jeg fått lov å være på jobb-jobben noen dager, dvs utafor hjemmekontoret. Og det er SÅ deilig!! Jeg har mindre vondt i rygg, nakke og hodet. Kroppen må jo flytte litt på seg i løpet av dagen, og det hjelper på alt egentlig. Går til banen, går fra banen, går opp i 2. etasje, henter kaffe, går ned igjen. Finner ut jeg skal lete etter noe til bruk i undervisning. Alt dette gjør at at jeg har hatt en strålende dag!!
Og jammen meg skal jeg dit i morgen også! Er det rart jeg er glad?? Tenk å være SÅ glad for å kunne gå fysisk på jobben sin da!! Skal ikke mye til å glede meg akkurat 😀 Vaske-ekte hverdagsglede!
Det er mye snakk om gretne, gamle gubber. Det er til og med laget filmer om dem.. Man hører vel også en del om “skrekkøgler” av kvinnearten som er sure og grinete på alt yngre folk gjør.
De “spretter hårruller” rett som de er, mens de sukker høyt og jamrende over ungdommens oppførsel på t-baner, i butikker osv.
Vel… jeg har ikke tenkt å bli noen “skrekkøgle” slik hun under her, og jeg tror du skjønner HVORFOR… Det er jo ikke bra for NOEN å omgås slike, så da ville jeg bli veldig ensom, og jeg ville ikke trives i eget selskap heller med denne grinebiteren.
MEN… Nå er det ikke sånn at ikke yngre folk er sure og grinete. De kan jammen vise sitron-tryner de også.
Og det kan du se her…For jeg er jo egentlig rimelig UNG, er jeg ikke? Men snurpetryne kan jeg da lage likevel… Ung, kul og sur altså 😉
Når jeg bare er MEG, naturlig sur, ser jeg omtrent sånn ut …Ha-ha..
Det er SÅ koselig å se blide ansikter! Jeg ser mange blide ansikter i hverdagene mine jeg. Og jeg prøver å sende ut noen smil selv titt og ofte. Det gjør noe med dagene å få et smil fra folk.
Det er mange av dem her på blogg.no også. Smil altså 🙂 Ganske ofte faktisk. Men akkurat i dag er det ganske så mange samtidig. Og det er fordi de er med på min lille utfordring: “Feel me” og i dag er vi kommet til ordet GLAD så klart
REDD og SINT er allerede illustrert av den fine lille gjengen under her.
Gå inn på linkene og scroll til du finner den følelsen du vil se. Jeg har ikke “direkte-linker”, men link til bloggene deres:
Glad er vel noe jeg er oftest. Ikke sånn hysterisk lattermild og glad. Men egentlig sånn stille blid og fornøyd. En god, rolig og harmonisk følelse inni meg. Er FORNØYD liksom. Det er for meg å være glad. Jeg har det BRA!
Noen ganger kan jeg være litt mer lattermild og gira oppstemt. Ikke BARE hvis jeg snurrer rundt og det kiler i magen, men det hjelper på det også så klart…
…men jeg kan også bli hoppende glad og le så det gjør vondt i magen av å få lov å holde på med fjas sammen med venner. Snakke om rare ting, kle seg ut, gjøre ting som man VET virker litt underlig på andre at over 50 år gamle damer driver med… Sånne ting kan få meg i den rette stemningen, og da kan det “ta av” helt!
Ja… du har vel sett det er en gjeng fulle av hormoner her på blogg.no om dagen? Når man samler alle på et sted så kan det bli ganske så fullt av steam, spesielt i dag som ordet SINT er det som skal illustreres. Men her svinger det altså fra høyt oppe til langt nede på sekunder.
Og det er en fin liten gjeng som gjør sitt til for å tolke og levere illustrasjoner over ulike temaer i utfordringen min.
I går var ordet REDD, i dag er ordet SINT. Og under her finner du alle som er med på utfordringen så langt.
Gå inn på linkene og scroll til du finner den følelsen du vil se. Jeg har ikke “direkte-linker”, men link til bloggene deres:
Som med følelsen REDD er jeg heller ikke veldig ofte SINT. Jeg tror kanskje jeg har blitt så sint at det nesten svartnet for meg EN gang. Og det likte jeg VELDIG dårlig.
Det er bedre å slippe ut litt og litt steam tror jeg. Men det er akkurat som jeg synes det er vanskelig å vise den siden til folk. Holder lokket på liksom…
Vel, da er det greit med en liten utfordring hvor jeg i alle fall kan få “leke litt” sint og ugrei. Det er tid for dagens følelse i min lille foto-utfordring:
Jeg er ikke ofte redd. Bekymret ja…så absolutt! Gruer meg…Jepp…massevis…
Men akkurat REDD er jeg heldigvis ikke så ofte. Ikke sånn at jeg blir kvalm og stiv i kroppen og frykter for livet. Hvis det skjer har det som regel med edderkopper eller hester å gjøre. Tenk hvor heldig jeg er, når DET er det eneste jeg trenger å frykte liksom…Og jeg TRENGER jo ikke være redd DEM heller…men det er en annen sak.
Jeg vet imidlertid hvordan man ser ut når man er redd. Så her er dagens bilde til min lille foto-utfordring:
Kan man føle uten følehorn? Klart man kan! Livet og dagene er fulle av følelser. Og horn har vel de færreste av oss… Vel nå er tiden inne for å vise oss noen av dem… Følelsene altså.. Ikke hornene..
Nå er tiden inne for en ny foto-utfordring, og denne gangen en utfordring jeg ikke har hatt noe i nærheten av maken til! Det blir vel spennende?
Utfordringer på blogg er gøy, og det er det faktisk ikke bare JEG som synes, har nemlig flere bevis på at bloggere ELSKER utfordringer. I alle fall de jeg har satt i gang tidligere. Så IKKE svikt nå, med å feige ut 😂
Så hva går det ut på denne gangen? Du leste overskriften? “Feel me”! Altså: her gjelder det FØLELSER.
Du legger ut et bilde pr dag på bloggen din(eller to om du vil) som illustrer disse følelsene:
Dag 1: REDD
Dag 2: SINT
Dag 3: GLAD
Dag 4: SUR/GRETTEN
Dag 5: FLAU
Dag 6: GAL
Dag 7: TRIST
Hvordan du tolker ordene er opp til deg. Men det gjelder å få ordene illustrert. Om du tar bilder av deg selv med disse følelsene , eller en sint AND, eller en redd mus eller liknende er det altså du som avgjør. Om du er utkledd og overdreven eller ganske så ærlig og naturlig i illustrasjonene bestemmer du også selv. Men vær gjerne litt kreativ, vi skal jo ha det litt moro 😊 Det eneste som IKKE er lov, er å ta bilder fra nettet.
Jeg gleder meg til å se! JEG begynner senere i dag.
Om det blir utstilling i “Galleri Frodith” til slutt?
Klart det blir! Jeg sier fra senere NÅR det blir. Jeg lister meg rundt og “stjæler” kunstverk så fort jeg får beskjed om at du er med, og har lagt ut for dag 1. (Altså EN følelse pr dag.) Og så blir det utstilling når alle er ferdig.
Gi meg beskjed da, om du vil være med! Jeg lager liste med linker til de som er med, så dere finner hverandre å kan følge med.
Nå kan du lure nå… Her skjer det nemlig noe i morgen, som jeg IKKE kan avsløre før da… Og det er ganske så gøy, spør du meg! Det er veldig hemmelig….inntil da…Du ser jo hvor lur og hemmelighetsfull jeg ser ut? Men jeg LOVER å fortelle i morgen.
Hva?? tenker du kanskje… Store, digre hovedstaden med alle støvete, asfalterte gatene og horder av skumle folk..
Sannheten er at når man har bodd i Oslo i noen år så minsker byen.
Du skjønner fort at du kan gå fra ende siden av byen til andre, uten å bruke lang tid en gang…
Du skjønner at de store shoppingsentrene er som små nærbutikker, når du har gått der noen ganger, og at sammenliknet med andre lands shoppingsentre er de mikroskopiske….
Du skjønner at gater som går på kryss og tvers, med dundrende trikker hvert 5. minutt er mest bråkete og ikke noe bevis på at byen er stor… Du skjønner at de “skumle” folka er mest bare slitne, fortvila, vanlige folk som har fått en litt vanskelig hverdag med dop og kriminalitet pga at “livet skjedde” litt kraftigere for dem enn for noen av oss andre…
Men i dag var byen plutselig litt STOR igjen. Som den blir med jevne mellomrom når det skjer noe. Den lille “sandkassen min” hadde blitt en DIGER og grå storby på morgenkvisten.
Jeg var på farta tidlig i dag. Skulle til Vestby, besøke graven til mamma og pappa. På Oslo S var det meste stengt av med politi-bannere på kryss og tvers. Og midt i hallen sto et hav av politi og securitasvakter. De sikret spor og bevis og det hele var faktisk bittelitt ekkelt, siden jeg ikke visste om disse SKUMLE folka sprang rundt på Oslo S fremdeles 😮
Fikk lest meg opp på buss-for-tog. Det hadde vært kniv-stikking så vidt jeg forsto. Den lille snille byen min var brått litt skummel og stor igjen… For noen timer eller dager.. Så glemmer jeg…heldigvis..
