Fang fredagen!!

Fredag

 

Flagrende Frodith
Forfengelig?
Formodentlig

 

 

Fanger fredagen
Frokost
Fiffing
Forskjellige farkoster frakter Frodith til foretaket
Forberede faglig formidling

 

Fredag formiddag
Festdag
Feirer frihet forut

 

Forslag: Fang fredagen! Forfør fredagen! Flagr! Feir! Finn “fredagsfoten”

 

 

 

Frodith blir “pass-politi”

I alle fall skulle jeg ønske jeg VAR politi innimellom. At jeg skulle håndheve lover og regler..Og noen ganger tenker jeg det hadde vært best om det var jeg som hadde LAGET reglene også 😀

 

 

Som dette f…ens tullet med å få seg et pass. Først “står man i kø” i mange måneder. Så er det kø PÅ politihuset.  Køer lange som vinmonopolkøene i verste Corona-tida… Selv om du har bestilt time 5 måneder i forkant. så er det kø på i ale fall 45 minutter for å komme til luka. Heldigvis var det kølapp-system, så jeg i alle fall kunne sitte å vente. 

Men det verste var at når jeg kom fram og skulle få pass og id-kort, så var det jammen meg material-mangel!! Dvs jeg kunne bare velge ENTEN id-kort ELLER pass. Jeg ville ha begge!! Og ikke bare VILLE jeg ha begge, jeg hadde fått lov å bestille begge. Jeg vet at det ikke er mulig NÅ, men det var det altså da jeg bestilte..  Så klart jeg ville ha begge!!

Det var DA jeg skulle kommet spaserende med “batongen” min, “Frodith -politi”, hyttet lett til politifunksjonæren i skranken, og sagt at: “Nå gir du jenta her BÅDE pass og id-kort!!”

 

 

 

For tror du ikke jeg fikk beskjed om at jeg må bestille time på nytt igjen!! Til id-kortet! Jeg tenkte i det minste at de kunne ordne ny time til meg! Nei.. Jeg må sette meg ned om igjen med den helvetes timebestillingen, og får vel ikke time før langt etter jul en gang 😛

Nei…det skulle vært en “Frodtih-politi” der i dag, og sagt hvor skapet skulle stå. 
Gitt meg begge deler. Hvem er det de skal spare det materialet til? Som jeg ikke får? Hvor mye tidligere enn MARS måtte man ha bestilt for å få både id-kort og pass liksom?? Hm… 

Jeg nøyde meg med pass så lenge da. 
Med krøllete regnværspannelugg og muggent oppsyn. Ikke mest fordi jeg var “politimann-pass”-sur, men mest fordi det er STRENGT FORBUDT å smile det minste lille grann på pass-bilde…

 

 


 

Før pass-politi- muggenheten dukket opp var jeg ute og laget “mini-putt”-bilder, sammen med Kjersti. 
Gå inn på linken å se!! 🙂 

 

 

Når begrepet “SHOPPING” får nytt innhold…

 

Med en jakke over hodet for å unngå regnværs-krøllete lugg”  på passbilde jeg skulle bli “stuck” med i 10 år framover,… fartet vi i hurtig tempo gjennom byen i dag.. Kjersti foran…og jeg bak…Fra butikk til butikk.

 

 

Jeg har selv ment jeg er ganske “flink” på shopping.. 
Det har ikke vært store problemene med å få ting ned i posene liksom. Kjoler, bluser, bukser, tunikaer..You name it!

Men sammenliknet med Kjersti er jeg skikkelig DÅRLIG. Hun bringer begrepet “shopping” til nye høyder. Gir det nytt innhold. 
I dag måtte vi “finne på noe” for å få tiden til å gå, slik at ventetiden på “shopping-startskuddet” ble kortere. Så vi besøkte “miniputt-land” (trykk og se) mens vi ventet. 

 

 

 

Kjersti finner noe å kjøpe OVER ALT! Nille, Calvin Klein, Kos, H&M, Dollar-store, Zara… det spiller ingen rolle. Hun vet hva hun vil ha snuser seg fram til godbitene, er super-rask på labben og “spoler” gjennom butikkene som Bippe Stankelbein og Per Ulv  😀

I løpet av en liten halvtime hadde hun kjøpt massevis til Gubben, og masse til seg selv, og vi måtte innom hotellet med handleposer..

 

 

Jeg derimot blir liksom mer stående med store øyne og hakeslipp. Mektig imponert over disse “evnene”…

 

 

 

Men tror du JEG får kjøpt noe? ALDRI…eller det vil si NESTEN aldri.. Altså …jeg mener …sammen med Kjersti. Da er det nærmest umulig. Jeg har ikke samme shopping-kondis, og finner meg en “pappa-stol” hvor jeg blir sittende å vente 😀 Da vi var i Gdansk sammen kjøpe jeg ny koffert. Den ble fylt av Kjersti sine varer for det meste, for jeg kjøpte kun 2 ting på den turen.. 😉

 

 

Bukser…

 

 

Calvin Klein- skjorte på Fretex…

 

 

Slikkepotter og annet rart som kan brukes til matlaging…

 

 

 

 

 

 

I miniputt -land er det bra å være

 

Du synes kanskje ikke vi ser så små ut, Minmatgaleverden og jeg? Vel… Vi blir store litt innimellom. Men av og til krymper vi, akkurat som Teskjekjerringa 😂

 

 

 

 

Minmatgaleverden sin Instagram finner du her

 

Vi fortsetter vår ferd 😉

Hei sveis!

Bare en snartur innom.
Jeg avspaserer i dag… Jadddda… så fort etter ferien.. Er på vei for å møte Minmatgaleverden, Kjersti. Og vi har jo en del planer så klart! Vi spiste ute sammen i går, med Hr Frodith og Gubben, men da fikk vi jo ikke skravlet og shoppet skikkelig, så dagen i dag er til bare oss to 🙂

 

 

Ville bare komme innom for å si takk til alle som bidro til morsomme kommentarer til hva de trodde hadde skjedd med den lille sykkelen i går.

 

 

Det trenger liksom ikke være så fantastisk morsomt, men når folk bidrar litt med noen tanker omkring dette så sier det noe om dem. Jeg blir litt mer kjent med dem som kommenterer. på en indirekte måte. Og jeg ser at noen andre også liker å fabulere rundt sånne “rare” ting. 🙂

Du kan se HER for å lese innlegget om den lille sykkelen, og for å lese de morsomme og fine kommentarene på hva som kunne har skjedd i forhold til denne lille sykkelen. Og legg merke til kommentaren fra Bfor B, den var skikkelig fantasifull 😀

 

Ha en strålende dag så lenge!

 

Hva skjedde??

Det er nok en liten filosof i meg. 
Av og til er det små ting som skal til for å sette i gang de rareste tankebaner.

Som en tidlig morgen jeg kom av T-banen, og ble møtt av denne sykkelen. INGEN små mennesker å se i nærheten. Ingen store heller for den saks skyld. Og da begynner hjernen min å spinne… 

 

 

 

Hva skjedde egentlig her? 

Var det en en distre mor som husket å hente barnet i barnehagen og husket å bære med seg barnet opp,  men glemte sykkelen…?
Var det en travel far, som løp med barnet i armene for å rekke t-banen, men derfor ikke fikk med seg sykkelen?
Var det en liten krabat som på egen hånd hadde vært ute på sykkeltur? Stabbet seg opp trappa, men selvfølgelig ikke klarte å dra med seg sykkelen, siden han bare var 4 år…
Var det en tyv, som hadde vært innom en hage, stjålet en barnesykkel for “moro skyld”? Ble innhentet av foreldrene til eieren av sykkelen, løp det remmer og tøy kunne holde for så å sette den fra seg i det han løp inn på banen?
Var det “sykkelen selv” som hadde tatt seg en luftetur? (dette er hvis du har litt ekstra god fantasi)

 

 

 

 

 

Hva tror DU har skjedd?

 

 

Instagram-dronningen kommer til byen!

Vet du ikke hvem det er?

En del av dere som har kjent MEG en stund her inne i blogg-blokka vet hvem det er. I alle fall hvis jeg sier hvem det er som har den tittelen nå.

Hun startet nemlig å blogge litt før meg, og lå høyt på listene på gamle blogg.no, når man gikk etter “unike lesere” og ikke sidevisninger. Hun var med i “Kakekrigen” på tv, og kom nesten til topps der.

 

 

Kjersti var en av de første jeg møtte utenfor bloggen, altså “in real life”. Og det var allerede i 2013!! Vi har 10-årsjubileum for vennskapet vårt. Hun blogger ikke lenger på blogg.no, og det har hun ikke gjort på mange år. Men det spiller ingen rolle for vårt vennskap i alle fall. Når man finner folk man liker og finner en samhørighet med, så blir man venner, og fortsetter å være det.  Og det er ikke avhengig av at begge blogger aktivt liksom..

Hun har fremdeles blogg, HER, men er ikke SÅ aktiv der lenger heller.
Men der hun virkelig ER aktiv, er på Instagram. Og der har hun gjort det bra! Hun er for meg “Dronningen av Instagram”. Hvis du vil sjekke ut litt heter hun der: minmatgaleverden, som hun også heter på bloggen.

 

 

 

 

I morgen er hun her igjen! Min tvilling. Om ikke vi SER like ut (lenger), så er hun for meg en tvillingsjel 🙂 Vi elsker å tulle og fjase sammen. Har ofte litt likt syn på viktige ting i livet.
Men vi er også veldig forskjellig på mange ting: Hun elsker å lage mat…Vel..jeg- NOT.
Hun er sparsom der jeg sløser
Hun er modig og fri, der jeg er redd og bekymret.

Det å være litt forskjellige OGSÅ er bare krydder i et vennskap. Det gjør at latteren kommer fram, og situasjoner blir om mulig enda mer morsomme.

 

 

Som jeg gleder meg til hun kommer!! Det er ikke SÅ lenge siden vi så hverandre heller. I april.  Vi klarer å få til noen treff i året, selv om vi bor på hver vår side av landet.

 

 

Ja, nå kan hun bare komme egentlig!! 😀

 

 

Oslo renner over…

 

 

Tror du jeg tuller? Overdriver
At siden det ikke har vært noe regn her tidligere i sommer nesten, så legger jeg på litt og påstår at det renner over bare det kommer en liten “skur”?

Vel…i dag har det rent nesten uavbrutt der oppe fra.

Men det er egentlig ikke det jeg snakker om. Hele byen renner over av små og store som skal på Norway Cup, og de er overalt. Trikkene buler av horder med barn, ungdom og voksne som skal hit og dit. Spesielt dit… Til Oslo City så klart! Byens nesten største shoppingsenter… Men jeg lover deg: Det er IKKE stort nok til alle som skal på Norway cup! Samtidig!! Men når det regner ute så tror de det 😀 Eller bryr seg katta.

Mathandling på Oslo City var ikke noen “højdare” i dag må jeg innrømme. Fortet meg å kjøpe det jeg skulle ha, og så ut og hjem…

Men hva gjør det egentlig? Jeg overlater gjerne Oslo City til glade barn og ungdommer noen dager!  SÅ herlig at det virkelig ER Norway Cup igjen 🙂 Og med den følger annen moro, som gleder Frodithen. (Mer om det senere). 

 

Les gjerne tolkingen min av foto-oppdraget: Typisk tirsdag!

Typisk tirsdag

Tidlig tilstede

Tung

 

 

 

Travel

“Teaching” tegnspråk

Tilrettelegging

Teknisk trøbbel

 

 

 

 

Tankefull

Tasting, telefoner

 

 

 

Trikk

T-bane

Tullete 

Tallerken-rett på tavernaen

 

 

Tolv typiske ting om tirsdagen

 

 

 

 

Dette var kort og greit min tolking av Sognafaret sitt foto-oppdrag,  ukesutfordring, dagen er tirsdag. Typisk tirsdag

 

 

Her er alle foto-oppgavene jeg har fått av leserne mine. Du kan også legge igjen en oppgave hvis du vil, så havner du på listen under her. Og jeg skal PRØVE å gjennomføre 🙂 De med gjennomstreking er gjennomførte foto-oppdrag som er lagt ut på bloggen. Bare å trykke på linken så finner du dem.  Hvem som har gitt oppdraget står bakerst.

-en selfie med en kongelig (Hanne Beate) 
Hva er verdt et besøk i Oslo, som er litt ukjent for folk flest (Hanne Beate)
-Ukesaktivitetutfordring: typisk mandag, typisk tirsdag, typisk onsdag, typisk torsdag, typisk fredag, typisk lørdag, typisk søndag  (Lillian:  sognafaret)
-Hemmelig hage (Verdande)
-Troll kan temmes (Verdande)
Munter mat (Verdande)
-Kjolebonanza (Kjerrningtanker)
-Vann som er så stille og som speiler naturen, slik at man kan snu bildet begge veier og det ser likt ut (BforB)
-kjendis-Frodith (Kariengesvik)
-kake-Frodith (Kariengesvik)
-flygende-Frodith (Kariengesvik)
Et bile av Frodith sammen med en snegle (Elevele)
-bade-i-juli- bilde (Utifriluft)
-Selfie med trikkefører (Mettejosteinsdatter)
– ta på et morsomt kostyme, og ta et bilde fra toppen av Holmekollbakken med Oslo i bakgrunnen (veralynn.blogg.no)
-teskjekjerringa i byen (Ma)

Når hjernen er på ferie..

 

Du vet når du står der “første skoledag” med et smil noen har bedt deg om å ha på deg… Og det ikke føles helt riktig, for man gruer seg jo litt og vil egentlig bare gå hjem igjen..

 

Litt sånn var det i dag. Jeg bestemte meg for at dette skulle bli en knakende fin dag, og satte på meg smilet…litt påklistret som du ser..

 

 

Men da jeg kom fram på jobb var det jo kjempekoselig! De fineste kollegene har jeg jo, så de var det SKIKKELIG fint å se igjen. Og når det første sjokket ved å åpne pc-en hadde lagt seg, så var det ikke så verst. Det er ikke noe som “brenner” akkurat nå, så de første dagene er litt mer rolige enn resten av året. 

NOE fornuftig hadde jeg jo tenkt å få gjort likevel. Og jeg gikk i gang jeg, med all verdens mot og engasjement. Men det er liksom litt som hjernen fremdeles er på ferie, fordi det er så mye jeg ikke skjønner og husker..

Hva var koden inn der igjen?
Hvordan oppretter jeg sånn og sånn dokument?
Hvordan får jeg åpnet jobbmobilen min igjen, og hva var passordet

Spørsmålene var mange, alt gikk i sneglefart, og hjernen var som grøt omtrent… Og da er det i alle fall fint med så herlige kolleger, som svarer på all verdens spørsmål som de jo VET JEG KAN…til vanlig 😀

 

Jeg har smilt en hel masse i dag jeg, og ikke av typen smil som over. Nei, gode smil fra øret til øret, hvor øynene er med, og hvor hjernen gleder seg.  Selv om den altså var litt på ferie..

Er du ferdig med ferie, og i gang med hverdagen?