Tusen takk!

 

Her blir det utdeling av blomster, og mange tusen takk.

Jeg har ikke blomster. Ikke i mitt eget hus eller min egen hage i alle fall. Men i noen sammenhenger så kan jeg låne noen, for å lage fine bilder, eller kjøpe noen for å gi bort.
Jeg LIKER blomster! Jeg er bare ikke så veldig opptatt av dem.

 

Arkivbilde

 

Men nå har jeg “lånt” noen for å dele ut.

Tusen takk til alle som har vært innom meg mens jeg har vært syk, og lagt igjen hyggelige god- bedring-meldinger 🙂

 

Arkivbilde

 

Deler også ut en liten bukett til ALLE leserne mine her inne. 

Bloggen min oppsto for 12 år siden, for å ha en fri-sone i en litt tung tid. Et sted hvor jeg kunne kose meg, et eget sted hvor jeg kunne fokusere på hyggelige ting. Jeg har blogget om alt tenkelig og utenkelig i alle former, men fokuset på glede og å spre litt glede har vært der hele veien. 

Leserne mine har vært viktige hele veien så klart. Og jeg tenker at jeg har verdens fineste lesere. Hyggelige kommentarer får jeg stadig vekk, om at jeg sprer glede og deler små, fine betraktninger om livet. Da blir jeg veldig, veldig glad! For for meg er det det viktigste med bloggen: spre litt glede, filosofere litt, møte nye mennesker og tenke noen nye tanker. At det er en gjensidighet i forholdet til bloggleserne mine gjør meg utrolig glad.

Takk skal dere ha! Dere som leser her, dere som gjør meg glad og gir meg gale ideer.

 

 

Nå skal resten av dagen tas på sofaen.
Jeg er bedre, men trenger å “komme meg”. 
Har helgen på meg. Så er det om ikke “full rulle”, så en litt “forsiktig rulle” for meg neste uke. 😀

 

Sykmeldt

Kommer bare innom med en liten sykmelding. Sykmeldt ut neste uke.

 

 

Hjernehinnebetennelse-syndromet mitt har slått ut igjen, Det kan du lese mer om HER, hvis du vil vite hva det går ut på, for jeg orker ikke være på dataen lenge. 
Så vet dere hvorfor jeg er bortevekk. Jeg pleier jo vanligvis å være litt aktiv i helgene.

Ha en fin søndag 🙂

Noen forbaska jugefanter!!


Yr juger!!
12 varmegrader my ass!!

Her har Yr prøvd seg på en uke med ren og skjær JUG! De har meldt både 12, 15, 18 og jeg tror jammen meg jeg så en 20 grader meldt en av dagene også. Når jeg sjekket på søndag.
I dag når jeg står ute på trikkestoppet, inntullet fremdeles med “pels”, men ved et mistak i hvite joggesko, og nærmest istapper i håret, så sjekker jeg:

Hvor mange grader mener de det er NÅ?

12 grader!!

12 grader, my ass!! Jeg lover, det var ikke mer enn så vidt over nullen!!

 

 

Det er ren og skjær JUG!! Sikkert for å få flere “lesere”. Smisking!
Tror de ikke vi kan kjenne selv noe som helst på kroppen eller? Men nå er de avslørt, av meg. Og nå finner jeg meg et annet sted å lese værmeldingen, så kan de sitte der med de 14-15 gradene sine… ALENE. Meg får de i alle fall ikke som “leser”…

Sånn det var dagens lille utblåsning fra en Frodith i hvite joggesko og korte bukser, med istapper i håret…(Sånn cirka..)

 

Med nesa i været finner man GULL. Eller små rare menn..

 

Du har vel fått med deg at jeg har vært på “mannejakt” før, ikke sant?
Disse små herlige mennene til Isaac Cordal, som er plassert rundt i hele byen. De er egentlig litt triste disse mennene. Grå og deprimerte. Ikke helt fornøyde med livet. Ser ut som en del av “rushen”, stresset, hverdags-kverna.

Men for meg er de altså GULL!! Jeg har jo prøvd å finne alle som er plassert ut. Har hatt et kart. Men noen av de har vært så og si UMULIGE å finne!! Noen har sikkert forsvunnet. Folk har tatt de med seg osv. Men her forrige helg fant jeg plutselig en jeg har lett skikkelig mye etter. En gate jeg har lett opp og ned flerfoldige ganger.

Det samme skjedde i dag. Det er oppgitt en adresse. Og figuren er virkelig ikke der!!! Men siden adressen er litt “rar” og er mer enn PLASS enn en gate, så så jeg bittelitt opp et annet sted enn oppgitt adresse. Også DER da!! Jeg går jo her HVER helg. På vei til trening. Men har aldri slått meg at den kunne være DER!! I dag var det akkurat som den vinket litt til meg: “Se opp da!”.

Og der var den!

 

Ser du den?

 

 

Enn nå da?

 

 

Stakkars grå liten hverdagstraver! Men jammen gjorde han meg glad 🙂

 

 

Hvis du vill kan du se noen andre små menn HER og HER 

 

 

Dråpen som fikk begeret til å renne over..

Nå var det tydeligvis nok!
Ute skinner sola og det snudde på dråpen…

Mårran i dag var nemlig SÅNN! Full av dråper. Det har jo snødd og regnet og ikke vært noe greit overhode sånn værmessig siste dagene. 
Jeg fant dråper i massevis på min vei til treningssenteret i dag. BY-dråper har sin egen sjarm, spør du meg. De speiler enn annen verden enn de nydelige skogsdråpene til Utifriluft, det er helt klart. Men hver sin sjarm synes jeg 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter regn kommer sol. Bakom skyene er himmelen alltid blå. 

Jeg er jammen glad jeg tok meg tid til å forevige disse dråpene i dag morges. For nå er de nemlig stukket sin vei, og ingen vil noensinne se dem igjen. Annet enn her på bloggen min 😀

 

 

Vinter-Frodith

 

Dette er meg. Frodith.  Dette er vinterutgaven av Frodith. Finnes det flere utgaver? Hjelpes! Ja… Det gjør det. Det kan du lese om HER blant annet.

Vinterutgaven er jo så absolutt MEG! Grunnstemningen eller grunnmelodien i meg er bare litt lavere. Det krever litt mer av meg å “høre” den, kjenne den. Jeg er stort sett ganske harmonisk, og fornøyd med livet i sin helhet. Året rundt. Men vinteren “skrur ned lyden” noen hakk altså .

Jeg både føler meg og ser ut som en litt sliten og lavmælt Frodith-utgave på vinteren. Jeg er fremdeles i litt vintermodus. De mest flagrende og fargerike kjolene henger i skapet, og lader opp.

Jeg gleder meg til det kommer noen flere varmegrader og skrur opp lyden min…

 

 

Noen har så liten selvinnsikt at de ikke kjenner igjen sitt eget speilbilde en gang.

“Noen har så liten selvinnsikt at de ikke kjenner igjen sitt eget speilbilde en gang”
(Sitat Frodith)

 

 

 

Enkelte mennesker er så bevisst andres feil og mangler. De kan snakke høyt om det, bak deres rygg. Eller de kan skrive det med fete typer i kommentarfelt og på Facebook-siden sin, eller på andre måter få ut det de tenker om andre.
Veldig få er bevisst at de muligens innehar akkurat de samme egenskapene…


Jeg synes det er trist at vi må rakke ned på andre, for å heve oss selv. Og jeg tror veldig mange av oss gjør det, i en eller annen sammenheng.

 

Her finner du et innlegg med noe av samme tematikken.

Ingen kameleon- men heller ingen A4…

 

 

Noen ganger er jeg skikkelig treg og rigid. Kanskje den mest “blodfattige” du kjenner. Pysete, regelbundet og skikkelig vanskelig å snu.

Andre ganger er jeg dronningen av løssluppenhet. Kanskje den mest lekne du kjenner. Fargerik, tøff, frilynt og den som snur på en tiøring og tar livet skikkelig på sparket.

 

 

Noen ganger er jeg hun med hårrullene og snurpemunnen. 
Noen ganger er jeg hun med undercut, rødfarget hår og et skjelmsk smil.

Men sånn er vi vel alle….?

 

Ingen kameleon- men heller ingen A4

 

 

 

Jeg skrev et dikt om en kameleon i dag tidlig. Det kan du lese her: Kameleon?

 

 

Kameleon?

 

Hun sto der, nærmest fargeløs.
Med kulrunde øyne og tungespissen hvilende i munnviken.
Slengte noen beundrende blikk i den andres retning. 
Sånn skulle man vært!
En sånn som alle likte, og beundret.

 

Hun var en mester i kopiering
Og på få sekunder var hun forvandlet
Og blitt akkurat det:
En kopi

 

Farger uten glans
Morsomheter uten bunn
Smil uten dybde
Ord uten innhold

 

Beundringen uteble

Kameleonens lodd i livet

 

 

(Bildet er ment som illustrasjon. Diktet handler ikke om meg.)

Mental kjole-fredag

“Jøss…hva er det for noe fjas hun babler om nå da!”.… Synes jeg hører kommentarene liksom 😀
Og… Har jeg ikke kjole sier du? 

 

 

Kjole-fredag handler ikke nødvendigvis om den der kjolen du ser.. Det handler jo i bunn og grunn om at fredagen er en favoritt-dag. Om at fredagen bør nytes og feires allerede fra morgenen av. Om at helgen og alle godsakene ligger der og venter, og SNART skal gripes med hender og bein og alt.. Det handler om at fredagen er litt ekstra lys og lett, også på jobb, akkurat fordi den er…FREDAG ja..

Så kjolen er ikke det viktigste i seg selv. Kjolen er bare pynten den, på utsiden, for å si til folk at: “Hei! Der var det fredag ja. Nå feirer vi litt folkens”. 

Så i dag har det altså vært:  Mental kjole-fredag. Pynten er på. Jeg har smilt, ledd og jobbet fletta av meg. Og går hjem med et smil. Selv om dagens kjole ikke svinger “utover” nederst 😉