“Jeg er for likestilling og at kvinner og menn skal være likestilt året rundt. Så jeg feirer og gjør mitt, litt ekstra hver dag.
Gjør din lille innsats hver dag du også, for at alle skal bli like høyt verdsatt. Man trenger ikke bli LIK, det er ikke poenget. Men man skal bli verdsatt på lik linje, uansett hvilke valg man tar. Og er det skjevheter, så si i fra! Med høy stemme! Mens skjørtene flagrer over ubarberte legger og lakkerte negler dras gjennom pinnekort hår.
Dagen(e) handler om så mye mer enn penger og økonomi. Dagen(e) handler om så mye mer enn bare kvinner. Dagen(e) handler om å bli sett og å bli verdsatt, uansett kjønn.”
Så det som var mitt poeng den gangen, er det også i dag. Vi har en dag hvor vi setter fokus, men det viktigste er å sette fokus HVER dag 🙂
I dag har vi vært ute og luftet snutene litt, små som store. Været var litt kjølig, men det er jo NOEN som vet hvordan holde varmen liksom! Og DET holder jo meg varm også skal jeg love… Jeg har mitt svare strev med å holde “kontrollen” på disse to når de er på sitt verste..
Det begynner jo som oftest ganske fredelig og sivilisert… I dag var planen bittelitt basketball.. Kurven på Løkka var opptatt…Noen digre slamper med shorts og nummer på brystet regjerte hele banen, og det var ikke sjanse i havet å prøve seg på et bittelite kast en gang… Så vi gikk i parken..
Salt burde egentlig hatt nummer på brystet, hun er en av “slampene” i mikro-størrelse.. Og spiller EGO så det holder!! Alltid!
I dag spurtet hun i vei, med Pepper prustende i hælene:
“Salt!! Salt!! Kast til meg også da!! Jeg vil OGSÅ kaste!”
Salt lot som hun ikke hørte, satte nesa i været siktet mot en “liksom-kurv” der oppe… Men slik oppførsel straffer seg, og man kan få seg litt av en “nesestyver” når man går sånn med nesa i været.
Brått lå hun der så lang hun var.. Det er jo ikke spesielt langt, men vondt gjorde det likevel.. Aller mest i stoltheten. Hun var flau så det holdt. Og selv om hun er ganske hvit kunne jeg se en blek rosa-farge bre seg over snuten hennes..
“Hå-hå!! Du lurer ikke meg!!”
Pepper regnet med dette var skuespill, for å få beholde ballen for seg selv, så han tok løpefart og KASTET seg over henne:
“JEG skal ha ballen litt OGSÅ!! Slipp den!!”
Ja…. da var det nok for MEG, for å si den sånn..
Det krever sin dame å holde styr på disse ute blant folk. Svetten haglet og håret klistret seg til ansiktet på meg. For at jeg ikke skulle bli tatt i “dyremishandling” der ute i parken, fant jeg ut at det var best å få dem i hus igjen. Jeg stappet dem i sekken, og trampet irritert hjemover..
Når sant skal sies så ligger de fremdeles oppi sekken.. Og der akter jeg faktisk å la de ligge noen timer!!
Det kan enkelte ganger være lett å bli “stuck” i fortiden. Særlig om man har en god dose fortid å snakke om, for å si det sånn… Jo eldre folk blir, jo lettere maser de om hvor mye bedre alt var før.
Er man i en litt kjip fase i livet, kan det være lett å tenke at fortiden var mye bedre. Og jeg skal jo innrømme at jeg også noen ganger ønsker at enkelte ting kunne være som de var.. Jeg snakker IKKE om Corona, jeg snakker om generelt i livet..
Det å forholde seg til alt annet enn akkurat NÅ er vi verdensmestere på mange av oss. Det å leve akkurat NÅ ser ut til å være rimelig vanskelig, uvisst av hvilken grunn…. siden det er HER og NÅ vi egentlig ER…
Men skulle det være grunner som gjør at NÅET er litt vrient, så burde det være mulig å tenke FRAMOVER i det minste. For tar man tak HER og NÅ, i det som sliter, rister litt skikkelig i seg selv, så kan man få den framtiden man ønsker tror jeg. Jeg er en ukuelig optimist, og tror at det meste går an å endre til det bedre hvis man bare tar tak. 🙂
Så jeg tror på å ikke se seg for MYE tilbake. Bare bittelitt på de små øyeblikkene du kan bruke til noe nyttig, i jobben med å forme den gode framtiden..
Jeg er et vår-barn. Jada…jeg vet du mener jeg ikke er noe barn…Men i noen sammenhenger ER jeg det..Og uansett, du skjønner hva jeg mener??!
Jeg elsker våren! Kjenner det allerede i februar, at kjærligheten til våren kommer sildrende som en bekk i vårløsningen. Det kan ligge is på vannene sånn rent fysisk, og en kuldegrad eller fem nekter å slippe taket om verden.
Men JEG har varmegrader i massevis i magen, og en kropp full av vår…Så det spiller liksom ingen rolle hvordan det ser ut rundt meg..
Jeg hører ny-våknede gåsunger pludre fra grenene sine…De vil UT.. Jeg hører hestehover trampe nede i grøftekanten, og synes jeg kan skimte noen gule lugger som steiler og tramper med hovene på sin vei ut av mørket…
Jeg ser småjenter (og store jenter) i tjukke strømpebukser og skjørt hoppe fra sten til sten med småsko i en fremdeles isbelagt elv..
Jeg kjenner lukten av is…ikke fra elven, men fra alle landets butikker, som vil opp fra sine fengsler og ut i friheten….for å bli spist av meg!
Du tror kanskje det ikke er noe positivt med å våkne kl 4 for å begynne dagen? At det å stå opp når andre sover er galskap, og at jeg må jo være trøtt som et uvær hele dagen? Men neida…jeg er blid som en lerke når jeg står opp klokka 4 (sånn nesten i alle fall), og jeg kribler etter å komme i gang.. Og det er MINST 4 positive ting med å våkne kl 4.
Stille stille lister natten seg ut døra I sokkelsten, med små trippende føtter smyger den seg ut Ikke en lyd høres Man ser kun en strime lys fra dørsprekken Og aner at noe er i gjære
Stille stille lister dagen seg inn Nærmest umerkelig har hun puffet døren litt mer på gløtt Står der Fremdeles i nattkjolen, i den halvåpne døra Smiler – med bustete hår Ønsker oss velkommen
(Jeg satt med denne følelsen i kroppen igjen, så fikk lyst å dele dette lille diktet med dere igjen 🙂 )
Etter en kort arbeidsdag var det klart for tur med Anna-Lena. Kledde meg godt. Ser kanskje ikke sånn ut, men overkroppen fikk i alle fall fleece, tynn dunjakke og anorakk før jeg freste ut døra..
I sekken var gave, kake og Salt og Pepper.. De klarte å snike seg med i et ubevoktet øyeblikk. Tror de fikk med seg at jeg hadde kake i sekken…
De passet på å trimme litt mens jeg ventet på Anna-Lena…Og det var jammen greit, for når de tilbringer mesteparten av turen i en sekk, kan de bli litt uregjerlige når vi setter oss. Så en joggetur underveis var ikke dumt…
Vi gikk til Ekebergparken i nydelig solskinn. Litt små-kjølig, men vi hadde rimelig godt tempo så var varm nok da vi kom fram.
Kake og smoothie i sola. Daim-kake i hver sin boks, og medbrakte skjeer..
Gaven var et overfylt påske-egg…Eller påske-egget var egentlig bare emballasjen, for midt i egget hadde jeg stukket et gavekort hos frisør. Det er jo ikke mye vi kan kjøpe nå med alle butikker stengt, og det er ikke mye vi får lov å gjøre her i byen. Men å gå til frisøren kan vi fremdeles, så jeg tenkte det var lurt 🙂 Jeg elsker å lage sånne overraskelser!
Jeg våknet som vanlig kl 04:30…Og NEI det er ikke sånn at de SKIKKELIG gamle våkner så tidlig. De skikkelig gamle sover MYE og kvitrer ikke klokken 04:30. Det er de kun de voksne morgenfugler med flaksebehov som gjør.
I dag har jeg kort dag på hjemmekontoret, da jeg har bedt om å avspasere litt. Skal treffe bestisen til en gåtur. Og grunnen til at jeg kvitrer litt ekstra er at hun har hatt bursdag, og den skal feires bittelitt på gåturen vår. Sånt er gøy!
Jeg kjenner at jeg vil ut å bruke “vingene” mine, lufte fjærene, la nebbet løpe…Det er vår, om det er aldri så små-kjølig i dag. Gradestokken skremmer ikke meg!
Så da ønsker jeg deg en super dag, om du er en kvitrende morgenfugl eller et lite murmeldyr 🙂
Man kan bli ganske GAL innimellom, av dette noe ensformige livet som er nå. Samme veggene, både til frokost, lunsj og middag. Jeg spiser, jobber og noen ganger SOVER jeg innafor samme rom.
Jobben er liksom på kjøkkenbordet…. Ettermiddagen og privatlivet er for så vidt i samme rommet siden stua og kjøkkenet henger sammen. Og i natt når jeg ikke fikk sove, så endte jeg opp med å ligge på sofaen å se tv, til jeg sovnet. Det gjør jeg innimellom når jeg sliter med å få sove.. I natt slet jeg skikkelig med å sove. Våken flere timer midt på natten, og når jeg endelig sovnet så drømte jeg noe rare greier. Jeg våknet helt utslitt, av en hysterisk vekkerklokke som jeg ikke skulle klare å få skrudd av.
Men ingen bønn….opp må man. Selv om jeg på en måte har sovet på kontoret 😀
Dagen ble kjempefin den. Jeg har hatt møter med mange kolleger, og fått mye mer ut av dagen enn det jeg hadde trodd. Har til og med laget middag “nesten” fra bunnen…og det er jo ikke akkurat hverdagskost her i huset.
Så altså, jeg kan føle meg litt GAL av dette livet. Men jeg er lykkelig som GAL, så da så! 😉