Nesten så det kiler i magen…

Av og til så omtaler jeg meg selv som litt “følelsesløs”. 
Jeg har ikke noe følelsesregister som kjører berg-og-dal-bane, derfor er jeg rimelig stabil når det gjelder humør. 
Ikke noen STORE nedturer. Men kjenner meg heller ikke ekstatisk glad så ofte.
Jeg liker det sånn, så det er fint for meg. Jeg er sånn jevnt over og stabilt FORNØYD. Harmonisk.

 

Men samtidig så er jeg ganske høyt oppe når det gjelder engasjement. Da har jeg en ekstra “drive”. Og kan ta av litt. 

 

 

Å være glad for de små ting i livet er liksom min greie.
Jada…jeg vet at “alle snakker om det”, og det er “lett å si” osv. Men for meg så gjelder det faktisk. Jeg sier det ikke for å kaste meg på en bølge. Jeg KJENNER det sånn! Inni magen. 

 

I dag skal jeg møte søsters på Ekeberg. 
Det er ikke så mange krumspring man kan gjøre i disse dager, ikke treffes inne, unngå kollektiv transport, møte så få som mulig osv. 

 

Å møtes ute, i Ekebergparken, -det er lov! 
Det er meldt sol. Det er litt snø ute. 
Det er en god trimtur opp dit. 
Jeg har kokt egg til nistepakke. 
Jeg kjenner at jeg gleder meg!! 

Treffe søsters! Og i sola og snøen etter en god trimtur. 
Og i tillegg spise niste ute, godt påkledd, mens man sludrer om alt og ingenting. Det er nesten så det kiler i magen. Og det sier JEG! Som er litt “følelsesløs”…

 

 

 

 

 

 

#byliv #tur #glede 

Urban og naturlig…

Oslo er det. 
Og jeg er det….
Urban og naturlig altså

 

 

En nydelig lørdag, med noen få minusgrader, som kjennes ut som mange. Nydelig på grunn av sola. Men også nydelig på grunn av minusene. 

 

 

Det blir nemlig helt utrolige skulpturer og formasjoner rundt om kring. 
Fossene og elva lager små fantasi-verdener som hører hjemme i eventyrene..

 

 

Jeg har krabbet på alle fire, med rumpa i været, kamera foran meg, og veska slepende etter meg. Litt av et syn kan jeg tenke meg…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg elsker Oslo når det er sånn som nå. 
Eventyrlig og naturlig. 
Samtidig så veldig veldig urbant. 
Sånn som JEG liker det 🙂 

 

 

Les gjerne  også “å stikke hodet LITT i sanda er bare sunt”

 

 

#byliv #oslo 

 

Å stikke hodet LITT i sanda er bare sunt…

 

Jada…Jeg synes jeg hører noen nå:

Man skal være realistisk!.
Man skal se virkeligheten i hvitøyet!
Man kan ikke skyve unna hvordan verden er!
Man kan ikke fortrenge og fornekte!

 

Neida…jeg skjønner hva du sier!

 

Selvfølgelig må man ta inn over seg en del alvor. 
Man må forholde seg til pandemien som raser rundt i verden, og gjøre så godt man kan.
Man må ta inn over seg sult- og naturkatastrofer verden over. Jeg er ikke helt hjerterå heller. 
Man må sørge når det er vonde ting som skjer. 
Man må være redd når skumle ting skjer, som at en av verdens galeste menn sitter med massevis av makt. 

 

Men jammen meg er det viktig også å ikke ta det inn med FULL styrke!
Skal jeg fortsette å leve i månedene framover, tror jeg det er sunt å stikke hode LITT i sanden, skyve unna NOE av det vonde, alvorlige og skumle som skjer. 


For HVOR redd skal jeg bli da?!!
Når jeg våkner om morgenen, leser de økende og skumle tallene for smitte i Norge. 
Når jeg ser at bølla i sandkassa fremdeles styrer, og at “fansen” hans kan bli ENDA galere i følge en del “eksperter”.

 

Hvor lei meg skal jeg bli?!
Når jeg ser at det er stadig nye steder med katastrofer, sult, flom, jordskred. Om ikke HER, så DER. Og det er jammen meg ikke noe bedre det.

 

Du må gjerne si at jeg fortrenger. 
Du må gjerne si at jeg lever i en fantasi-verden.
Du må gjerne si at jeg er “overfladisk” om du vil…

Men for meg er det viktig å få lov å stikke hodet LITT i sanden, for å kunne fortsette framover..

 

frodith – Fra løgnhals, til struts med tomme skap...

 

 

#realisme #virkelighetsoppfatning

Byliv

 

Rev meg løs fra hjemmekontoret i dag noen timer. Var fast bestemt på å gå tur, få luft, spise lunsj. Vekk fra skjermen. 

 

 

Møtte Anna -Lena, drakk lunsj- kaffe, (litt for rar mat der), gikk tur og så hjem igjen..

 

 

Gjennom byens gater… Kaldt fremdeles…. Men det var “kjole-fredag”, så hadde pyntet meg litt så klart. Det kan være så kaldt det bare vil, kjole på en fredag MÅ jeg ha 😀

 

 

Jeg skal i løpet av helgen ut å ta noen naturbilder, og finne ut litt mer av mobilen min 🙂 De bildene jeg tok av naturen i dag ble IKKE bra. Det er noe med fokuset jeg må lære meg.

 

Har du hatt en fin dag?
Hva har du gjort?

 

 

 

#byliv

Neglsprett rett og slett

Oslo er kald!
Bikkjekald!
Ja-da…vet det er kaldere andre steder, sånn temperaturmessig…Men det er kun i Oslo man får neglsprett når det er -6 grader ute. Så da kan du tenke deg selv.

 

Klarte så vidt en liten tur på slutten av dagen i dag. Fortet meg ned til elva. Så flere fine motiver av kulda egentlig, men orket ikke å ha vottene av lenge nok til å få tatt bildet… 😀

 

 

 

 

 

Fint i skumringstimen ved Akerselva 🙂 

 

 

 

#kulde #neglsprett #akerselva

Naken på Kiwi…

 

At det i det hele tatt kunne skje hadde jeg ALDRI trodd.. 
Det startet jo ganske vanlig…Jeg tuslet ut døra etter en ganske utmattende dag på hjemmekontoret. Mulig jeg hadde hode et annet sted. Tankene svirret og hadde liksom ikke fått landet helt etter dagen.

Rundet døra inn på Kiwi, spritet meg ved inngangen og suste så innover i lokalet. Tittet i hyllene, kjente det rumlet i magen….skikkelig sulten. Hva skulle jeg kjøpe?

Jeg ante fred og ingen fare, og det var først da jeg rundet frysedisken jeg oppdaget det: -Jeg var naken!!

 

 

 

Nei…det var ingen drøm jeg kunne våkne fra. Dette var virkeligheten. Jeg fikk et stort behov for å gjemme meg litt, og forsvant så fort jeg kunne bak en av varehyllene hvor jeg håpet ingen var. Jeg måtte få kledd meg så fort jeg kunne. Håpet ingen hadde sett meg… Men det skulle godt gjøres, jeg er jo ikke akkurat usynlig heller! Jeg hadde dessuten følt en del stikkende blikk, som jo var grunnen til at jeg ble klar over selv, hvilken stor “blemme” jeg hadde gjort.

 

Nå skal det sies at det ikke var KLÆR jeg manglet, men munnbindet….Men det er alvorlig nok i disse dager…. Tenk på det: på grunn av at den verden vi lever i i disse dager, disse månedene er som den er, så føler jeg meg “kliss naken” uten munnbindet. Og føler at jeg har gjort noe skikkelig feil. Det er først gang det har skjedd faktisk etter kravet kom, og med den opplevelsen jeg hadde i dag så glemmer jeg det nok ikke så fort igjen 😀

 

 

 

#naken #munnbind

Når største gutten i sandkassa ikke vil gi seg…

Av og til kjennes det som verdens ledere bare er som en gjeng bøller i en sandkasse. Den største bølla bestemmer så klart, og de andre har bare å gjøre som han sier, hvis ikke får de en spade i hodet…

 

 

 

“Noen” blir “sure” hvis de ikke får bestemme mer, og da henter de fram ekstra store spader, sladrer til de som gidder å høre på, og tviholder på at det er de som er sjefen. Så spørs det da, hvor lenge bøllene får lov å bestemme i sandkassa…

 

#verden #lederskap #styring #politikere

Tryllekunstner i eget liv..

 

Der sto den. En svart boks. Lik et slangemenneske hadde hun tatt plass innenfor de 4 veggene. Det var ikke store plassen inni der. Og naturlig nok kjentes det ut som veggene kom nærmere og nærmere jo lengre hun måtte være der inne.
Det var mørkt som i en sekk. Ettersom tiden gikk skulle man tro øynene vente seg til mørke, men det skjedde faktisk ikke. Med nesen trykket mot veggen slapp det NULL lys inn.

Hun satt der inne. Ventet.
Regnet med at noen ville slippe henne ut etterhvert.
Ventet på tryllekunstneren som skulle si de magiske ordene..mens han svingte tryllestaven, slik at veggene i boksen ville falle.
Ventet på at hun skulle kunne krype forsiktig ut av den lille boksen. Strekke armene ut i maks lengde. Riste litt på føttene, som hadde “sovnet” på grunn av den sammenkrøpne stillingen.
Ventet på at lyset skulle treffe øynene, og gi verden farger igjen.

Men det kom ingen…. Hun hørte verken magikeren eller publikum på utsiden.. Hun skjønte at ingen tryllestav ville bli svingt, om hun ikke gjorde det selv. Hun skjønte at veggene måtte rives, og lyset slippes inn ved hjelp av egne magiske krefter.

Og det er merkelig hvordan man kan finne trylleformularer og magiske krefter i de rareste situasjoner. For det skulle ikke mer enn et lite sving med fingeren før veggene falt, lyset slapp inn og verden igjen ble full av farger.

 

 

 

Denne lille historien skrev jeg for et år siden, og den er et godt bilde på hvordan livet kan kjennes mange ganger, og hvordan man selv er den som må “trylle seg ut” av ulike situasjoner. Jeg har gjort “snuoperasjoner” flere ganger i livet, og må sikkert gjøre det igjen. Men man klarer det, om man bare vil 🙂 Det tror JEG i alle fall

 

#livet #trylle #snuoperasjon

Nytt hjemmekontor-regime

 

 

Da er vi i gang igjen.
Nytt år, hjemmekontor, -10 grader på utsiden (“føles” som -15), og +10 inne. På tide å sette på oljefylt ovn. Skal tross alt jobbe her, kan ikke sitte med dyna rundt meg hele dagen.

Tid for å lage seg noen gode rutiner framover. 
Hjemmekontor betyr for meg sinnsykt høye skuldre, aldri pauser, og mye vondt i hodet. Men jeg KAN gjøre noe med det. Det gjelder å skjerpe seg!

 

-Jeg må være en streng, egen “sjef” her hjemme, og si til meg selv at jeg skal ta pauser, gå en liten tur, få øyne og armer vekk fra skjermen en bitteliten stund. 
-Jeg må SPISE når jeg har pause. Og kanskje bare se i veggen litt akkurat da. Ikke i en skjerm. 
-Jeg må handle mat i butikken når ingen andre har stått opp, fordi det er lurt. 
-Jeg må finne noen små koselige ting å gjøre når arbeidsdagen er over. Kanskje kjøpte noe nytt garn. Selv om strikking ikke er det beste for slitne armer, så er det VELDIG koselig. Kanskje strikke noe som noen kan få. 

 

Året er så absolutt i gang. Jeg skal nok ikke vaksineres før sommeren vil jeg tro, så jeg får bare fortsette corona-regimet så godt jeg kan. Det betyr IKKE at jeg ikke kan kose meg! Det skal jeg nemlig! 😀

Ha en fin dag så lenge!

 

 

#hjemmekontor

Pippi Langstrømpe i kulda…

 

Det er skikkelig kaldt i byen nå. Oslo varter opp med minus 8. DET er uvanlig til her å være. Når det i tillegg står at det “føles” som minus 12, da vet du at det er kaldt i Oslo. Greia her er nemlig at ca minus 10 i Oslo er som minus 30 nordpå. Jeg lover deg! Jeg har bodd begge steder. 

 

 

Så jeg har lag på lag i disse dager. 
Tjukk strikka-kjole inne, og enda mer tjukt når jeg går ut. Ull. Lange pippi-strømper og anorakk og lue på toppen.. Tjolahopp…

Jeg liker striper i glade farger. Og i garnet PUS som er en ullblanding er jeg både varm, kløfri og fin. 

Før jul tenkte jeg at det var en til som skulle få kose seg med PUS og striper. Strikket helt fram til lille julaften, men ble ikke ferdig. Og jeg tenkte det var greit å få noen gaver ETTER jul også…Så nå får søsters en gave på nyåret. Jeg sendte bilde til henne i dag, og hun synes den var fin 🙂 

 

 

En del av de samme fargene som jeg har i min, men denne til søsters er uten oransje, og uten hette. 
Gøy å strikke. Og gøy å strikke til noen andre, og se hvor fine de blir 🙂 

 

 

 

#strikking #håndarbeid #genser