Av og til sitter jeg i den mentale vinduskarmen min med beina trukket godt oppunder meg og hodet på knærne og ser på regnet som pjusker så fint på de røde paraplyene der nede.
Gjennom fine små elver på fantasiens vindusrute ser jeg folk som løper hånd-i-hånd der nede mens de roper i skrekkblandet fryd over skyllet som plutselig kom
I virkelighetens verden sitter jeg langt inne i stua med beina trukket oppunder meg Og hører verden og regnet på utsiden Hører bilene som fosser forbi At regnet treffer fortauskanten og de som haster avgårde
I virkelighetens verden sitter jeg i en tidlig morgentime og gleder meg over regnet der ute Gleder meg over å kunne trekke beina godt oppunder meg Gleder meg over kaffelukten som treffer nesen Gleder meg over brødblingsene som roper i skrekkblandet fryd fordi jeg skal komme å spise dem Gleder meg over å kunne bruke dagen til å GLEDE MEG <3
Liker du regnvær?
(En liten reprise på et dikt som passer perfekt både til været og humøret i dag 🙂 )
Trykk HER så kommer du til innlegget jeg skrev… Trenger visst ekstra hjelp i dag, det innlegget, for det ville ikke på forsida… Tekniske saker altså!! Men du finner det altså via linken 😉
Dagens kjole ble INNE -kjole. Og dagens kjole-bilde, ble INNE-bilde. Jeg har hjemmekontor 2 dager i uka, for å minske folketallet på trikk og baner i disse Corona-tider. Hvis alle har litt hjemmekontor, så blir det færre ute og farter. Så det er tiltak fra jobben vår.
Hjemmekontor høres litt bedagelig ut. Det er det overhode IKKE! Jeg får ALDRI “gått hjem” når jeg jobber hjemmefra. Jobbmobilen ligger der og piper og jamrer seg, og jobbdyret i meg er på plass 2 sekunder etterpå, selv om klokken er langt på ettermiddagen. Nå har jeg gått og gjemt mobilen på soverommet, og vurderer å gjøre det samme med jobb-pc-en. Nå vil jeg ha fri!!!
Gleder meg til denne helgen. Jeg skal ikke gjøre NOE tror jeg. Er sliten, har skallebank, men er i snabla godt humør. Trives med livet for tida. Både jobb og privat 🙂
Resten av catwalk-bildene på foregående dager finner du HER. Og en HER. Her skal jeg stå løpet ut, til dag 14 er gjennomført!
Ja…da er EN uke gjennomført med kjoler. Og i dag er en av de store favorittene som har fått luftet seg igjen.Dette er jo alle kjoler jeg har fra før, og som jeg har vist før. Kan ikke kjøpe nye hver dag for å ha catwalk liksom…
Jeg har hatt en strålende dag på jobb, og det er så deilig å gå rundt å føle seg litt jentete og fin, midt i en travel hverdag. Jeg prøvde å få litt mer styr på armene mine i dag, slå et lite slag for flamencoen. Så her er resultatet over kjoledag 7 🙂
De andre 6 kjolene jeg har brukt siden forrige fredag, finner du HER
Ja, da er nok en dag med kjole gjennomført. Jeg har fremdeles en del dager igjen, og det er STOR mulighet for at jeg må kjøpe meg en ny kjole også. Ikke at jeg “trenger” det akkurat, skapet mitt buler liksom av kjoler, MEN jeg burde jo kunne bidra med noen du ikke har sett før. (Enhver unnskyldning for å få shoppet ny kjole, er en GOD unnskyldning… 😀 )
Hvis det er noen som lurer på om jeg har brukket begge armene, så har jeg ikke det….Jeg bare slår et slag for hypermobile ledd. Jeg har det, men visste ikke at det kunne se SÅ rart ut. Sjelden jeg står sånn med armene. Det er IKKE vondt, leddene er bare mobile og går alle veier. Det bare SER litt rart ut. Men det tenkte jeg var greit å vise fram: SÅNN ser jeg også ut innimellom 😉
Her er kjoler fra foregående dager siden jeg startet på fredag:
Det har kommet mange nye begreper i det norske vokabularet den siste tiden. De er så klart knyttet til corona, og corona-skam er et av dem, coronapoliti er et annet. Skammen handler om å være så flau over å ha “pådratt” seg corona, at man ikke informerer andre om det. Dette fører jo til man ikke får sporet folk, og det kan bli skumle tilstander i kjølevannet av en slik skam. Så skamme oss skal vi altså ikke..
Men hva med “munnbind-press”, er det et begrep vi vil se?
Vil det bli sånn at vi føler et mentalt press om å gå med munnbind? Fordi det her i hovedstaden er anbefalt, og fordi “alle andre” gjør det? Det er som med “drikkepress” i ungdomsårene. Det var ingen som stod og helte øl ned gjennom halsen på en, men man kunne likevel føle et mentalt press pga at alle andre drakk og det var en stilletiende forventning om at man SKULLE…I alle fall var det det man innbilte seg.
I går dro jeg på jobb, og det var plutselig mengder av folk med munnbind på trikker hvor INGEN hadde det forrige fredag. Jeg tittet på de rundt meg og tenkte…”ja…der er alle DE…. De med munnbindene”. Det var liksom DE og oss andre med en gang. Rart hvor rask man er med å identifisere seg med andre. Sette seg i en gruppe..
I dag dro jeg til jobb MED munnbind. Plutselig var jeg en av “munnbind-folket”… Ikke sånn at vi satt samlet og hadde like t-skjorter med trykk og sånt. Neida…vi satt pent hver for oss, som seg hør og bør. Og prøvde å se ut som vi aldri hadde gjort noe annet enn å fly rundt med bind over nese og munn. Vi tittet så vidt på hverandre, men jeg kjente at jeg plutselig var blitt en av DEM.
Munnbind-identitet og munnbind-press, er det begreper som blir nye i vokabularet vårt?
Jeg stiller spørsmålet med et LITE smil om munnen, men jeg mener det litt også……. 😉
Hei og hopp. Nå er det onsdag snart, dagene raser avgårde. Mye å gjøre på jobb, og ikke stort til energi på kvelden. Men jeg fortsetter min lille kjole-utfordring i alle fall:
Bestemte meg på fredag at jeg skulle bli med på noen som Nina Sprell Levende hadde startet for seg selv. En liten Kjole-utfordring. Gå med kjole hver dag i en uke. Jeg har så mye kjoler, og elsker å bruke dem, så jeg satset på to uker. 14 dager med kjole altså. Det er jo så flotte dager, sola steiker, så det er skikkelig deilig ha kjole på hver dag.
Og hvem vet….kanskje jeg fortjener en ny kjole til og med? Hva tror du? 😀
Bak maskene er du og jeg… Det er ikke sånn at vi har forandret oss akkurat. Vi er de samme bak der. Men det er ikke lett å se.. Litt skummelt er det…Litt vondt i magen får man kanskje, av at det virkelig er SÅNN verden er nå..Litt rart og surrealistisk er det hele…
Men.. Her i Coronaens hovedstad har man ikke store valget. Det er ET av TRE: -Enten så reiser du utenom rushen, hvor det er nærmest TOMT på trikk og bane, eller du GÅR til og fra jobb ELLER man drar akkurat når det passer seg, og kjører på med munnbind, fordi det er faktisk helt umulig i rushen å holde metern!
Jeg var helt klar i går, for å prøvekjøre masken på hjemveien. På morgenen dro jeg så tidlig at det er nesten tomt for folk på MIN trikk og bane. Men jammen så jeg mange med munnbind nå! Stor forskjell siden forrige uke. På ettermiddagen hadde jeg gjort meg klar. Spritet hender, fisket opp munnbindet, tatt bare de nødvendige grepene for å få det riktig over nesen og munn/hake. Var bare innom og sjekket med noen som “kunne det” på jobben, om det satt riktig. Og SÅ fikk jeg tilbud om å sitte på med Oslopadda hjem i stedet for. Av med munnbindet, (kaste i søpla) sitte på et stykke med bil, og så en lang gåtur hjem.
Men i DAG er jeg klar for munnbind, for nå har jeg “øvd” meg litt 😉
Jada!! Jeg fortsetter min lille catwalk. Det er dag 4 i kjoleutfordringen. Og jeg satser altså på 10 dager til iført kjole. Dagens lille turkise er kjøpt for 5-6 år siden. MINST! En deilig liten “bomulls-sak”, som har akkurat de rette turkisfargene, og som er perfekt på dager da du nesten svetter vekk.
I dag perfekt altså.
Den er mønstrete foran, og er ensfarget petroleums-blå bak.
En perfekt kjole å starte en uke med! En perfekt kjole å starte en mandag med! Yeeeeaah!!!
Hele kjoleutfordringen satte jeg i gang for meg selv etter litt inspirasjon fra Nina Sprell Levende, som har kjole hver dag i en uke. Siden jeg elsker kjoler tok jeg like greit 2 uker 🙂
Jeg er på vei i fullt firsprang oppover bakkene mot Ekeberg. Litt enkel trening. Motbakke-løp kan det nesten kalles. Men jeg SVIKTER ikke utfordringen. Kjole kan man alltid ha på. Også under “motbakke-løp”. Har jeg sagt jeg skal ha kjole på 14 dager i strekk, så må jeg så klart gjennomføre! 🙂 Null problem forresten.
