Jeg kjenner meg skikkelig i godlune om dagen. Det er ikke akkurat VÅR helt ennå..På utsida.. Det har snødd i flere dager, og nå siler regnet ned…Men inni meg skinner sola.
Jeg er tankefull, med hodet fullt av planer. Gode planer. Jeg er sliten, men harmonisk og glad.
Jeg gleder meg til å kunne gå utadørs for å ta bilder. Til å kunne slenge meg fra tre til tre, med fargerike kjoler, og kjenne sola varme opp en vinter-preget kropp. Men foreløpig nøyer jeg meg med å ta noen selfier innadørs, med sommerlige topper, og sommerfugler i magen..
Hm… Jeg er for likestilling og at kvinner og menn skal være likestilt året rundt. Så jeg feirer og gjør mitt, litt ekstra hver dag. Og siden alle andre kommer til å markere i morgen, så får jo DEN dagen nok oppmerksomhet.
Så i dag setter jeg litt ekstra fokus på dagen.
Gjør din lille innsats hver dag, for at alle skal bli like høyt verdsatt. Man trenger ikke bli LIK, det er ikke poenget. Men man skal bli verdsatt på lik linje, uansett hvilke valg man tar. Og er det skjevheter, så si i fra! Med høy stemme! Mens skjørtene flagrer over ubarberte legger og lakkerte negler dras gjennom pinnekort hår.
Dagen(e) handler om så mye mer enn penger og økonomi. Dagen(e) handler om så mye mer enn bare kvinner. Dagen(e) handler om å bli sett og å bli verdsatt, uansett kjønn.
….skjedd NOE med din egen alder….når de som møter deg på de forskjellige kontorene innen “helsevesenet” ALLE sammen ser ut som en fregnete, hengslete og kvisete tenåringsgutt, som nettopp har kommet fra konfirmasjons- leir….
…enten du besøker legen….
..øyelegen/optikeren….. eller hos…
…tannlegen…
Den som tar i mot deg i døra og slenger fram en forvokst hånd, ser helt ut som nyss rundet 15,,,
… og det er DE som nå skal ta seg av helsen min…
Når ting oppleves sånn, så vet du at du MULIGENS er blitt litt gammel selv…. 😉
Synes DU at de som har tatt over helseyrkene er VEEEELDIG unge?
(En liten reprise da det er greit å holde seg oppdatert. Har en liten oppfølger på trappene… 😉 )
Er det rett og slett det jeg har blitt? En nytelsessyk latsabb?
Ikke nok med at jeg nylig har drevet dank i Gøteborg…Shoppet meg fra sans og samling, og spiste ute og gasset meg nesten hver dag der borte..Middager, kaker, romgodt..Ja…i det hele tatt..
Men jeg har liksom ikke GITT MEG…etter jeg kom hjem..
På søndag var det Vietnamesisk restaurant med Hr Frodith
I går var det ut å spise med Anna Lena, bestisen..
Spiste på Rice Bowl. Store digre porsjoner, og kjempegod mat. Koselig å være sammen med Anna Lena igjen så klart.
Og i dag svinset jeg bare frekk og freidig innom en Takeaway, og HENTET hjem litt middag..
Fantastisk behagelig! Ingen oppvask, nydelig mat og ikke så verst pris heller..
Men er jeg rett og slett blitt en lettlivet, nytelsessyk latsabb? Det ser nesten sånn ut. Kan jeg komme meg unna litt oppvask, litt matlaging og bare FÅ maten på et fat på restaurant eller mens jeg sitter i sofaen og ser tv, så er jeg strålende fornøyd. Jeg skjemmes nesten ikke en gang ved å si det!
Så ja…mulig jeg er en nytelsessyk latsabb. Men en veldig FORNØYD en i alle fall 😀
“Husk – når du tror alt er tapt, har du ennå fremtiden foran deg”.(Sitat ukjent)
Jeg maser mye om å leve i nuet. Gripe dagen i dag, og gjøre den best mulig… Ikke henge igjen for mye i grums fra fortiden… Ikke begrave seg i det som er vondt… Vende en dårlig dag til en god… Ja, jeg kan bare holde på.. Masekråka!
Vel, jeg står for dette fremdeles. I mitt hode er det sånn at jeg ønsker å ha et best mulig liv, et godt et. Og for å få det, må jeg ta grep selv.
Jeg kan velge å synke ned i grums fra fortiden, enten fortiden er I GÅR eller for mer fjern fortid. La den spise meg hel, fra innsiden og ut.. Eller jeg kan velge å fokusere på NÅ. Ny dag – nye muligheter.
I dette med å leve i NÅ- et ligger også bittelitt fremtid så klart.
Jeg er ikke FOR at man skal henge seg FOR mye opp i fremtiden heller… Vi kan bli for fokusert på alt som skal KOMME. Både negative og positive ting. Vi bekymrer oss over dager som ligger foran oss, enten det gjelder forhold på jobb eller i privaten, i stedet for å lage noe godt ut av dagen vi HAR. Vi gleder oss hemningsløst til ting som skal komme (og det er jo litt godt…), og glemmer kanskje å leve dagen i dag på best mulig måte??
Men … Det ligger som sagt mange små fremtider i dagen i dag også. Og heldigvis for det. Hvert nytt øyeblikk framover, er jo en liten fremtid. Og jaggu er det viktig å klare å se litt framover også, for å dra seg selv ut av myra fra “i går”…
Man har alltid mulighet for å skape seg en bedre hverdag:
“Husk – når du tror alt er tapt, har du ennå fremtiden foran deg”.
“Selv om jeg ser dette synet fra en LITT annen vinkel enn deg, betyr det ikke at jeg har mer RETT. Den dagen vi skjønner at det er samme himmelen vi ser, slutter vi kanskje å krangle…”
Her har jeg nærmest stått med lomma full av blomster, og sunget vårsanger.
Jeg mente selv jeg kjente gresset gro under tærne mine. Jeg innbilte meg jeg hørte gåsungene flakse på seljekvistene. Merket lukten av salt sjø nærme seg.. Kjente skjørtekanten blafre kjælent langs vinterbleke legger som hadde forvillet seg ut i det fri…
Her har det snødd og snødd i hele dag!! Det ligger tykt utafor.
Jeg må snart kjøpe ski, for å få kommet meg i butikken. Sandaler og skjørt er kastet langt inn i skapet… IGJEN.. Gåsungene dro sin kos. Vinterbleke legger er og blir vinterbleke, godt inntullet i tjukk-buksa…
Da er jeg her igjen… Og nå trenger jeg litt hjelp igjen. Jeg trenger noen assosiasjoner fra deg, rundt ordet under her. Hjernen er i kreativt modus, og da vet du det kommer noe etterhvert.. Men jeg trenger litt assistanse så klart..
Så jeg blir veldig glad om du gir meg et par stikk-ord, et par assosiasjoner til ordet:
Som regel er jeg god-venner med “hun andre” der inne i speilet.. Som regel fortjener hun en kjempeklem og et smil. Så da gir jeg henne det..Og hun gir det tilbake…
Noen ganger kan hun likevel gjør meg “eitrandes forbanna”. Og da vil jeg skrike høyt i sinne.. Men det hjelper ikke stort…for hun skriker bare tilbake…Og sånt er jo ikke særlig konstruktivt…
Om jeg en dag skulle våkne med “en diger sky over hode” og være en skikkelig surmule-kjerring…så kan du være HELT sikker på at hun er ikke særlig til støtte, eller hjelp… Hun setter bare leppa fram, med DET blikket…for liksom å vise meg hvordan jeg ser ut…
Men skulle jeg være litt trist og lei…litt utafor rett og slett… Da gir hun meg en klem og sier hun forstår…
Når jeg er riktig tankefull og sitter stille og betrakter verden…da plutselig er hun der, rygg mot rygg…og gir meg noe å støtte meg til..Gir meg støtte i mine tanker…
Hun i speilet…
Er du godvenn med deg selv?
(En liten reprise- da jeg har en del nye lesere og jeg synes innlegget fortjente å få luftet seg litt)