Jeg har kjøpt 3 kjoler i bruktbutikker, så jeg kan ikke skryte av å være den med den største “skatte-kisten” ennå. Altså skapet eer fullt av kjoler og annet, men kun 3 av dem er “brukt-butikk-skatter”. Men de er til gagns VELDIG fine da. Og litt like i snittet, med skjørtet som starter litt høyt oppe i livet.
Denne fant jeg i vinter. På Fretex på Grunerløkka. Vinterkjole. I ull.
Denne ble kjøpt i Latvia, Riga. I en bruktbutikk hvor man kjøpte klær til kilo-pris. 🙂
Og denne også kjøpt på Fretex på Grunerløkka.
Skal nok raide noen flere butikker utover høsten. OG gi bort noen kjoler jeg har fra før, til Fretex, slik at noen andre kan finne dem og føle de har funnet noen skatter 😉
Jeg var ute en tur på morgenkvisten. Trengte noen småting på butikken. Tuslet avgåde med jakken trukket godt rundt meg. Regnet silte, men jeg hadde heldigvis paraply. Ville ikke bli ALT for våt. Jeg har jo kort vei til butikken, og skulle jo bare pile en rask tur. Og så inn igjen i varmen. For det var småkaldt og uggent ute. Selv om det er sommeren.
Det var da jeg så henne…Og jeg har på en måte sett henne mange ganger… Ikke sikkert det er akkurat HENNE, men du skjønner hva jeg mener? Det er jo sånn vi tenker mange ganger…De er alle LIKE… Men hva om de ikke ER det?? Hva om HUN er annerledes faktisk. Hun satt der alene. Ikke i en gruppe… Hun ba ikke om noen ting, som jeg kanskje hadde forventet at hun skulle… Hva om vi skjærer alle over en kam…. Hva da? BLIR man da det som forventes? En slags selvoppfyllende profeti? Det er jo sånn i andre sammenhenger…
Ja …det var bare noe som slo meg, der jeg skyndte meg, godt kledd og med paraply, forbi henne som satt der alene, litt småvåt, under et tak..
Jeg har skrevet en novelle om dette temaet før, synes den passet nå. Samme tanker. En annen årstid.
“-Faen så kaldt det var i dag!” De høye hælene smalt som trommestikker mot den isbelagte asfalten der hun hastet avgårde. Hastet avgårde mot dagens avtale. Hun dro dunjakken tettere om seg, og angret bittert på at hun ikke hadde tatt lue og votter. Varmen fra natten…. fra sengen…. fra han som lå der… fra den gode myke dyna…hang ennå igjen som en usynlig kappe rundt kroppen hennes…og hadde bare nylig møtt frostrøyken der ute. De bleke kinnene hennes hadde fått røde roser, etter isvinden som hadde rukket noen hastige strøk, på hennes lille tur fra dynen og bortover fortauet mot bussholdeplassen.
“-Faen så kaldt det var i dag! “ Tuppen på de høyhælte støvlettene traff en isklump, som så vidt satt fast i asfalten. Den løsnet…tok en liten bue i luften, før den spratt bortover mot han som satt der. Hun enset han så vidt.
Frostrøyken sev stille ut av neseborene hans. Kroppen knirket lett i det han vred sakte på seg. Frosten og kulden satt i kroppen etter enda en natt under broen..
NOEN hadde gitt han en brukt saueskinnsjakke dagen før. Han visste ikke hvem. Han hadde sittet der i koften sin, strikket i gamlelandet…og hutret..
Plutselig hadde et manne-menneske sagt noe uforståelig, med høy, klar og medlidende stemme, og lagt fra seg jakken. HAN hadde takket på sitt språk…sett ned i bakken… kjent skammen brenne i iskalde kinn… fordi han var nødt til å sitte der med koppen sin…Gråheten og tristheten han hadde hatt på innsiden av strikkekoften hadde forsvunnet litt akkurat da…i øyeblikket jakken hadde truffet bakken… og han hadde kjent et snev av håp. Men skammen var for stor til at han hadde møtt blikket til den fremmede.
I dag satt han der igjen med koppen sin. Sulten skrek i tarmene. Billig loff mettet ikke slik han hadde håpet. Han tittet i trillebagen sin. Der lå lommeboken… der lå bildet av de der hjemme han hadde forlatt…der lå de andre skitne klærne hans…blandet med poser med stjålet mat.. Han tittet på den lille familien på bildet, bildet som nå var ødelagt av vann og skitt.
“Det var jo ikke sånn det skulle bli!” Han spyttet ordene ned i trillebagen med en svak, maktesløs og trist stemme.
“Det var ikke sånn det skulle bli…”
Forventningen hadde vært stor da han forlot gamlelandet. I øynene på den lille familien. Datteren, mannen, og de små barnebarna som sto i døren der hjemme og vinket.. I et bittelite og falleferdig hus… Øynene hadde lyst som små forventningsfulle flammer, i kontrast til det grå, slitne huset. HANS flamme hadde brent på innsiden… Håpets flamme..Da han forlot gaten….forlot byen….forlot landet…. sammen med den lille gruppen av likesinnede.
I dag var flammen sluknet noe. Han så på gruppen som sto litt lenger bort i gaten. Hans folk….NOE hadde blitt ugreit mellom dem, da han ikke ville være med på det de foreslo. De hadde gått, latt han alene…. Det var flere dager siden nå, men han så de fremdeles…. flere ganger om dagen, der de sto litt lenger borte i veien….
Han dro blikket til seg igjen, tittet ned i bakken… Hørte noen skritt som nærmet seg. Hæler som smalt som harde trommestikker i bakken… En isklump kom sprettende over den isete asfalten…. Den traff han på hånden i det han ristet litt forsiktig i koppen…Han begynte å blø…trakk hånden til seg….
Her er det pysjen som teller… Helt fra klokka 14 i dag har jeg surret rundt i pysjen etter jobb. Som du vet er jeg rimelig pjusk.Halsen. Stemmen. Generelt hele kadaveret akkurat nå.. MEN… Jeg er likevel stolt som en hane!
Når sommeren nærmet seg slutten grudde jeg rumpa av meg til å begynne i jobb igjen egentlig. Mye nytt som skulle i gang…og du vet jo hvor glad jeg er i forandringer?…Kremt…Hrmf…. Jeg måtte ta fatt på mange av de gamle oppgavene jeg IKKE liker så godt med en gang. En del oppgaver som “hang igjen” etter det jeg jobbet med i fjor måtte gjøres. Altså, mye å ta fatt på…Og mange stressmomenter for meg som liker det “vanlige” best av alt. Så…hvor kommer “hanen” inn i bildet? Den stolte hanen?
Jo…jeg har vært SÅ effektiv! Jeg har gått løs på de “ekle” oppgavene, og fått i gang avtaler. Jeg har jobbet meg gjennom det som hang igjen. Jeg har kommet i gang med forberedelser til nye elever kommer, med nye kolleger. OG alt på bare 4 dager. Jeg har ringt telefoner, og skrevet mailer. Jeg har hjulpet nye kolleger å komme på plass.
Så… syk ble jeg ja…men en syk HANE, og da får det være greit. Jeg er i siget….;-)
Man kan da gjøre en bitteliten modell-jobb, selv om man ser ut som heksa i “Snehvit og de 7 dvergene” på heavy dop.. Man kan vel svinse og svanse litt og “ta seg ut” bitteltt selv om formen er rævvvvva, hodet dunker, rumpa er sigen, og gjeipen henger langt nedpå… Det er bare å passe på at man er “model in desguise”, altså litt “forkledd”. Skyggebilder funker som ei kule da 😀
Det krevde ikke ALT for mye av meg, da jeg sneglet meg hjemover , med armene i bakken etter jobb i dag.. Jeg trengte ikke smile en gang….. Så da ble det sånn 😉
Dette er ABSOLUTT IKKE et forsøk på å lage “duck-lips”. Jeg verken HAR sånne lepper, eller vil prøve å LATE SOM jeg har… Helt greit med mine egne for å si det sånn. Neida… Dette er mer en stor “hengeleppe”, “gjeip”, “sutretryne” eller noe i den duren.
Hvorfor det?
Fordi jeg måtte avlyse alt av planer, både i dag og i morgen, fordi stemmen er borte og jeg har vondt i både den, halsen og hodet. Altså ikke noe særlig å treffe på for folk som ikke kan tegnsrpåk, eller har lyst å sitte med en stum østers som selskap. I dag hadde jeg ikke orket uansett. Klarte å “holde ut” noen timer på jobben, for å få gjennomført det jeg hadde gjort avtaler med andre om, på tegnspråk. Så var det rett hjem til bamse-klærne…
Og her sitter jeg…Isen er spist…Og det ligger både sjokolade, masse drikke og baguette klart til å inntas utover kvelden. Under pleddet. Inntas sammen med hostesaft og slimløsende og alskens hals-remedier..
Men jeg er SUR…Skikkelig furten, lei meg, trist, survete… For jeg skulle jo treffe Karidansen i dag! Og Lady August i morgen. Men det GÅR ikke!!! Dritt-helg!!
Du som har kjent meg en stund her inne har kanskje fått med deg at jeg har jobbet med ungdomsskolen mesteparten av tiden som lærer? Nå er det sånn at jeg har blitt plassert i barneskolen, og skal ha 1.-2.-klasse en stund framover.
Jeg er jo ikke akkurat fantasi-løs, og har som du vet to gode medhjelpere som heter Salt og Pepper HER på bloggen. De skal nok få kjørt seg litt i tiden framover med småttisene på jobben også 😀 Gjett om det skal bli moro da!
Det er jo vanlig å starte litt etter sommeren med å høre om sommerferie og andre sommergreier. MIN sommerferie kan jo sikkert bli kjedelig for dem, men Salt og Peppers kan jo bli moro!
Og muligens for DEG også 😉
Noen smakebiter fra fjorårets… Så får vi se hva som dukker opp her etterhvert av årets 😉 Litt har de jo allerede vært med på. Og for sånne rottentotter er jo ikke sommeren over ennå heller..
Og nå tenker jeg du har lurt VELDIG på hva det var. For jeg trenger altså STEMME til det jeg skal..
Du tenker kanskje jeg skal være med i en sangkonkurranse eller noe? IKKE LE!! Jeg kan da synge LITT!! Eller mulig jeg skulle holde en tale eller noe, da trenger jeg jo stemme..Men de fleste som kjenner meg litt vet jo at jeg IKKE liker å holde taler, og nå sa jeg at jeg GLEDET meg faktisk…
Nei, det er nok noe annet..
I morgen blir det kanskje middag med Karidansen rett etter jobb. Og jeg har vært SÅ flink på jobb denne uka, og Karidansen har flyttet som besatt, så dette fortjener vi begge SKIKKELIG. Ja…vi hadde fortjent det uansett altså. Så dette gleder jeg meg til, hvis vi får det til 🙂
Og på lørdag skal jeg møte Lady August igjen. Søs <3 Det blir kos. En liten stund siden igjen nå. Og hun har med frokostsett. Jippie!!
Tenker jeg får meg en tur til mamsen også, så da har jeg faktisk 3 koselige ting denne helgen, i tillegg til å være med Hr Frodith da, som jo alltid er koselig <3 Og til alt dette så trenger jeg jo stemme kan du vel skjønne!! 😀
Hørte du ikke noe?? Ikke et bittelite pip en gang? Enda jeg ser ut som jeg roper så det gjaller i hele blokka!
Vel…jeg skal love deg at jeg har prøvd, ikke fordi jeg er sinna eller noe. Skulle bare prøve å få litt lyd på her… Men det er garantert sikkert at du ikke hører et PIP…Og ikke bare fordi vi er på nett….men fordi jeg har NULL stemme nesten!! HJÆÆÆÆLP!!
Heldig er jeg som jobber med tegnspråk da…. fordi jeg føler meg ikke veldig SYK enda.. Bare halsen er sår og stemmen borte. Men jeg er SÅ godt i gang på jobb, og akter ikke å gi meg SÅ lett. Så i morgen blir det KUN tegnspråk.
Her er det plutselig ikke nett, så jeg er på mobildata, nettbrett og løst tastatur. Som å være på ferie! Da har jeg samme opplegget.
Jeg har en helg jeg gleder meg til også forresten, så SYK kan jeg ikke bli. Men planene skal jeg fortelle om senere 😉
I disse dager driver jeg og “venter” på at Karidansen skal bli ferdig med å flytte, slik at vi kan begynne på treningssenter. For det er nemlig planen…igjen….Å begynne på treningssenter. Men jeg kan jo IKKE begynne igjen, før Karidansen er ferdig med å flytte, skjønner du vel!!!
Vi har planer om en liten “topptur” til og med, og den får du høre mer om senere. I mellomtiden, mens du gleder deg til å høre om grufulle treningsøkter eller siste topptur, så kan du tenke litt gjennom dette med muskler: