I dag har jeg vært ganske så flink, synes jeg selv. Og jeg er ikke særlig beskjeden av meg, så jeg sier at jeg ble skikkelig FIN i dag også :
FLINK:
FIN:
Så…alt i alt, rimelig fornøyd med meg selv i dag 😀
FØR var jeg LITEN..
Men egentlig ikke. For jeg har aldri vært liten. 5, 5 kg dag jeg ble født, og 54 cm lang. Stor og god. Og sånn var jeg opp igjennom også. Et halvt hode, minst, større enn de andre. Så LITEN har jeg egentlig aldri vært..
NÅ er jeg STOR…
Men egentlig ikke… Eller i alle fall ikke alltid.
Noen ganger er jeg også veldig LITEN. Inni meg… Både på godt og vondt.
LITEN som i usikker på ting jeg ikke kan.
Men også LITEN på evnen til å glede meg, og til å ha bevart barnet i meg.
Stikkordet og utfordringen er gitt av Utifriluft.
Dette gjør hun hver helg, og det er SÅ koselig!!! Jeg gleder meg til dette hver helg, for Margrethe er så flink til å finne fine stikkord 🙂
Noen ganger trenger man litt trøst.. Det kan være noen som gir deg en klem. Eller du kan ordne trøsten selv med sjokolade eller litt shopping. Nå høres dette kanskje ut som en unnskyldning for å spise sjokolade og å shoppe. Og LITT unnskyldning er det muligens. Men det er IKKE jug at jeg trengte litt trøst i alle fall.
En av de beste kollegene jeg har hatt på jobb sluttet i dag. Hun er en enormt flott kollega, og et kjempefint MENNESKE. Tror det er derfor hun er så god i jobben sin. Utdanning og litt erfaring er også viktig, men hvem du er som menneske har enormt mye å si når du jobber med barn. Så jeg VET det vil bli et stort savn.
Så da vi var ferdig på jobb, lusket jeg slukøret innom noen butikker på vei hjem. Sjokolade var HELT lov.. Og så kom det jammen en bukse i posen min også, etter en tur innom UFF da jeg var nesten hjemme.
Stripete bukser med litt sleng. 250 kr.
Med jeansvest til….
Litt gladere ble jeg i alle fall 🙂
Og her med “brynja” mi til..
Jepp, trøste-shopping…
Og her kan du se den nye jakken min
Jeg kunne jo latt som jeg har gått i kjole på jobb i dag… Men det ville i tilfelle vært skikkelig JUG, og jeg hadde blitt avslørt av folka på jobb… De så jo at jeg gikk i bukse..
Men…jeg skiftet når jeg kom hjem da! For å feire litt inngangen til helgen.
Og for å vise deg hvor festlig alle de svarte klærne mine blir med en fargerik jakke til.
Jeg går jo mye i svart på jobb, t-skjorter, langermete svarte gensere. Det føles mest riktig når man sitter i undervisningen, siden elevene skal se hender som beveger seg. De skal orke å se på det en hel dag. Og “tavlen” bør ikke være full av farger, mønstre og andre forstyrrelser.
MEN… det er ingenting veien for at jeg kan ha enten en morsom bukse… eller en fargerik jakke når jeg går til og fra jobb. ELLER selvfølgelig også i fritiden. Da liker jeg godt å fargelegge dagene, siden de i etter min mening bør være litt svarte klesmessig i hverdagen.
Så litt “kjolefredag” etter arbeidstid. Og litt fremvisning av ny jakke.
Jeg likte den. Kostet 350 på Fretex 🙂
I går var en av de gangene jeg bare falt.
Egentlig var jeg bare ute en tur for å kjøpe salt, og smør. På vei hjem igjen tittet jeg raskt inn gjennom vinduet på Fretex Arkivet på Løkka, og stirret RETT i “øynene” på en fargerik liten sak. Gjennom vinduet altså!!
Oi!! Jeg må inn å prøve!
Inn med salt og smør og hele meg, og strente rett bort til denne. Prøvde ute i butikken. Hadde ikke tid til å gå i prøverommet en gang. Var i gang med middag. Prøvde den, og var ute igjen på 3 minutter.
Den var jo MIN! Det kunne jeg jo se på lang vei.
Jeg hadde en liknende før, men den var mye tynnere, og gikk hull i fort. Den er long gone…
Denne er i myk, men litt tykkere bomull. Jeg kan begynne å bruke den nå, og fortsette utover hele vinteren.
Jeg bare falt! Hardt! Og siden den ville være med hjem, så fikk den det 😀
Skal nok ta en photo-shoot med den etter hvert…
For noen er det å gå opp den trappa, spankulere ut på tuppen av stupe brettet og kaste seg ut i det et skikkelig “rush”.
Uansett om man kjenner det man kaster seg ut i er det et kick liksom..
Disse NOEN går med raske skritt opp trappen, tenker ikke på konsekvensene, men bare regner med det går bra… Uansett om de har flytevest, sikkerhetsnett ja…du skjønner…?
For andre er det å gå opp den trappa nok i seg selv.
Man har kanskje blitt puffet eller dratt opp der også, egentlig rimelig mot sin vilje. Man føler man MÅ. Man er livredd at det man kaster seg ut i skal vise seg å være et underlag av stein, fjell eller annet som garantert gir alt annet enn et “godt rush”. Man ser for seg et kråkestup, et splætt og noe alt annet enn et vakkert syn der nede på underlaget. Fordi man ikke får forberedt seg godt nok, med så mye som en bitteliten fallskjerm en gang.
Det er ikke noe godt å være den som alltid må være så himla forberedt. Det er ikke noe godt å ha så stort behov for fallskjermer, flytevester og sikkerhetsnett før man begir seg inn i noe. Det er ikke noe godt når Ludviken i en tar over for mye.
Noen ganger blir jeg sint og lei av å være sånn, og det gir meg dager som i går.
Takk til alle som kom med oppmuntrende ord her inne på bloggen i går. <3
Og takk til mine to herlige kolleger på jobb, som ga meg de ordene jeg trengte i dag etter en litt crappy natt og morgen <3
Jeg har skrevet om temaet “å hoppe i det” før også, med egne tegninger. Det finner du hvis du klikker på linken.
Noen ganger er ting bare litt ugreit.
Man er litt gretten på innsiden, uten helt å vite hvorfor.. Man får ikke helt tak i det. Man vet bare at det er litt slitsomt.. Man er for trøtt. Hele dagen. Det er for varmt. Ikke bare litt, men VELDIG. Folk man trenger å høre snakker for lavt. Ellers snakker folk for høyt, på trikker og baner. Om HELT irriterende ting. Folk presser seg PÅ trikken før man får kommet seg av. Mennesker i rulletrappene i butikkene står på feil side, og slipper ingen forbi.
Trikken skriker i bremsene minst 10 ganger forbi vinduet. Brillene er møkkete IGJEN, enda de nettopp har blitt pusset. Hodebunnen klør, man er småkvalm og har vondt i hodet, men har likevel lyst på sjokolade.
Til slutt er man litt gretten på utsiden også, og ganske så ugrei. Man har 100 grunner for å være blid og omgjengelig, men “velger” i stedet å slippe løs “monsteret”…
Ja…akkurat sånn er det noen ganger…
Hilsen Monsteret
Sitter her etter første arbeidsdag på en stund, og har noen dager foran meg som er fine i seg selv. Altså arbeidet, det å stå opp om mårran å gå til jobb. Fint i seg selv det. Mange har ikke jobb, eller kan ikke gå på jobb av ulike årsaker. Men jeg KAN! Og jeg har i tillegg en fin jobb, med flotte kolleger.
Men jeg er jo ganske god på å skape meg små rom av glede over andre fine ting også. Som ikke handler om jobb. Og foran meg nå ligger små fine ting, som jeg gleder meg til:
Klar som et egg dro jeg på jobb i dag!
Ikke tull en gang. Jeg VAR virkelig klar! Godt med ferie, men godt med rutiner også. Jeg tror jeg er en som passer perfekt til å ha alle disse mini-feriene som jeg har gjennom året, men jeg TRENGER egentlig ikke 5 uker i strekk, har jeg kjent i år. Jeg liker litt av hvert. Av og til er en helg for lite, men da avspaserer jeg en dag ekstra innimellom, og så er jeg “oppe og går igjen” 🙂
I dag var en god dag. Litt myk start som det ofte er. Litt som første skoledag. Bli litt kjent igjen. “Spisse blyantene mine”. Tegne litt. Og så ha friminutt… Hverdagen kommer til å rulle av gårde som i full fart, fort nok. Det å få litt oversikt og pusle med småting i dag var gull verdt.
Jeg gleder meg til denne høsten som ligger foran meg jeg!
Har du hatt en bra dag?
Og her er jeg i gang igjen…. Ha-ha… (3. gang denne helgen…)
Utifriluft-Margrethe har utfordring hver helg, og av sorten JEG liker: Foto-utfordring. Alltid litt spennende å se hva vi skal finne på DENNE helgen 🙂
Og denne helgen er det INSEKT som er temaet.
Jeg tok jo masse bilder av et par humler her om dagen HER,
Og….jeg tok jo en tøysevariant i går… Den kan du se HER.
Og så tok jeg en tøysevariant HER også 😀
Men jeg måtte jo ha en “ekte” variant også. SÅ… her er dagens fangst uten juks….annet enn at bildene er tatt i 2016, fordi i dag regnet det når jeg var ute. Og alle humler hadde gjemt seg:
