Etter å ha vært veldig flinkis i dag tidlig, les HER, fant jeg ut det var på tid med litt KOS. Eller det skulle jeg gjort uansett, men tiden var i alle fall inne, etter 4 timer i full fres i leiligheten..
Skulle møte søsters, nevøer, nevøkjæreste og nevø-onkel..om du skjønner.. Lunsj på Posthuset 😀 Det betyr der det gamle posthuset på Tøyen lå “før i tida”. Det er jo ikke posthus der NÅ så klart…
Fint interiør…Ser ut som hjemme hos noen…
Kjempegod pizza til lunsj! Jeg og søsters delte en sånn sterk en. Jeg plukket av alle chilliene på min del 😀 Blir sterkt nok bare at de har ligget der…Dytter dem ikke i gapet i tillegg 😮
En veldig hyggelig søndags ettermiddag <3
Siden pizzaen ble til lunsj, blir det rundstykker og egg til middag.. 😉
Det er IKKE sangtrening jeg har holdt på med, selv om “mikrofonen” kanskje kunne tilsi det.. Nei…det er rett og slett den slappe, signe, sacco-sekk-kroppen som har fått “kjørt seg litt”. JEG trenger vel ikke noe Sats, eller Fresh Fitness!! Her holder det i massevis med å vaske et rom, så er jeg i gang med muskelbygging…
For når man ikke klarer EN armheving en gang….
…så skal jeg love deg at å vaske soverommet før kl 9 om mårran regnes som trening.. Og JEPP, jeg er omtrent så skjelven i armene som på tegningen her… Gruer meg maks til i morgen tidlig.. Klarer vel ikke å kneppe knappene i buksen en gang…
Ikke SÅ sikker på om det blir mer enn dette ene rommet som blir vasket…
Men bedre med et rent rom enn ingen, er det ikke? Og bedre med LITT trening enn ingenting, er det ikke?
(hvis du lurer så har jeg lagt innlegget i kategorien “trening” på siden til blogg.no….Tenker fitness-folket blir glad når de ser dette :-D)
Du har vel hørt eventyret om “Keiserens nye klær”? Om de to svindlerne som fikk folk til å vise hvilke “dårer” de var, ved å innbille dem at keiseren hadde på seg nye fine klær. Og så TRODDE de på det. Og keiseren også. Siden de hadde fått beskjed om at bare de “dumme og inkompetente” ikke kunne se disse nye klærne som de hadde vevet til keiseren, så var det jo en selvfølge at de gjorde alt de kunne for å faktisk SE disse klærne… Og til slutt GJORDE DE DET…
Er det sånn at enkelte kunstnere driver på med denne formen for “svindel” eller er det sånn at alle som holder på med kunst gjør det i fullt alvor, og er seriøse med tanke på å formidle noe som kommer innenfra. At kunst er en form for kommunikasjon, og at det BLIR kommunikasjon og mening uansett om en kunstner har ment det eller ei, kan vi kanskje være enige om. Det spiller derfor kanskje ikke så stor rolle om tanken bak er ment å formidle noe som helst?
I dag gikk jeg forbi en statue som het: “Den indre tyggis”. De fikk meg til å tenke på akkurat dette… Hva er DET for noe liksom?? En indre tyggis… Er det bare “fjas”, en tittel satt fordi NOE må man jo kalle det.. Eller ligger det noe “dypere” bak? Eller altså overhode ikke i det hele tatt. Er dette “keiserens nye tyggis”? Altså et forsøk på å få oss til å tro at det er noen dype tanker og mening bak, fordi dette er en kunstner som allerede har fått en mulighet til å være i det offentlige rom? Er dette en lurendreier, som har overbevist folket. Og derfor i etterkant kan gjøre akkurat hva han vil, og folk “svelger det rått”? Hele tyggisen…
Skulle jeg ikke være stolt av det? Skulle jeg skjemmes over at man kan se at jeg har levet? Skulle jeg på noen som helst måte forsøke å “hviske det bort”?
Linjene i ansiktet viser spor av levd liv. Linjene i ansiktet viser at jeg har ledd mye, og kanskje vært litt lei meg i ny og ne.. Linjene i ansiktet viser at jeg mammas datter. Det er jeg stolt av. Hun var en fantastisk flott dame. og det ønsker jeg også å bli.. Linjene i ansiktet gir meg særpreg. Linjene i ansiktet skjuler ikke glimtet i øyet.
Linjene i ansiktet viser veien jeg har gått, og jeg har ingen planer om å hviske bort så mye som en blyantstrek av den…
Det er jo spor av levd liv <3
Jeg gjør ikke OFTE som Solliv, og tenker MYE, lenge av gangen… Men når jeg blogger, enten hjemme eller på kafe, så kan det komme opp en del tanker..
Jeg er ikke av den lettrørte typen.. Skal en del til før jeg kjenner på klump i halsen og tårer i øynene. Jeg kan like ting, situasjoner kan gjøre meg veldig glad, jeg er ikke FØLSESLØS liksom… Men det å bli sånn skikkelig, skikkelig rørt, at man føler noe treffer en “streng” inni deg… det skjer bare nesten aldri..
Men mannen på bildet har helt klart rørt noe i meg, mer enn en gang. Det er bare å spille musikken hans det, igjen og igjen…
Første gang jeg hørte musikken hans var det noe som bare smeltet i meg, det var på konserten på bildene her. for 7 år siden. Når det kommer en fyr ut på scenen som ser ut som en hardbarket “råtass”, røff, tøff, diger, skummel….og så setter han seg ned og spiller de såreste melodier, med den vakreste, ærligste og mest følsomme stemmen, da må man bare bli rørt… Tekster som betyr noe, og en karisma som mange vil misunne han… Jeg ble blodfan umiddelbart, spilte musikken hans på repeat hver dag i flere måneder. Lette opp konserter, som han ga veldig få av..
Nå er det for sent å lete opp flere. Jeg har en aldri så liten sorg denne uken. En av Norges beste låtskrivere og sangere døde tirsdag 22. mars.
Tommy Tokyo. Verden vli bli litt fattigere uten han
Surret rundt alene i dag. Ikke noe problem det. Synes det er litt deilig faktisk. Kanskje fordi det er så hektisk i hverdagen… Hvis jeg kan “slippe” å være så veldig sosial, så vil jeg helst det. Da mener jeg ikke treff med en venninne eller to altså, eller surre rundt mer Hr Frodith. Det er bare avslappende og godt. Men sånn full fart med MAAAAASSSSSE folk, det synes jeg er deilig å slippe. Og jeg KAN jo slippe, fordi det er JEG som bestemmer hvordan jeg selv vil ha det.
Å ta bilder av seg selv alene er ingen enkel sak… Man skal liksom forte seg så veldig, for det ser jo unektelig litt merksnodig ut å stå sånn å posere helt alene. I tillegg er det veldig kaldt i dag, pent men kaldt….Så da er det best å få det unnagjort, hvis jeg VIL ha bilder. Blir en del rart av det. Uklare bilder, bilder uten fiksing på klær, eller sjekk på at rynker og bilringer henger på riktig plass. (dvs helst skjult)….
Man rekker knapt å slenge seg ned der bildet skulle skje, før selvutløseren er FERDIG….
Men det blir litt moro av sånne bilder da… Litt på snei… Og alene..
Jeg har det egentlig ganske så bra nå om dagen. Våren er MIN tid. Jeg er født på våren, og det kjennes inni meg. Det er som jeg våkner da. Ikke det at jeg har det så veldig kjipt resten av året. Jeg er flink til å kose meg uansett jeg. Men våren kjenner jeg er MIN tid. Ikke sommeren. VÅREN!
Det var kanskje ingen overraskelse? At ikke morgenfugler vokser på trær… Fugler vokser ikke på trær sånn generelt liksom…verken morgenfugler eller andre fugler..
Vel…det er i alle fall ikke mange av oss da.. av MITT kaliber i alle fall. Føler meg faktisk VELDIG ensom og muligens LITT rar… når jeg står opp i 4-tida.. I dag sov jeg helt til 5 så skal ikke klage. Er helg og greier så jeg latet meg litt 😀
Viktig å komme seg opp å få mye ut av dagen. Og DAGEN får jeg en del ut av…det skjønner du nok.. Mens kvelden…vel..det er et annet kapitel. Kan ikke skryte på meg å være noen partyløve akkurat! Sjelden jeg sitter og dingler på en bar til langt på natt, for å si det sånn.
Men jeg KAN dingle altså, med de rette folka… Setter imidlertid mer pris på av å dingle i et tre i otta…Som skikkelig morgenfugler bør… 😉
Ønsker deg en fin lørdag. Jeg skal ut å farte litt, gå på kafe og tenke lure tanker…
I dag burde jeg.. Jeg burde farget håret… og mens jeg ventet på at det tok farge så burde jeg ha vasket et par gulv. Jeg burde brettet sammen de tørre klærne på tørkestativet fra i går.. og så burde jeg hengt opp det i maskinen.. Jeg burde funnet fram støvsugeren og tatt en runde i alle rommene, før jeg vasket over etterpå.. Jeg burde ha tatt på meg joggesko, og gått en lang tur…Endelig få begynt på den treninga jeg har snakket så mye om… Eller jeg burde gått ned på Sats, som også er et gjentakende tema, og meldt meg inn…
I dag burde jeg IKKE ha spist sjokolade, for lørdag var i går, og søndag og mandag og tirsdag er IKKE lørdag…. Jeg burde ha spist litt grønnsaker og frukt, for å føle at kroppen ble litt sunnere…
I dag burde jeg… Men det har jeg IKKE gjort..
Jeg har derimot vært på kafe, med Karidansen.. Jeg har skiftet på senga og byttet en duk.. Jeg har laget middag…på min måte… Jeg har vasket opp, og vasket klær…selv om jeg ikke akkurat har brukt vaskebrett…
“Jeg ser jo at det er begrenset hvor lenge jeg kan leve opp til en image som «ung rampejente», men siden nye kvinneidealer stadig dukker opp, så blir det kanskje plass til gamle rampejenter også” (Sitat: Kristin Halvorsen)
To fine sitater som jeg tenkte passet til meg og mitt syn på klær. Elsker å SI noe med klær. Vet vel ikke helt HVA jeg vil si.. Men jeg mener at klær er kommunikasjon. Det sier ofte noe om HVEM eller HVA du er. Joda, det er bare ytre staffasje, og det er INNI vi ER, sånn egentlig. Men det er ikke til å komme bort i fra at det ytre er det første folk møter på, sånn før man får vist innsiden. Så sant ikke de du møter på er blinde da.
Klær YTRER noe, selv når man ikke tenker på det liksom.. De kan si at du er relaxed, at du er sporty, at du er leken, at du IKKE vil skille deg ut eller at du VIL skille deg ut. De kan si noe om hvilken politisk side du vil gi inntrykk av å tilhøre eller noe om alder… De kan si noe om hvor mye penger du har, eller om hvor mye penger du vil gi INNTRYKK av å ha..
Klær er ikke bare klær.. I så tilfelle ville vi alle muligens valgt HELT de samme plaggene, og motebransjen hadde ikke funnes. Det ville kun vært fabrikker som laget en type plagg, plagg som overhode ikke kommuniserte noe som helst..
Jeg er nok en “rampejente”, en snill en.. Litt smårufsete og rar. Litt annerledes… Og det kommer jeg nok til å være til jeg entrer “gamle-hjemmet”, som “rampe-jente” der… En “rampe-jente” med kommunikasjonsbehov…
Selv om man har vært over middels høy hele livet…og i mange sammenhenger har vært den høyeste…Både når man var 5 år….Og når man er 55 år….
….så er det jo mange ganger her i livet at man kan komme opp i situasjoner eller komme ut for folk som gjør at man kan føle seg bitteliten…Ting føles nærmest uoverkommelig og folk føles kjepphøye og på størrelse med Goliat, der man trasker rundt i mini-størrelse med verdens minste selvtillit.. Stemmen fra “der oppe” er øvedøvende, ekle og man får ikke lyst å ta tak i seg selv en gang.. Men det kommer man som kjent ingen vei med.…
Så man tar som regel tak i seg selv, rister skikkelig hardt, sier noen sannhetens ord i sine egne ører, og puffer seg opp til “riktig” størrelse igjen…Det GÅR, hvis man går inn for det..
.
Og da kan de stå der med de ekle stemmene sine, og de umulige oppgavene.. For da skal jeg bare smile og le… Jeg hører nemlig ikke hva de sier lenger… De “musestemmene” de NÅ har fått kan jeg lett overhøre…
