Jeg er kanskje ikke så sterk i armene…. Eller det er ikke bare kanskje en gang… Jeg ER ikke sterk i armene!! Punktum. Jeg har kanskje ikke så mye styrke i beina heller…
Men for meg er ikke det viktigste å være sterk i armene eller beina, selv om det kan være nyttig det også… For meg er det viktigst å være sterk i hodet. Mentalt kan jeg løfte de tyngste vektene i verden nesten.. De mentale vektene…
Etter tre flotte, innholdsrike og travle dager på tur med jobben er jeg tilbake i byen. Og i morgen venter date med Miss Nam-nam eller Minmatgaleverden da! Vi har ikke lagt NOEN planer, bortsett fra å spise så klart. Og det er ganske deilig. Både å spise, og ikke ha planlagt så mye. Mulig Kjersti har noe “på lur,” men ikke som JEG vet i alle fall. Bortsett fra shopping da.. Koselig blir det uansett, og jeg gleder meg veldig!!
….kan bli ganske så trangt.. Spesielt om man bare har en bitteliten kabin-koffert å “breie seg i”. Det er jo ikke det at jeg bor i den fast! Leiligheten er faktisk bittelitt større, og heldigvis for det 😀
Men nå har det nettopp vært ferie, med tre forskjellige mini-turer, som krever stadig pakking, utpakking og ompakking til nye turer. Og når ferien var over, så var det jammen meg pakking til jobb-tur.
Hadde en lang fin arbeidsdag, med mye spennende innhold. Så var det innsjekking på rom. Etter å ha “pakket meg ut av kofferten” i dag, ,var det rett ut på tur.
Vi traff på en “fyr” som lå og latet seg. Så ganske deilig ut egentlig. Jeg kom til å tenke på….
…senga jeg hadde på hotellrommet..Men den fikk vente. Mye å gjøre først:
-En tur på “Walk of Fame”… Ikke akkurat Hollywood…. Ikke akkurat Marylin Monroe… Men likevel…
Og som vanlig fant jeg litt “street-art” på stedet jeg befinner meg.
Du fikk kanskje med deg jeg var på shopping? IGJEN! Skulle tro jeg ikke drev med annet?
Men saken er den at jeg kanskje er ofte på shopping, men jeg KJØPER ingenting. Ikke alltid man finner noe…og så går jeg lei…og går hjem igjen.
På lørdag var jeg i Kolbotn, i en butikk med mye salg. En butikk som ikke er kjedebutikk. Det betyr at de har en del som er litt fargerikt og spesielt, og ikke det samme som i “ALLE” de andre butikkene.
Jeg manglet jo noen kjoler som du vet…(ha-ha…kjolemangel? Jeg?) På “Sjarm og sjel” fant jeg en kjole som får luftet seg bittelitt før sommeren er helt over i alle fall. Og på søndag var det klart for photo-shoot.
Som vanlig er det veldig moro når jeg drar på photo-shoot med Karidansen. Mye latter underveis. Det er jo det som er poenget med disse seansene. Ha det gøy! Får vi noen fine bilder i tillegg er det en bonus, for å si det sånn.
Likte både snittet og fargene i kjolen. Farger gjør meg glad!
Vet ikke helt hva det er som skjer, som får meg til å sprute ut i latter…Tror det er all poseringen: armene på “riktig” plass, inn med magen, opp med brystet, passe på den bilringen på høyre siden, blikket den veien, luggen må samles. Instruksjonene “hagler” vanligvis. 😀 Da blir jeg med ett veldig klar over hva vi holder på med, og blir fryktelig lattermild! Moro med klær, på så mange måter!
Joda… selvfølgelig er målet å snakke sant i de fleste situasjoner. Verden blir litt bedre om folk for det meste holder seg til sannheten. MEN… i noen tilfeller burde man ha lært seg noen små løgner i det minste. Å KLARE å slippe dem opp strupen, og ut gjennom leppene. Det er ikke SÅ himla farlig liksom! Hvem er det som skulle straffe meg, når bare JEG vet sannheten? Ikke vet jeg, men jeg bare klarer ikke juge!!
Her en dag fikk jeg angre bittert på det. Lønner seg ikke være ærlig var liksom verdens beskjed til meg da..
Hadde kjørt t-bane fra jobb. Skulle gå av på Jernbanetorget stasjon. Og i det jeg går av så kom jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe billett. Jeg tar banen hver dag, og jeg glemmer nesten ALDRI å kjøpe billett. En lovlydig samfunnsborger.
Jeg tenkte det var LURT å kjøpe billett før jeg forlot stasjonen, da haadde jeg i alle fall KJØPT billett, og det kunne jo være det ble kontroll. Så jeg kjøpte. Og gudskjelov for det, tenkte jeg. For hvem var det ikke som sto på toppen av rulletrappen ved utgangen, inn mot Oslo City der? Joda….en flokk utskremte, munnbindkledde kontrollører som “fanget” oss inn i en “innhegning”…
“Gudskjelov har i alle fall JEG billett”, tenkte jeg og var på vei bort til en av de “blå” med min billett klar på mobilen.
Skulle jeg ALDRI ha gjort!! Jeg skulle gjort som de andre voksne guttungene jeg har sett tidligere: – Tatt beina fatt, og hoppet over gelender og stukket ned igjen i undergrunnen og gjemt meg! Eller lært meg å lyve da… For du må ikke TRO at jeg slapp ut og gjennom “slakternes” utgang!!
“Denne billetten er nettopp kjøpt ser jeg! HVOR ble den kjøpt??!”
Kunne jeg ikke bare klemt ut et lite “pip” med: “Stortinget”… En stasjon før…Så hadde det ikke vært det minste rart at den var nettopp kjøpt liksom… Neida… siden jeg skjønte hva han spurte om, og forsto logikken, og VISSTE at hvis jeg svarte Stortinget så var det REN løgn. Og det klarer jeg bare ikke!!
Stotret så klart fram den rette stasjonen hvor jeg hadde gått på, som var LANGT oppe i lia, og som enhver skjønte burde da vært kjøpt MYE før.
Siden jeg hadde begynt med all ærligheten, så fortsatt jeg da jeg ble jaget bort til “overkontrolløren”. Jeg forklarte at jeg hadde glemt det, som var HELT sant. Og forklarte at jeg derfor synes det var lurt å kjøpe billetten når jeg kom på det. Så HADDE jeg i alle fall betalt. Hjalp ikke det spøtt å være ærlig.
“Man skal jo EGENTLIG kjøpe billettene FØR man går på, så da FÅR du en bot”.
Han var ikke interessert i å høre at jeg kjøpte billett hver eneste dag hele året. Ikke interessert i å se bevisene på mobilen min heller. Han var bare interessert i forklare at man skal kjøpe billetten FØR man går på!! Så det så! Jeg gadd ikke diskutere, betalte 950,- på stedet!!!
Og det fordi jeg ikke klarte å si “Stortinget”, med en litt grøtet stemme. SÅ dårlig på å juge liksom!!
Da var jeg på reisefot igjen… Har ikke ferie! Nei da! Her er det jobb som teller. Men av og til er jeg så heldig å få gjøre den på samlinger hvor man reiser bort. Ikke ofte. Og nå er det vel over 2 år siden tror jeg.
Tenk om jeg hadde barbert hodet helt, eller klippet meg “pigg-sveis”, som jeg hadde lyst til da jeg var i 30-årene, da hadde jeg antagelig sett sånn ut… Kanskje like greit jeg beholdt håret? 😀
Tenk om jeg hadde levd livet i en animasjonsfilm, og ble jaget av “løvenes konge” eller noe annet skummelt…Da hadde jeg antagelig sett sånn ut 🙂
Da er det lørdag og jeg prøver meg på en ny tolkning av foto-oppdrag. Jeg spurte for noen helger siden om å få foto-oppdrag jeg kunne gjennomføre. Og jeg har fått mange, og gjennomført en del. Men det gjenstår også mange.
Jeg tolker i vei sånn som jeg selv synes passer, det er jo tross alt min blogg… OG det er utrolig moro å tenke gjennom hvordan jeg skal gjøre det.
Grunerløkkas lokale katt. Den rusler omkring på Løkka, som en ekte løkkaboer. Laid-back, KUL og spesiell…Rusler inn i butikkene når den får lyst, hilser på folk….hvis den gidder… Og jeg tror jammen meg den kjører trikken litt innimellom også… 😉
Her er resten av fotooppdragene som jeg har fått :
Hørtes det kjedelig ut? Tidligere ville jeg sagt det. Vanlig = kjedelig! Ferdig snakka. Folk som var vanlige, skikkelig kjedelige folk. Da jeg var yngre tenkte jeg litt sånn. Man skulle være “spesiell”. Gjerne litt “rar”.
Nå tenker jeg annerledes. Og kom egentlig til den konklusjonen for veldig mange år siden: -Folk som er “spesielle” eller “rare” bare for å være det, altså folk som FORSTILLER seg, gjør seg annerledes enn de er INNI seg, bare for å VÆRE noe, det synes ikke JEG er så “stas”. Jeg liker folk som er seg selv, uansett om det er spik spenna gæærn eller deilig vanlig.
Hvis jeg tenker på at dagene er nesten som vanlige tenker jeg i ALLE FALL annerledes nå…etter 1, 5 år innadørs. Jeg elsker at ting er nesten som “vanlig”, hva nå det er. Fordi verden har vært alt annet enn vanlig for de fleste. Nå kjennes det i alle fall for meg som den er nesten som vanlig. Jeg tar t-banen til jobb. Noen ganger til og med uten munnbind. Jeg møter folk på jobben, fysisk. Så mange som 10-15 stykker på en dag. Jeg er ute og lufter meg, kjenner sola. Det kan gå nesten en hel dag uten at jeg tenker på corona. Altså nesten som vanlig. Det som var vanlig FØR i alle fall.