I dag er en overskyet dag. Ja…ikke på “innsida”, men ute der i verden. I byen..
Men er det ikke litt sånn da, at når det “skyer til litt” på innsida…i hjernen.. så har vi lett for å tro at det er sånn det er ALLTID? Eller vi tror at det skal forbli sånn for alltid.. EN litt mørk og “overskyet” dag har overtatt hjernen, og vi tror med en gang at det blir “tordenvær” og at det ALDRI kommer til å bli bra igjen!
Men det er jo ikke sånn! Det BLIR bra igjen… Det finnes alltid blå himmel! Man må bare lete litt mer noen ganger..
Har du lett for å finne igjen den blå himmelen og solen på baksiden, etter litt grå dager?
Og en skikkelig rar “boble”. Fin og gul.. Men titter du inn vinduet så ser man noe fantastisk morsomt:
En haug med andre små “bobler”, også de gule Flesteparten i alle fall. Og en liten campingvogn til og med
Fikk skiftet til kjole underveis. Det var skikkelig deilig. Håret klistret seg og det var SKIKKELIG varmt, før torden og regn satte i gang. Kjole må man ALLTID ha i sekken, hvis den ikke er på når man går ut…
I krysningen mellom sol, regn, torden og alskens vær dukker det av og til en regnbue opp, som jeg snakket om tidligere i dag. Siden den ikke ville vise seg i dag, fikk vi hamle opp selv. Så når man har med verdens fineste paraply, så ordner man opp selv. Det BLE altså regnbue! Min regnbue!
Med kjole og paraply i en vanndam skaper man de fineste bilder
Det er spådd regn i bøtter og spann…sånn litt utpå dagen. Jeg og Mammaen til Lille Supermann STARTER jo ikke utpå dagen.. Vi starter kl 9. Men vi skal jakte stolper, og da kan det godt BLI utpå dagen etter hvert. Og utpå dagen er det meldt BØTTER OG SPANN…
Så da tar man paraply. En stor og god en med masse farger.
Så kan man titte på livet i sølepyttene, før man rusler videre.. Til neste stolpe. Man lar seg ikke stoppe av litt vann!
Og kanskje kommer regnbuen også?! Når sol møter regn så dukker den jo ofte opp… Og hvis IKKE, så har jeg med egen
Vet du likheten mellom “sofagrising” og “gateslasking”?
Her er et til:
Vet du forskjellen?
Likheten: Sakte tempo og maks lathansfakter
Forskjellen:
Ikke stort
Vel… som du skjønner er det ikke mye futt i dette kadaveret om dagen.. Er ikke syk lenger, men henger litt i.. Så jeg sover utrolig mye, rusler litt rundt med Hr Frodith og er ellers ikke så innmari pigg. MEN…det skal jeg bli snart, for nå står en ny tur for døren om et par dager. Fredag drar jeg på mini-ferie med Karidansen, til Larvik GJETT om jeg gleder meg da! Så, nå er det bare snart å få pakket en stor koffert, og to bittesmå. Og så sette seg å vente på fredagen.
Dette blir bra!
Skal forresten på en liten utflukt i morgen også, så her er det bare å følge med!
Hva er det som gjør at vi, når vi har levd såpass lenge som vi har, fremdeles tror at vi må være “flink pike”? Hva er det som gjør at godt voksne jenter tror at de må stille opp til en helvetes mange USAGTE forventninger??
For det er mye som ligger der ute nemlig…ute i verden…masse usagte ord…masse regler og normer….Som slett ikke er skrevet ned…men som allikevel gjør at mange flotte jenter tror at de MÅ følge dem… Det finnes ingen POLITI som lurer bak hjørnene, så fort du bryter disse usagte reglene…Men det er mulig at det “usynlige politiet” er like så mye “fangende” som et synlig ville vært…
Når verden, eller muligens ditt eget hode, lager en masse rare forventninger til deg….så gjelder det å kjempe litt i mot. Fjerne den lenken med kule på, som er låst fast i foten din…slik at det blir lettere å gå videre…
For det er jo vi selv som bestemmer hvordan vi skal leve.. og ikke disse “usynlige folkene” med alle reglene sine… Så da er det på tide å “gi dem en på tygga”, alle som en, med et rungende NEI til det du ikke vil være med på…
Så kan de bare sitte der, med skjegget fullt av postkasser og alle forventningene sine…MEG får de hvert fall ikke!
Jeg er flink nok i massevis så det holder!!
Følger du andres usagte forventninger innimellom?
(Siden jeg skrev om dette temaet første gangen er jeg blitt bittelitt “flinkere”. Ha-ha… Jeg gir LITT mer f… i alle fall)
Jeg har tegnet MYE på blogg. Noen ganger for å illustrere innleggene mine. Andre ganger kom tegningene først, og satte i gang tankeprosess og et blogginnlegg. Jeg har tegnet på oppfordring. Jeg har tegnet til “sitater”, skrevet av mine bloggvenner. Noen ganger har jeg tegnet andre bloggere.. Og har en ganske stor samling av bloggfolk faktisk.
De siste årene har jeg også tegnet i jobben. Jeg har tegnet mange av kollegene mine. Tegnet et helt julebord da vi hadde digitalt julebord i hjemmekontor-tidene.
Jeg LIKTE å tegne som barn. Jeg lærte meg litt om tegning og oljemaling som 20-åring. Jeg tok forming som fag på lærerhøyskolen. Så skjedde det liksom ikke noe mer… før jeg plutselig begynte å tegne igjen da jeg fikk blogg. Ustøe skritt i begynnelsen. Vanskelig å tegne med mus og digitalt. Etter hvert begynte jeg å beherske teknikken. Prøvde ut ulike “pensler”. Og jeg har virkelig hatt STOR glede av å tegne digitalt. Lært mye
Synes du det høres fantastisk ut? Å bli båret gjennom livet?
At noen kaster deg over skulderen, enten det være seg et troll eller mannen du er gift med? Eller en som er begge deler? At noen kaster deg over skulderen, og labber av gårde, og du slipper å gå et skritt. Høres det greit ut? Behagelig? Kanskje det å henge sånn ikke er noe å trakte etter, og framkomstmiddelet gjør “ferden” litt slitsom.
Enn hva hvis du ble båret på bærestol da? En slags innretning hvor du sitter flott å behagelig på en stol, som bæres av flere bærere? Hadde det vært noe? Noen kunne kanskje løpe foran med store vifter, og gjøre luften behagelig for deg på varme dager?
Å bli båret gjennom livet, enten i bokstavelig ELLER i overført betydning er ikke noe å trakte etter spør du meg! Jeg er glad jeg kan bevege meg. Jeg er også glad jeg kan yte noe, både fysisk eller mentalt. Jeg ville ikke valgt å få “alt på et gullfat” eller “bli båret gjennom livet” uten det minst motstand. For ingenting gir meg så mye som hvis jeg har MÅTTET yte litt i forkant.
Jeg liker å være med å bidra. Jeg liker å være en som har skapt noe. Jeg liker å være med å “bære” for å si det på den måten.
Så…nei takk til å bli “båret gjennom livet”. Om det er på “gullstol” eller over skulderen på et troll…
Flesteparten i alle fall. Og en liten campingvogn til og med 
