Ja…da er EN uke gjennomført med kjoler. Og i dag er en av de store favorittene som har fått luftet seg igjen.Dette er jo alle kjoler jeg har fra før, og som jeg har vist før. Kan ikke kjøpe nye hver dag for å ha catwalk liksom…
Jeg har hatt en strålende dag på jobb, og det er så deilig å gå rundt å føle seg litt jentete og fin, midt i en travel hverdag. Jeg prøvde å få litt mer styr på armene mine i dag, slå et lite slag for flamencoen. Så her er resultatet over kjoledag 7 🙂
De andre 6 kjolene jeg har brukt siden forrige fredag, finner du HER
Ja, da er nok en dag med kjole gjennomført. Jeg har fremdeles en del dager igjen, og det er STOR mulighet for at jeg må kjøpe meg en ny kjole også. Ikke at jeg “trenger” det akkurat, skapet mitt buler liksom av kjoler, MEN jeg burde jo kunne bidra med noen du ikke har sett før. (Enhver unnskyldning for å få shoppet ny kjole, er en GOD unnskyldning… 😀 )
Hvis det er noen som lurer på om jeg har brukket begge armene, så har jeg ikke det….Jeg bare slår et slag for hypermobile ledd. Jeg har det, men visste ikke at det kunne se SÅ rart ut. Sjelden jeg står sånn med armene. Det er IKKE vondt, leddene er bare mobile og går alle veier. Det bare SER litt rart ut. Men det tenkte jeg var greit å vise fram: SÅNN ser jeg også ut innimellom 😉
Her er kjoler fra foregående dager siden jeg startet på fredag:
Det har kommet mange nye begreper i det norske vokabularet den siste tiden. De er så klart knyttet til corona, og corona-skam er et av dem, coronapoliti er et annet. Skammen handler om å være så flau over å ha “pådratt” seg corona, at man ikke informerer andre om det. Dette fører jo til man ikke får sporet folk, og det kan bli skumle tilstander i kjølevannet av en slik skam. Så skamme oss skal vi altså ikke..
Men hva med “munnbind-press”, er det et begrep vi vil se?
Vil det bli sånn at vi føler et mentalt press om å gå med munnbind? Fordi det her i hovedstaden er anbefalt, og fordi “alle andre” gjør det? Det er som med “drikkepress” i ungdomsårene. Det var ingen som stod og helte øl ned gjennom halsen på en, men man kunne likevel føle et mentalt press pga at alle andre drakk og det var en stilletiende forventning om at man SKULLE…I alle fall var det det man innbilte seg.
I går dro jeg på jobb, og det var plutselig mengder av folk med munnbind på trikker hvor INGEN hadde det forrige fredag. Jeg tittet på de rundt meg og tenkte…”ja…der er alle DE…. De med munnbindene”. Det var liksom DE og oss andre med en gang. Rart hvor rask man er med å identifisere seg med andre. Sette seg i en gruppe..
I dag dro jeg til jobb MED munnbind. Plutselig var jeg en av “munnbind-folket”… Ikke sånn at vi satt samlet og hadde like t-skjorter med trykk og sånt. Neida…vi satt pent hver for oss, som seg hør og bør. Og prøvde å se ut som vi aldri hadde gjort noe annet enn å fly rundt med bind over nese og munn. Vi tittet så vidt på hverandre, men jeg kjente at jeg plutselig var blitt en av DEM.
Munnbind-identitet og munnbind-press, er det begreper som blir nye i vokabularet vårt?
Jeg stiller spørsmålet med et LITE smil om munnen, men jeg mener det litt også……. 😉
Hei og hopp. Nå er det onsdag snart, dagene raser avgårde. Mye å gjøre på jobb, og ikke stort til energi på kvelden. Men jeg fortsetter min lille kjole-utfordring i alle fall:
Bestemte meg på fredag at jeg skulle bli med på noen som Nina Sprell Levende hadde startet for seg selv. En liten Kjole-utfordring. Gå med kjole hver dag i en uke. Jeg har så mye kjoler, og elsker å bruke dem, så jeg satset på to uker. 14 dager med kjole altså. Det er jo så flotte dager, sola steiker, så det er skikkelig deilig ha kjole på hver dag.
Og hvem vet….kanskje jeg fortjener en ny kjole til og med? Hva tror du? 😀
Bak maskene er du og jeg… Det er ikke sånn at vi har forandret oss akkurat. Vi er de samme bak der. Men det er ikke lett å se.. Litt skummelt er det…Litt vondt i magen får man kanskje, av at det virkelig er SÅNN verden er nå..Litt rart og surrealistisk er det hele…
Men.. Her i Coronaens hovedstad har man ikke store valget. Det er ET av TRE:
-Enten så reiser du utenom rushen, hvor det er nærmest TOMT på trikk og bane, eller du GÅR til og fra jobb ELLER man drar akkurat når det passer seg, og kjører på med munnbind, fordi det er faktisk helt umulig i rushen å holde metern!
Jeg var helt klar i går, for å prøvekjøre masken på hjemveien. På morgenen dro jeg så tidlig at det er nesten tomt for folk på MIN trikk og bane. Men jammen så jeg mange med munnbind nå! Stor forskjell siden forrige uke. På ettermiddagen hadde jeg gjort meg klar. Spritet hender, fisket opp munnbindet, tatt bare de nødvendige grepene for å få det riktig over nesen og munn/hake. Var bare innom og sjekket med noen som “kunne det” på jobben, om det satt riktig. Og SÅ fikk jeg tilbud om å sitte på med Oslopadda hjem i stedet for. Av med munnbindet, (kaste i søpla) sitte på et stykke med bil, og så en lang gåtur hjem.
Men i DAG er jeg klar for munnbind, for nå har jeg “øvd” meg litt 😉
Jada!! Jeg fortsetter min lille catwalk. Det er dag 4 i kjoleutfordringen. Og jeg satser altså på 10 dager til iført kjole. Dagens lille turkise er kjøpt for 5-6 år siden. MINST! En deilig liten “bomulls-sak”, som har akkurat de rette turkisfargene, og som er perfekt på dager da du nesten svetter vekk.
I dag perfekt altså.
Den er mønstrete foran, og er ensfarget petroleums-blå bak.
En perfekt kjole å starte en uke med! En perfekt kjole å starte en mandag med! Yeeeeaah!!!
Hele kjoleutfordringen satte jeg i gang for meg selv etter litt inspirasjon fra Nina Sprell Levende, som har kjole hver dag i en uke. Siden jeg elsker kjoler tok jeg like greit 2 uker 🙂
Jeg er på vei i fullt firsprang oppover bakkene mot Ekeberg. Litt enkel trening. Motbakke-løp kan det nesten kalles. Men jeg SVIKTER ikke utfordringen. Kjole kan man alltid ha på. Også under “motbakke-løp”. Har jeg sagt jeg skal ha kjole på 14 dager i strekk, så må jeg så klart gjennomføre! 🙂 Null problem forresten.
Nabolag…Kan man ha et nabolag midt i Oslo sentrum liksom? Upersonlige byen, med masse folk, og ingen som hilser på hverandre…
Store, skumle, farlige Oslo…Verstingen på Corona-toppen, verstingen på dop-toppen, krimtoppen…ja, you name it. Kan vel ikke være noe koselig nabolag her?
Joda.. Oslo er for meg egentlig ganske lite, og vi har små nabolag her også. Midt i Oslo, midt i MITT område finnes det en Kiwi-butikk hvor jeg hilser på de ansatte. De er hjelpsomme, de er flinke på smittevern og jeg kan gå dit i pysjen…
Joda, …Midt i Oslo, mitt Oslo…er det en frisør i underetasjen der jeg bor, hvor jeg ikke klipper meg. Men jeg skravler med hun som jobber der.
Midt i MITT Oslo er verdens koseligste restaurant, min stamrestaurant, hvor jeg og Hr Frodith får middagen vår et par ganger i uka. Og hvor vi får kjeft om vi ikke spiser opp…Akkurat som hjemme når man var barn.
Midt i Oslo, finnes verdens flinkeste betjening på nær-kafeen. Det er hyggelige og blide jenter. Og skikkelig flinke nå i Corona-perioden. De følger reglene til punkt og prikke, og minner folk om metern. Jeg koser meg ofte der alene, med en kaffe, mens jeg titter på folk som går forbi.
Klart det finnes nabolag her i Oslo. Hvor man kan føle seg trygg og hjemme. Jeg føler meg hjemme her! 🙂
Jeg kastet meg over en kjoleutfordring her i går, som Nina Sprell Levende hadde satt i gang for seg selv. Hun skulle gå i kjole hver dag, i en uke. Siden jeg har et “hav” av kjoler ville jeg også gjøre dette. Hun holder på EN uke. Jeg satser på TO uker. Siden jeg har mye over 14 kjoler. Ikke alle jeg er LIKE glad i, men nå SKAL de få “kjørt seg”.
Jeg elsker turkis, så denne måtte så klart komme ut i verden en liten tur. Den er i myk bomull, og er en kosekjole fra Desigual. 6 år gammel. Litt sliten her og der, men kan ikke kaste den 😀
Denne kjolen hadde jeg på dag 1:
Hvis du vil se hvordan jeg har tolket ordet FREMMED, i foto-utfordringen min, så finner du det HER
Bygårder Portrom Sommerluft Fabrikkpipe i solnedgang Due-kurr på asfalten
“Fremmed- skikkelig rart!”
Dette var tolkningen av ordet FREMMED, som Elise Amanda ga meg som oppgave i min lille foto-utfordring til meg selv. Leserne mine har gitt meg oppdrag, JEG er ute og gjennomfører.
Under her finner du tolkning på de oppgavene jeg har gjort tidligere:
